For at en person skal vurderes som kjæresteemne, og ikke bare venn/inne/knullekompis?
Det berømmelige IT? Og hvordan merker man det, når man absolutt liker noen andre i tillegg og fortsatt ønsker kontakt med vedkommende?!
Hva skal til for at du finner en person så alright at du går hen og forelsker deg?
Forventer du deg egentlig et svar her? Det som gjelder for meg ( den grad jeg er i stand til å sette ord på det i det hele tatt) trenger ikke virke logisk eller dekkende for noen andre.
Her tror jeg det faktisk ikke er mulig å lage noen fasit, kun enkeltmenneskers meninger.
Avslappa.
Selvsagt forventer jeg svar, og du er jo med på å gi de.. :) Det er vel hver enkelts mening jeg er ute etter. Hadde det vært en fasit på det, så hadde jeg googla det...
Hehehe
ok. De kjente 3 stadiene til menn: "ikke aktuell", "pulbar", "kjærestematriale". Stygt, men noe sant der. Det betyr ikke at det er _umulig_ å gå fra en kategori til en annen, men at det vanligvis ikke skjer. (det samme er selvsagt også sant i motsatt retning Har vi gutta først gitt inntrykk av at vi er noen dotter, skjer det sjeldent noe)
For meg ville det være lite akseptabelt å inngå i en KK hvis jeg var genuint interessert i jenta, det ville vært sølvmedaljen og hadde bare skapt problemer. Hvis man begynner å få følelser for en person man i utgangspunktet "kun" skulle ha sex med må man anten legge dette frem (med iboende fare for at det da blir helt slutt), eller trekke seg helt ut.
Hvor fikk du det ifra, de kjente 3 stadiene til menn, @Avslappa??? Har aldrig hørt sånt :-)
avslappa: Hva da når dere ikke er noen dotter, på noen tidspunkt, men faktisk reale og likandes karer som bare prøver dere frem, som vi kvinner gjør...? Du liker jenta som person og menneske og det samme gjør jenta med deg? Hva skal til for å overskygge følelsen av at det ikke kan bli noe mere?
Jeg leste her på sukker det som Preben klokt skrev: man forelsker seg "når begge føler de har gjort en god deal". Den store utfordringen er å vurdere riktig hva man er "verd"....90 % av mennene her ser ut til å ønske seg kvinner som er 10-20 år yngre, mens kvinner som er jevngamle med dem eller et par år elder evt. faller i gruppen "knullbar"...dessverre klarer vi kvinner å knytte oss til disse mennene pga utskillelsen av oxytocin, som Preben igjen forklarer...Men mennene kunne kanskje prøve å forstå at når man sender denne utilgivelige smsen, som, igjen for å sitere Preben, gjør at man synker i verdi, i mannens øyne, så er det kun biologi altså...Men jeg vet ikke om disse mennene som vil ha de unge kvinnene heller virkelig finner noen som blir forelsket i dem..!
Jo da , disse stadiene som vi blir sett på i manns øyne eksisterer ... Jeg har vært innom alle katogoriene :o))
For meg så manifesterer en mulig kjæreste seg på to måter.
a. En person som starter som en "venn", men som over tid viser seg å ha så mange gode sider/egenskaper som matcher min personlighet at det oppstår en så sterk fortrolighet at man føler at man er i stand til å dele "alt" med denne personen. Om man har en så sterk relasjon så oppstår det gjerne også spenninger som gjør at man havner i en seksuell relasjon på tross av at denne personen kanskje ikke tilfredstiller de "fysiske" krav man trodde man hadde. Dette kan enten ta livet av vennskapet eller føre til at man får seg en kjæreste.... ;-) Dette er en fremgangsmåte som som oftest tar lang tid...
b. Den umiddelbare "kjemiske" reaksjonen som oppstår om jeg finner en person utrolig attraktiv, og vice versa. Det må da være noen "absolutte" krav som blir oppfylt, ofte er man ikke i stand til å formulere disse eller de er anderledes enn man hadde tenkt seg dem på forhånd. Ofte faller disse begynnende forholdene "i fisk" etter relativt kort tid fordi de er sterkt styrt av ytre stimuli, så som inntak av alkohol, påkledning, evne/vilje til å flørte og at flørten er virkningsfull, bruk av kroppsspråk og i hvilken grad den potensielle partneren faktisk tenner deg. Flesteparten av disse virkemidlene er audiovisuelle, det er sjelden man får "tilgang" på personligheten i en slik setting. Denne situasjonen oppstår som regel i "øyeblikket", og om man er heldig så er de samme "følelsene" tilstede når dagslyset kommer, virkningen av alkoholen forsvinner og hverdagen melder seg med full tyngde... ;-)