Nå har jeg prøvd dette med nettdating i ca ett år. Kort oppsummert har jeg vært på date med 14-15 menn, og hatt et kortere forhold til en av dem. Jeg har vært den som har avsluttet samtlige av kontaktene, bortsett fra de to som jeg har blitt betatt av.
Frem til nå så har jeg grublet litt på om jeg er for kravstor, siden det tydeligvis er flere menn som er interessert i meg enn jeg i dem.
Og så leser jeg dette, sakset ut fra en av Preben M sine innsiktsfulle og opplysende tekster:
"Du møter en mann. En flott mann som selfølgelig stiller krav. Han, som de fleste menn og kvinner, er ute etter en partner. Han leter etter den rette, som deg. Men i motsetning til deg så har han en lavere terskel for hvem han går til sengs med, uten å ville noe mer, enn deg. Mens dere står og snakker sammen, eller på andre måter blir kjent, kan du gradvis diskvalifisere i hans øyne, men du vil ikke merke det på ham så lenge han vil «noe» med deg. Ikke før du fullstendig diskvalifiserer og han går sin vei, vil du oppdage dette".
Nå tror jeg at samtlige av disse mennene sikkert hadde dumpet meg først hadde de bare fått sjansen! Jeg skjønte det bare ikke.
Og min nye konklusjon ut fra min "sukker-karriere" tolket gjennom Preben Møller sine teorier, er ca sånn: Jeg ser bra nok ut til at de aller fleste menn vil ha sex med meg, men har en såpass kjiip personlighet at ingen syns jeg funker som kjæreste.
Preben, du gjør meg paranoid! Er det flere som får makk av alle disse bøkene og teoriene om dating og relger, og hvordan nedlegge damer og hvordan spille kostbar og alfakvinner og hvordan skjønne at han faktisk ikke er interessert?? kan man ikke bare møte noen og se om det føles bra eller ikke? Jeg lengter tilbake til gamledager.....