Lurer på om jeg skal drøye'n litt...?

Dette er litt apropos til tråden "Kravene til jentene/damene".

Jeg er i midten av tredveåra, og har av diverse årsaker som jeg ikke har tenkt å komme innpå her ikke egentlig 'realisert' meg selv på samme måte som det ser ut til at de fleste andre har. Jeg har en relativt lavtlønnet jobb, og har ikke egen leilighet/hus, men leier et sted fordi det har vært både billig og praktisk for meg. Gammel bil har jeg óg.

Poenget er at jeg ikke har så mye å "by på" materielt sett. Jeg har lufta tanken for ei venninne, men hun mener det ikke er noe problem, fordi jeg har 'så mye annet' å by på. Men jeg vet ikke helt...

Kanskje litt "barnslig" å spørre om sånt når man er såpass gammel, men jeg har lyst til å lufte tanken og få feedback; er det litt turnoff å komme hjem til en kar som bor på 40 kvadrat han ikke eier (i denne aldersgruppen)? Føler meg nesten litt "George Costanza" her...

Så jeg lurer på om jeg skulle drøye hele flørte/date/samboer-opplegget til jeg har kjøpt meg noe eget og kommet et par skritt videre? Er det noe i det, eller er det bare noe jeg føler?

For min egen del - hvis det bare var mine egne tanker og behov jeg skulle lytte til, så er det ikke noe problem. Det er mest når jeg tenker på hva som forventes av en i samfunnet og muligens av kvinner at det blir et 'problem'. Så dersom jeg finner ei som kan leve med det kan jeg det også. Det vil si - hvis jeg finner ei som liker meg for den jeg er, og det 'funker', så kan vi jo slå oss sammen om å kjøpe leilighet etterhvert, og da er det ute av verden. Jeg har ryddig økonomi sånn ellers, men er altså ikke rik.

Så OK, for å oppsummere: Er jeg 'bra nok' for Sukker / dating når jeg i en alder av noenogtredve ikke eier egen leilighet engang? Eller burde jeg vente på "bedre tider"?

Er det noen andre ikke så velsituerte personer her?

-Jeg har forøvrig datet mens jeg har bodd her uten de store problemene da, men allikevel...

Neinei..herregud, hvis damene ser på deg som en "taper" pga slike ting er de ikke verdt selskapet ditt..det er vel personen man dater, ikke tingene hans/hennes?

Kjør på, er mitt råd!:D

jeg giftet meg med en "fattig" student.............. Det er det beste valget jeg har gjort hitil. Alt ordner seg om man er glad i hverandre

@TS.

Mitt ærlige svar er : Det spiller ingen rolle for meg om du eier eller leier. Om du har 200.000 eller 800.000 i årslønn. Om du bor på 200 eller 40 kvadrat. Jeg har grei økonomi selv, og får gjort det meste av det jeg har lyst til å gjøre (dvs. det er gjerne andre faktorer enn penger som stopper meg). Det er selvfølgelig komfortabelt hvis jeg kan ha den standarden jeg har nå videre. Men det er ikke noe must. Om jeg skulle slå meg sammen med en med dårlig råd, ville det ikke være så stort offer å måtte bytte ut Thailand med Tenerife. Eller rett og slett bli i parken en sommer og dra på helgeturer til Drøbak... Jeg kan strengt tatt begynne å ta med matpakke på jobben også... :-) Har i det hele tatt mange steder jeg kan kutte ned. Det viktigste er ikke hvor jeg er, hvor ofte jeg kan reise eller unne meg å spise gourmet-mat, men hvem jeg er sammen med. Felles økonomi får man vei ikke fra dag 1 uansett, og ting kan endre seg underveis for begge parter.

Ser ikke noen grunn til at du skal ha dårlig selvtillitt eller la være å date på grunn av det. Om DU selv tar din situasjon med den største selvfølge, er det større sjanse for at hun gjør det også. Lykke til!

Dating er ikke bare for de rike, tror det er nok at kvinnfolk her på sukker som er såpass jordnær at de tenker litt lenger enn bare penger.

@ Lilleulv, greit å ha dårlig råd, men Drøbak? Huff!

Jeg har fått inntrykk av at jenter ikke er så kravstore. Hvis de er ute etter materielle ting, så skriver de det i profilen sin. Krever de at du er generøs, har veldig god økonomi osv.. så står det i profilen til de jentene. Noen ganger så er det kamuflert, og hvis du leser mellom linjene så ser du hva de egentlig er ute etter.

Det er viktig å si hva man vil ha i profilen, for ellers så blir den ganske så misvisende. Det å skrive at man ikke har noen krav, men i virkeligheten har høye krav..ja.. da kommer de borti mye feil mannfolk.

Det er da heldigvis noen jenter her som ikke ser etter materielle ting:-) Langt de fleste av dem som "eier" leilighet overser det faktum det er banken som eier, ikke de!

Jeg tror at dette ikke betyr så mye for mange jenter, så lenge du har orden på økonomien og en fast jobb (du gjerne har hatt en stund). Det sier jo mye om personen; at vedkommende er stødig og har arbeidsmoral.
Marerittet er jo typer som ikke eier noe, men likevel er ganske forgjeldet, har levd over evne og aldri klerer eller gidder å holde på en jobb.

Når det er sagt, så føler jeg likevel at jeg på mange måter ser etter en som matcher meg selv - det gjelder alt fra aktivitetsnivå, utdannelse og økonomi. Jeg ser absolutt verdien i buddhismens "Ikke eie mer enn syv ting", men det er ikke tingene som er greien, mer friheten men er redd radikalt nedgang i levestandard kan bli en tøff utfordring for forholdet etter at den første forelskelsen har lagt seg. Det betyr at jeg ikke oppsøker typer med stort avvik fra meg på nettet. men jeg vet at i det virkelgie liv; der kan alt skje!

Må ellers få korrigere Pixie litt; mange av dem som eier leilighet har tross alt endel egenkapital i denne og har de vært i markedet har egenkapital økt. Dessuten er eiendom favorisert skattemessig i forhold til penger på bok. Men nå er jo tiden kanskje inn for en rimeligere inngangsbillett på lenge? Men hun har et poeng; en fin bil og flott kåk betyr ikke nødvendigvis at man er rik, det kan like gjerne bety at man har mye lån...