Sukkerforum

Dumpa!

Siste svar Fri 8 Jan 2010 20:35 (18 svar)
Skjult ID med pseudonym til overs

Jeg er lys våken og kl er midt på natten en gang.. Har ligget og kjent på hvordan det føles å bli dumpa på en snill måte. Jeg møtte ham her, og han var bedre i virkeligheten selv om vi virkelig fant tonen her inne! Vi var sammen en uke i strekk og hadde det skikkelig bra før jeg dro på ferie i romjulen, men da jeg kom hjem oppførte han seg annerledes og jeg har ikke sett ham siden jeg kom tilbake. Vi snakket sammen i kveld og han sa han ikke visste helt og at han var lei seg.. og at han ville møtes for å prate.. og jeg sa "det går fint, sånn er det, ikke vær trist. Vi kan være venner.." og jeg sa at "jeg vil helst ikke møtes, og hadet bra.."

Jeg syns det var utrolig okei at han ringte for å fortelle meg det sånn som det er.. og jeg følte at jeg fikk sagt det jeg ønsket og at han skjønte meg. Men jeg føler meg fortsatt litt lurt.. for var det ikke jeg som endte med å trøste HAM??

Så lurer jeg selfølgelig på 1000 ting.. når en gutt virker lei seg over å dumpe meg- ER han egentlig lei seg eller gjør han det mest for å slippe unna dårlig samvittighet eller å ødelegge mitt gode intrykk av ham? Tenker han på hvor kjipt det var i ettertid? Angrer han? Og når han velger å "dumpe" meg etter at jeg har vært på ferie i 10 dager, og etter å ha hatt en råbra uke sammen før det, hvordan trekker han egentlig den konklusjonen?? Må han holdes varm?? Vi har jo tross alt ikke kjent hverandre så lenge at det er noe annet som holder oss sammen..?

Uansett, det er ikke noe sælig gøy å bli dumpa.. og selvom jeg ikke klarte å si det til ham er jeg lei meg og ganske skuffet...buhu :,(

Har lagt merke til en ting med endel tråder på dette forumet, stort sett så har de en tendens til å begynne forholdsvis seriøse.
I tråden som fikk meg til å skrive dette innlegget, så ville trådstarter komme med tips til de mannlige brukerne på forumet om hvordan man kunne få flere eller nye treff hva angår medlemmer.
I og for seg en god gjerning det, med et tilsynelatende godt motiv bak også. også har man de stakkars menneskene som kommer inn på forumet her å faktisk lurer på noe, være seg fordi de er nye medlemmer eller bare har noe de er usikre på.
Men så kommer de medlemmene jeg kaller for "forum rytterne" og søler til trådene, de første svarene har en tendens til å som regel kunne minne om et seriøst svar, men dette varer ikke mer enn som regel en helside.
Hvorfor? Jeg ser det er stort sett de samme medlemmene, eller "pseudonumene" som søler hver gang, jeg tror det er fordi de kjeder seg, og det er for det første utrolig kjedelig for de som faktisk har noe å komme med, eller lurer på noe.
Men også kjedelig for de som finner temaet intressangt ( meg selv inkludert ) da det stort sett sporer av etter 5 - 10 inlegg.
Jeg tror de det gjelder vet det godt selv, lag dere en egen tråd. Forslag til tittel på tråd: "Til de som vil prate slemt og ufint med "putt inn pseudonum her" også vil jeg foreslå å legge inn et tall på slutten for at folk kan få greie på hvor gamle dere er sånn i tilfelle dere har lyst til invitere andre medlemmer med på gløgg etc."

På forhånd takk!

En siste krampetrekning fra en gammel traver på forumet.
Medlemsskapet mitt hadde gått ut for lengst, og jeg har ikke vært her på et drøyt halvår, men jeg kjøpte meg én vip+-måned for å komme med en siste hilsen.
Jeg ser at en del av dere som jeg møtte for første gang for mer enn to år siden er her fremdeles. Det gjør meg både glad og trist. Glad fordi det er litt som å treffe gamle kjente, men mest trist fordi det betyr at dere fremdeles er enslige. Og ut ifra det jeg ser i en del innlegg, også ensomme. Og det er ingen god følelse. Nære og gode venner hjelper, men når dynen roper er det kjipt å gå og legge seg alene kveld etter kveld. En tilfeldig flørt varmer kanskje kroppen, men ikke sjelen...
Å være ensom ekskluderer deg også fra en del arenaer. Etablerte par glemmer å invitere deg, de tror ikke du er interessert, og i noen tilfeller kan du som singel også oppfattes som en trussel mot de samme etablertes stabilitet.
Det er leit, men sånn blir det noen ganger.

Og det skal jeg passe meg for selv, nå som jeg har kommet over i deres rekker.
For "mart1s" har funnet lykken !!!
Sist sommer møtte jeg hun som jeg nå bor sammen med, hun jeg skal gifte meg med, og hun som skal bli mor til mine barn :-)))
Og dermed har jeg ikke noe mer her å gjøre.
Jeg kan bare ønske dere lykke til alle sammen, håper noen av dere snart blir like happy som meg.

Masse hilsener fra
"mart1s" for det meste, men også "branok" og en del andre navn ;-)

Nytt år, nye muligheter. Nylig knust hjerte, nylig tilbake på nett. Sjelden å møte noen som fenger. Veksler mellom trist, sint og frustrert. Blid? Ikke ennå. Prøver å se det positive i å ha nye muligheter, men ser bare skyer. Har lyst til å bli blid igjen. Folk er vanskelige. Hvorfor er de sånn? Hvorfor klarer alle de slaskene som er der ute finne noen, men ikke jeg? Selv om jeg til stadig får påpekt min attraktivitet? Hvorfor skal ikke jeg kunne være litt kresen jeg også? Så lenge det ikke er urimelig, jeg er da et oppegående menneske. Føler meg følelsesmessig voldtatt. Har mest lyst til å grave meg ned eller være bevisstløs en periode og våkne til solskinn. Noe må hvertfall endre seg. A call for change. Skal jeg endre meg? Hvorfor kan ikke dere endre dere? Hvorfor er alle så stabeister og har så ensporede syn? Det er jo "bare" å¨gå på nett igjen hvis noe skurrer litt. Skulle ønske jeg selv hadde startet dette nettstedet. God business. Vel, jeg har endret meg. Er en erfaring rikere. Mer bevisst. Nå venter jeg bare på at resten av kroppen skal våkne. Men aller helst skulle jeg ønske jeg kunne sove ordentlig en natt. Frykter å gå på en smell snart, selv om det nettopp har vært ferie. Har mest lyst til å slå i stykker noe, rope "faaaaaen". Men jeg kan ikke knuse noe her hjemme. Finnes det ikke noen som tilbyr dette et sted? Kanskje enda bedre business enn Sukker. Men jeg lever i håpet. At en dag skal jeg finne den følelsen igjen. Den som får meg til å springe ut og rope til hele verden. Men før det må jeg komme meg tilbake. Litt mer erfaren, litt klokere, litt blidere, litt mer vågal, litt endret. I call for change.