Sukkerforum

Jeg har nettopp kommet tilbake på forum etter en kort pause. Derfor prøver jeg å lese meg opp litt mens jeg ser fredagskrimmen og drikker vin. Og sannelig dukker det opp flere innspill fra menn der jeg tenker " ho hoi!" det var et innspill jeg likte!
.... men tror dere ikke at han (og han andre og tredje) skriver under pseudonum så jeg har jo ingen måte å vite på om han er 20 eller 80 og om han er kjekk eller om han er en gorg!
Akk!

Ikke noe som har betydning for videre kontakt, men noe dere legger merke til med en gang som gjør at dere kikker to ganger på personen?

Min greie er tattiser, helst hel sleeves på en eller begge armene. Er det harrytypen med en rose på ene armen og harley davidson på andre har det stikk motsatt virkning.

Bare en liten utblåsning over en sak som er en "ta det el forlat det" ved å være på sukker.

Jeg kontaktes av en person som skriver at vedkommende liker profilen++, og spør om vi skal maile. Responderer positivt og det mailes litt frem og tilbake. Svarer så godt jeg kan, med seriøsitet og humor, svarer på personlige spørsm og byr på meg selv. Det er selvfølgelig en gjensidig transaksjon hvor jeg også spør om ting som jeg mener er innenfor normal dannelse å spørre om. Men det skjer gang på gang at kontakten bare fader ut, el vedkommende svarer kort på siste utfyllende mail, og sier at "nå meg jeg legge" el "nå må jeg dra", men er likevel pålogget i timesvis etterpå. Tar heller ikke kontakt senere. Jeg skjønner at det evt har dukket opp en mer fristende blomst der ute, og at dette er realiteten med nettdating.
Det fører uansett til at jeg blir mer likegyldig til andre som tar kontakt selv om jeg synes profilen er interessant, og kan dermed gå glipp av et spennende bekjentskap. Synes det er synd, men jeg orker ikke "kaste" bort så mye tid her inne.Det går på selvfølelsen løs å sitte foran en pc å kommunisere med gud og hvermann resultatløst i mange timer. Jeg lurer egentlig på hva man skal skrive for opprettholde interessen hos initiativtager, for jeg kan tillate meg å være så lite ydmyk å si at jeg generelt er relativt velformulert. Forventer ingen løsningsorienterte svar på dette, bortsett fra at jeg burde deaktivere profilen. Takk

Kan virke som dette er et vanlig spørsmål her inne, og jeg lurer på hvorfor, men slutter meg til det ;)

Hvem har man egentlig lov til å date?
Sin egen stesøster?
X-typen til veninna?
Gamle venner?
Gifte?

Hva synes DU om dette?

Har du noen gang blitt gjenkjent av ukjente/kjente, pga at du har bilde på sukker?

Det er en stund siden jeg var ute på dating markedet. Via sukker så har det blitt noen dater. En ting har jeg reagert på. Damene er raske frem med lommeboken for å betale hele eller deler av regningen. Jeg forsøker å avvise slikt tullprat, men det er ikke lett. Jeg mener at når jeg har invitert på date (kaffe, middag kino e.l..), så er det naturlig for meg å betale regningen. Det er ikke for å imponere eller noe, men det er bare naturlig for meg å gjøre. Til info. Datene har stort sett vært veldig hyggelige uten at det har blitt noe alvorligere enn 1-2 dater.

Er jeg gammeldags for å tenke slik? Bryter jeg noen uskrevne dating lover, som jeg ikke har fått med meg? Er det slik at damene tror jeg forventer gjengeldelse når jeg betaler?

Hva skjer her?

Dette synes jeg var mye enklere før. Tilbakemeldinger mottas med takk.

Sukker begynner bli kjedelig..eller er det bare meg?

Jeg ender som regel opp med damer med angst, og det er helt helt ok for meg...men lurer på om det kan være siste gang jeg noengang kommer til å bli sammen med ei med denne syken igjen.

Jeg var sammen med ei hele ifjor, og hun hadde ekstremt angst og ble selskapssyk det meste av tiden. Hun hadde ingen selvtillitt i det hele tatt for å ha nevnt det, og var svak. Det er ikke galt ment.

Ble nylig sammen med ei med angst, men hun hadde selvtillitt fullt ut så det var verdt ett forsøk fordi hun var veldig bra. Det gikk noen uker, men når den kraftige angstperioden med hyperventilering begynte igjen så trakk hun seg unna. Vi hadde ikke vært sammen lenge nok til å få sterkt nok bånd, og det merkes. Når noen har så kraftig angst, så går følelser og fornuft om hverandre, og verden blir bare "drit" og man vil bare være alene. Noen får litt paranoide tanker, og andre får mye dårlige tanker. Jeg forstår fullt ut hvorfor det er slik med de som opplever dette. Bakdelen er at de er så forskjellige når de er på det værste..Noen vil kun tenke på seg selv, mens andre krever at man er der for de. Noen føler seg bundet, og må gi slipp på motparten for enhver pris for å bli bedre selv.

Det er veldig mange jenter på sjekkeren som sliter med angst og om det er noen på forumet her, så jeg er nyskjerrig på hvordan dere taklet dette når dere var sammen med noen. Angst er mye lettere på snakke om nå idag enn for 10 år siden, og det er snart like vanlig som å si "hei".

Jeg forstår at de med angst vil være anonyme i denne tråden om de vil skrive litt om dette, og hvordan de håndterer det. :-)

To av profilene jeg har vært inne på har poengtert at de ikke ønsker kontakt med noen som har psykiske issues. Den ene fant jeg veldig interessant helt til jeg leste dette. Seriøst! Nå er jeg så heldig at jeg ikke har noen problemer på det området, men man vet jo aldri. Hva om jeg hadde fått f.eks. angstproblemer senere, hadde han dumpet meg da? "Jeg sa det før jeg møtte deg, sånt er jeg ikke interessert i å takle"?
Herregud for en trangsynthet! Slike mennesker fortjener å være alene...

Hvor viktig er det for deg at en potensiell partner har samme politiske ståsted som deg? Hvor langt unna kan du akseptere?

Jeg har med tiden bygd opp en formening om hvor viktig politisk ståsted er for de jentene jeg møter. Jeg har av en eller annen grunn stort sett match folk fra arbeiderpartiene. Selv heller jeg mot Høyre. Min erfaring er at yngre jenter (inntil ca 25-26 år) stort sett er meget opptatt av at man er på samme side politisk. Andre jenter jeg har pratet med på rundt 40 er ikke like opptatt av dette, så lenge man ikke er totalt forskjellig.

Hvorfor er det slik? Det irriterer meg når folk er så bombastiske at de utelukker en koalisjon (hehe) mellom AP og Høyre. Selv er jeg ikke like opptatt av dettte, så lenge personen ikke tilhører ytre del av skalaen. Dessuten blir det jo mer interessante diskusjoner enn å sitte og være enige i alt hele tiden...

Jeg har forøvrig en utdannelse innen økonomi og fornemmer til tider at det nærmest gjør meg til verdens verste type menneske i øynene til de som holder med røde partier. Men det er en helt annen diskusjon.

Kjør debatt :)

Til alle dere barneentusiaster – særlig dere som ennå ikke har fått barn, men tror det er toppen av lykke. Tygg litt på dette:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2811274.ece

http://beta.telsys.no/~minerva/?p=5700

Jeg kikker gjennom hvem som er pålogget nå. Jeg leser profilen, syntes dette er en intr mann, men når jeg klikker meg inn på albumet så står han i boxer og bar overkropp!

-Hvorfor gjør dere dette gutter? jeg klarer ikke helt forstå det.

Hilsen jentene på 20år

Tv'en min sluttet plutselig å virke, men det kan ikke være billedrøret, i og med at dvd'en virker.... Lurer på om jeg må kjøpe ny....Æsj og huff..jeg som har så dårlig råd :-(

Jeg har et kristent livssyn men hvis jeg forteller dette i møte med folk er det utrolig hvor mange rare reaksjoner jeg får. Mange blir usikker og keitete, og jeg får bekreftet at tro på mange måter er et av de siste tabuene blant nordmenn. Og det er skremmende å oppleve hvor mange som "skryter" av at de er åpen og tolerante som møter meg på en forutinntatt og fordomsfull måte.
Jeg hadde for en tid siden en kjæreste som var buddist, og vi kunne snakke veldig fint sammen om tro og religiøse spørsmål selv om vi tenkte ulikt om mange ting. Men hun innrømmet at hun i møte med sine venner enten måtte unngå å fortelle at jeg var kristen, eller måtte legge forklare at jeg ikke var slik og slik selv om jeg var kristen. Både hun og jeg fikk de mest utrolige spørsmål hvis det kom fram at jeg var kristen.Eller en avvisende taushet. Når hun fortalte at hun var opptatt av buddisme ble det nesten alltid møtt med en bekreftelse på at det var spennende og reflektert......
Er det for lite å be om at jeg som er kristen kan bli møtt med ganske alminnelig åpenhet og nysgjerrighet? Hvorfor skal jeg knyttes til religiøse miljøer og meninger som er meg totalt fremmed?
Hvorfor er det så få som forteller at de har kristent livssyn her inne på Sukker? Kanskje det er fordi de har møtt så mye av fordommene og at mange har opplevd det som "turn off" uten at de har fått muligheten til å vise mer av seg selv?

Det meste han spyr ut er jo bare svada, og nå har han svart en dame at hun skal droppe alle venninnene som ikke vil gå ut på byen med henne! De kan faktisk være gode venner som oppriktig bryr seg om henne selv om de ikke er på samme stadie i livet. Det er ikke nødvendigvis så lett for alle å fly på byen støtt og stadig når de har småbarn og familie. Jeg har hvertfall full forståelse og respekt for de venninnene mine som ikke ønsker eller har muligheten til dette lenger..

Er det bare meg som reagerer på hans ekstremt dårlige svar?

Hadde det vært mulig å kjørt et prøveprosjekt? Forslaget er som følger:

Gutta setter hjerte på de jentene som er interessante. Jentene får da oppmerksomheten de ønsker (fortjener?).
Så kan jentene sende introduksjonsmelding til de gutta de liker, og droppe vedkommende om han ikke evner å svare nogenlunde ok på tilnærmelsene til jenta.

Fordeler med prosjektet:
For jentene, oppmerksomhetstrangen/ønsket om å bli sett - består (man fikk et hjerte, altså syntes vedkommende som satte det på deg at du var søt/kul nok til å satse på)

For gutta, altfor mye tid på å sende meldinger til masse damer - løst (som mann slipper du å plage deg selv og en del damer med å sende ut masse meldinger. Du kan isteden sette et hjerte på de damene du liker og vente på svar)

For jentene, stresset med altfor mange meldinger fra innpåslitne mannfolk - løst (aldri mer full innboks, isteden kan man i tur og orden gå igjennom de som har satt hjerter på profilen ens, og velge ut de man ønsker å starte opp kontakten med. du som jente risikerer ikke avvisning ettersom det er gutten som har vist interesse først)

Gutta kan fremdeles ta initiativet ved å krysse av for om man synes jenta/profilen hennes er bra, jenta kan deretter sende melding til en av de som allerede har tatt initiativ. Det vil da kanskje ikke være så skummelt å sende melding, siden den man sender melding til er den som initierte interessen i første omgang.

Hva synes dere?

Er selv mann, og har aldri forstått dette ordentlig...

Jeg kan forstå, til en viss grad at det kan være gøy å spille fotball.
Av den grunn at du får mosjon, sosialt samvær og vinnerinnstingt på en gang.
Jeg kan også forstå at det er gøy å se på ungene spille, da det gir noe mer enn bare fotballen.
(har selv mange tittekamper, der jeg ser på min egen sønn).
Og hvis jeg virkelig anstrenger meg, kan jeg se underholdningsverdien av å møte opp på en kamp, med alt livet rund.

Men det jeg ikke kan forstå, er at alt må settes på pause når det går en fotballkamp på TV'n.

Særlig gutter/ menn er sære når det gjelder fotballen.
Du kan faen meg bare prøve å ringe når det er landslagskamp, seriekamp, ccupkamp, treningskamp osv...

Mange menn vil heller bli avbrutt i hyrdestunden av en telefon, eller tilfeldig besøk, enn under fortballen.

Hvorfor er det sånn?

Hva er det som gjør at "alle" bare må se på fotball?
For hvis dere drar over dammen, til Statene, er det jo baseball og amerikansk fotball som gjelder, og ikke soccer.

Jeg lurer derfor på om det kanskje ikke er selve fotballen som er så bra...

Sett i fra et undersøkende perspektiv; hva er det som oftest går "rett hjem" hos dere damer?
Tenker på alt fra komplimenter til oppførsel og andre sysler.

Jeg drømmer om romantiske møter med menn, slik som man kanskje opplever i andre europeiske land, men meget sjeldent i Oslo. Jeg hadde blitt utrolig sjarmert om en mann f.eks kom bort til meg i parken mens jeg satt å leste, eller begynte å prate med meg i køen på matbutikken. Jeg opplever ofte at menn smiler til meg eller ser meg i øynene på gaten, men det er aldri noen som tar kontakt. Jeg synes at dette hadde vært mye mer interessant enn å bli sjekket opp på byen. Hva tror dere? Det ligger kanskje ikke i nordmenns natur..

en realistisk innstilling til livet, har jeg valgt følgende livsinnstillinger:

Det er i nedoverbakker det går nedover.

Jeg vil være tøffelhelten i mitt eget liv.

Smil til verden og du får beskjed om å gå til tannlegen.

:)

for så å ike svare når man sender melding og takker for det?

Hvordan gjør man det på første date? Hva skal man ha på seg? Skal man pynte seg? Bruke sminke? Være seg selv eller en bedre versjon av seg selv?

Noen sier at vaksiner er effektive og trygge,
andre er ikke enige,
noen sier vi bør ta vaksiner,
andre sier vi bør la være
noen sier situasjonen er veldig alvorlig,
andre sier det er hysteri.
Men alle enige om at det er ikke greit å drikke whisky gjennom munnbind.

Ref. Budstikka i dag

Jeg ser det er mange som bruker dette ordet. De sier at kjemien må være til stede. Selv bruker jeg altså ikke denne betegnelsen. Når jeg føler at det er en jeg passer sammen med, så går det mer på felles oppfatninger, ståsted i livet, ønsker for fremtiden, felles interesser m.m.

Hva legger dere i ordet kjemi?

hm.. sitter her da som ny bruker av sukker.no

Fin fint det da.. sitter her å blar og blad og blar og blar i damer...

Så til teamet som har blitt tatt opp mange ganger. alle er like nesten, teksten i profilene altså..

Leter etter noe som pirrer, ikke lett...

Så tenkte jeg for meg selv, ja jeg tenker litt i ny og ne også... Jeg skal prøve å lage en unik profil! .. Da må jo damene bare renne på!

MEN neida... det var ikke lett gitt! ... Den ble lik alle andres... så da tenkte jeg litt igjen da...

Kanskje ikke dra alle over en kam selv om profilene er like? Er alle så like hverandre her i landet tro? Eller skriver man sine profiler fra den beste dagen i sitt liv? ...1 bilde fra fjelltoppen den ene gangen man var det liksom?

Ja nei, veit ikke jeg...... Men det skal sies da, har da funnet noen som pirret litt også...

Hva pokker skal man gå ut fra da, når 90% av profilene har klin like tekster?

Jeg må si at jeg begynner å få en viss respekt for Sukker sin match-score.

Når jeg klikker meg rundt her så går jeg normal etter bilder. De som har et tiltalende bilde klikker jeg på og leser profilteksten. Dersom den gir meg gode vibber, så er som regel score 90+. Sier vibbene derimot ”not gonna happen!”, så er score under 80.

Jeg har dessverre ikke noen nevneverdig IRL statistikk å støtte meg på, men i teorien ser den ganske overbevisende ut.

;-)

Jeg har nå funnet ut at av de jeg har fått god kontakt med på sukker, og skrevet med over lengre tid, er det jeg som har tatt første kontakt med samtlige!

Og likevel går jeg og håper på at drømmemannen skal skrive til meg.. er det min type gutter som ikke "ser" meg før jeg skriver til dem, eller er det jeg som har en merkelig innstilling?

Gutt eller Mann??? HVor går grensen?? Tenker på alder....

Jeg er så glad for jeg har fått ungene mine hjem igjen etter ferien, Nå mangler jeg bare en mann og jeg har ikke gitt opp det.. Jeg er positiv på livet og lever her og nå.

"Totalt har 1514 sett din profil"

Takk for opplysningen, Sukker! Så vet jeg at 1514 damer har tenkt "ikke søren"

Hvorfor velger en nesten alltid feil?

De røde eplene henger øverst og har fått en fin fin rødfarge i solen.
Se ser saftige ut og man lengter etter å sette tennene i dem.

De grønne som har litt rødfarge, henger under.
Man vil ikke ha dem, for de røde ser så fantastisk gode ut.

Man ender opp med å plukke et rødt eple.
Man pusser og gnikker på det og ser det er blankt og fint.
Det ser så saftig godt ut.
Så tar man en liten gnafs.. mmmm... dette er eplet sitt.
Jeg viser det rundt til verden.. Se eplet jeg har fått tak i!!
Man setter tenne godt i det røde eplet... men spytter det ut med en gang.
Hva er dette?!?
Det har hengt så lenge i solen, at det har begynt å råtne innvendig.
Eple er faktisk overmodent.
DAMN IT!!! Jeg skulle tatt det som hang under!!
Man trenger bare la det ligge litte granne etter man har plukket det..
Så kommer rødfargen..

Jeg lærer aldri...

heisan alle søkende:-)

Var her for rundt 9 mnd siden og hadde det morsomt da også. Men etter kort tid presser spørsmålet seg frem igjen...... er vi gutta og våre profiler bare her "to entertain you"?
Eller er det så mange sleezebags der ute at vi som e noer¨å samle på forsvinner i mengden?

Damer? Må dere bli jaktet på? ta børsa på skuldra og ta en tur ut selv ikke aktuelt?:)

Vel, dette var kun et lite sukk med tanke på dere damer..... ting går begge veie!!!

Hvor stor aldersforskjell er greit for dere? Hva blir 'for ungt', og hva blir rett og slett 'for gammelt'?

Hva liker dere menn her inne?
At vi jenter/kvinner sminker oss og lager litt glam i hverdagen, eller mest mulig naturlig og jordnært?
Noen vil sikkert si det er nok veeeldig ulikt, men vil jo likevel gjerne høre hva mannlige sukkerbrukere foretrekker både i hverdagen og på det første møte ;-)

hva foretrekker gutter når det gjelder jenter. bertene som ikke kan gå til butikken uten om å skifte klær, sminke seg og fikse håret, de som går helt vanlig kledd, litte grann sminka eller de som ikke bryr seg om ''jenteting'' overhodet?

Har noen av dere irritert dere over hvor den fordømte @ tasten er plasert...
Umulig å skrive tilnærmet tuch med den.

Etter å ha kikket på et bredt og representativt utvalg av profiler opprettet av kvinner her på Sukker har jeg merket meg at det er mye fokus på kropp og øl blandt damene. En standard profil inneholder gjerne minst ett bilde i finkjole med utringning og ett bilde hvor man holder i en øl.

Jeg er gjennomsnittlig intressert i pupper, men det er ikke det jeg legger vekt på når jeg forsøker å finne en kjæreste! Og damene behøver ikke bevise at de kan drikke øl - det er valgfritt!

Ser at veldig mange jenter visstnok skal være online men ingenting som tyder på at alle er det. Blir man ikke automatisk utlogget hvis man ikke er aktiv? Kjipt å prøve å få kontakt med noen du tror er online så ligger de mest sannsynlig og sover :)

Jeg møtte en gutt for litt siden, ikke her inne,men i real life, vi fant fort ut at det skulle bli oss, begge ble fort forelsket.
Så etter at vi ble sammen, har vi begynnt og slite med komunikasjonen, det er ofte! pinlig stillhet så vi bare står og ser på hverandre dumt, og samtalene er veldig korte, han er langt fra kosete, noe som jeg er, han holder aldri rundt meg, gir meg lite kyss, ikke vil han ligge inntil meg om natten, ikke holde handa osv, når vi ser film i soffaen, setter han seg på den andre siden av soffaen.
Så nå tør jeg nesten ikke ta på han lenger jeg heller.
Hvis jeg prøver og gi han ett søtt blikk og smiler, for og få kontakt, ser han bare rart på meg tilbake og så ser bort, eller lager en grimase.
Han sier ikke noe søtt til meg i det hele tatt nesten. Tar ikke jeg kontakt, gjør ikke han det heller
Han viser noen ganger med kroppspråket og det han sier at han ikke er fornøyd meg meg

Han hater tatoveringer, røyk osv, og jeg er en storrøyker og har mange tattoveringer.
Jeg har barn, og han har kort lunte med barn.(men grei)

Eneste som er greit sånn sett er sexen. Og han er jo ikke en drittsekk sånn egentlig så..

Vet ikke hvordan jeg skal tolke dette her, er han ikke forelska i meg lenger etter så kort tid, eller hva er greia, noen som kan komme med noe fornuftige svar?

Trenger det virkelig! er jo glad i han..

(er her inne selvom jeg ikke er singel lenger pga forumet)

Er en kvinne på 39 år som har vært her inne i noen mnd. Jeg har høy utdannelse, tjener bra, har alt jeg trenger og har ett barn fra før, og kunne tenke meg flere. Dessverre har jeg ikke funnet et kjæreste her inne. Mitt inntrykk er at menn på min alder ønsker seg kvinner som er langt yngre enn meg. Menn som er eldre er ferdig med barn, mens menn langt yngre enn meg ikke ønsker seg barn på lenge. Jeg er rett og slett ikke like attraktiv som kjæreste lenger, særlig siden jeg ønsker meg flere barn. Jeg vurderer nå sædinseminasjon i Danmark. Har aldri trodd jeg ville komme dit, da det hele føles unaturlig og teknisk, men nå er jeg altså der likevel.

Til dere kvinner: er dette noe dere har vurdert eller vurderer selv? Hva tenker dere menn om dette?

hva syns egentlig dere gutta om jenter med muskler? selv driver jeg med lett vektløfting, har tydelige (men ikke overdimensjonerte) muskler i over- og underkropp, og har flere ganger opplevd at menn tilsynelatende føler seg truet (?) av at jeg er såpass fit. jeg får masse komplimenter av andre jenter som sier de skulle ønske de hadde kropp som meg, men skulle jo ønske at gutta var like begeistret. har jeg bare truffet på feil menn eller hva er greia?

Jeg møtte en fyr på nette for noen mnd siden. Han var kjempe søt, og vi pratet sammen hele tiden, om alt og ingenting. snakket lenge i tlf og flørten satt lett. Han er 6 år eldre enn meg, men han sa de gikk helt fint. Jeg flørter en del, men det er bare sånn jeg er. Legger ikke alltid merke til at jeg gjør det en gang. En lørdag for en stund siden skulle vi begge ut, og avtalt at vi skulle møtes. Han spurte om jeg ville bli med han hjem, og jeg svarte nei. (Følte meg ikke helt trygg med det). Plutselig forandret han seg totalt, og ble overrasket fordi jeg sa nei til å ligge meg han. Han kalte meg en liten prippen drittunge osv. Hva faen skjedde? er det noe galt i å ikke ville ligge med en person første gangen dere møtes, selv om dere har pratet sammen en god stund?

Til dere gutter. Hva er mest å foretrekke, å sjekke opp jenter eller at jenter sjekker deg opp? Sliter så innmari med det. Syns det er litt skummelt. Jeg har aldri sjekket opp en gutt, uansett hvor interessert jeg er eller hvor mye jeg liker han. Venter alltid på at en gutt skal ta første steget. Ene venninna mi, syns det fortsatt er merkelig, siden jeg ikke er den stille og sjenerte typen til vanlig, bare rundt ukjente gutter.

Har lagt merke til at når det er tråder som handler om sex,så hagler svarene inn,så det er
tydelig noe som omtrent alle har en mening om.

Jeg er en jente,midtveis i livet,som har vært uten sex i 2 år.
Mistet min mann for en del år siden,og har bare hatt sporadisk kontakt med det motsatte
kjønn siden da.

Er normalt tiltrekkende,og det mangler ikke på interesse fra gutter,men for min del må det være
noe mer tilstede enn bare lysten på et nummer.

Jeg lever utmerket alene,og uten sex,men savner det selvfølgelig Ser av noen svar i andre innlegg,at sex kan
de aldri klare seg uten,uansett livssituasjon.Og da tenker jeg:hvorfor ikke det?
Jeg ville kjent meg veldig"fattig",hvis jeg dro med meg hjem et mannfolk,bare for å få meg et nummer.
Vil gjerne høre andres mening om dette.

Svineinfluensaviruset har mutert med datavirus!

Logg deg av umiddelbart for å unngå sykdom.

*gjør profilen klar for enorme mengder barske menn*

Nå har jeg svarthjertet så mange og satt så mange absolutte krav at det bare er en igjen på listen min. Og henne sitter jeg og glor på hele tiden.

Dessverre er hun ikke rørlegger, siden jeg har behov for å bytte ut toalettet mitt...

Juuuu-Huuu!

(Vil at denne tråden skal være useriøs og full av avsporinger.)

Undres en del over en hel del profiler jeg har vært inne å tittet på. Ser det er en del jenter/kvinner som ønsker en mye yngre partner en de selv er??? Hvorfor det egentlig? Virker som de tror at det ikke er noen gutter/menn på deres egen alder eller eldre kan matche dem??? Mulig jeg er litt gammeldags i tankemåte, men har alltid trodd og ment at jenter/ damer ville ha en som var like gammel eller litt eldre?? Noen fornuftig forklaring på dette jenter/damer???

Når lista over personer som har vært innom profilen min er uforandret men antallet besøk har økt med 3, hvem har da vært innom? er det den siste som har vært innom som har kommet tilbake flere ganger? er det noen andre på lista som har vært innom igjen ville vel de ha blitt flyttet fremst igjen?