Heteronormativitet

Jeg har et heteronormativt verdenssyn. Det fikk jeg i hvert fall høre på jobben i dag da jeg snakket med en kollega og tok det for gitt at samboeren hennes, da vedkommende ble nevnt, var en mann. Men det var han ikke.

Så jeg har tenkt litt på dette, og har tenkt - er det egentlig noe galt i det? Jeg er tilhenger av en kjønnsnøytral ekteskapslov. Jeg mener at homofile bør ha samme retter til adopsjon og inseminasjon som heterofile. Jeg reagerer når folk bruker "homo" som skjellsord. Og jeg synes det er et alvorlig samfunnsroblem når unge homofile vurderer, eller endog gjennomfører, selvmord heller enn å komme ut av skapet.

Men samtidig er det slik at mellom 90 og 95 prosent av alle innbyggere i Norge er heterofile, og når jeg går ut på sjekker'n på byen (noe som skjer omtrent hver gang kalenderen viser 30. februar) så er utgangspunktet mitt at de jentene jeg kommer i snakk med er heterofile. For det er faktisk det store flertallet. Og tilsvarende blir det når jeg snakker med folk i andre settinger og de for eksempel nevner samboeren sin - i mellom 9 av 10 og 19 av 20 tilfeller vil det faktisk være snakk om en av motsatt kjønn.

Kort sagt, de aller fleste er heterofile. Jeg har problemer med å se hvordan det skal være fordomsfullt å gå ut fra dette når jeg treffer andre mennesker.

Selvsagt er det ikke fordomsfult å anta at jenter du møter er hetero. Jeg kaller det logikk eller adekvat sannsynlighetsberegning. Haddet du derimot antatt at alle jenter du møter var lesbisk så kunne vi kanskje begynt å snakke om fordom :)

jeg er enig med deg.
Dessverre er det slik at noen representanter for minoriteter (seksuell legning, rase, religion mm) har opplevd så mye diskriminering at markeringsbehovet blir overproposjonert. Dette er forståelig, men det taler jo ikke minoritetenes sak når de forvarer sine rettigheter med metoder som blir angrep på flertallet.

Heteronormativt er foresten et artig begrep. Jeg oppfatter det som et konstruert begrep for å sette navn på en legitimering av minoritetens rett til å gi majoriteten dårlig samvittighet og føle seg fordomsfull.

Enig med TS og de andre. Har ikke så mye å legge til egentlig. Man går jo utifra det som gjelder majoriteten; sånn er det vel med det meste.
Dersom du sier "God jul!" til noen du ikke kjenner rett før jul så betyr ikke det at du er fordomsfull fordi den du sa 'God jul' til tilfeldigvis er en av de få som ikke feirer jul. Det står ikke "homoseksuell" eller "lesbisk" i panna til folk, og det står heller ikke "feirer ikke jul" i panna til folk, så man går utifra det som gjelder majoriteten.

Det blir veldig unaturlig å ta høyde for alle mulige unntak fra sannsynlige antagelser. Så lenge man ikke fornekter minoritetens eksistens, så må det være lov å anta det opplagte; At de utgjør en minoritet.

Helt enig med deg, zoid.

Dessuten ville nok enkelte blitt en smule fornærmet hvis du IKKE tok det for gitt at samboeren deres var av motsatt kjønn...

Virker som en del homofile er i en automatisk forsvarsposisjon når det gjelder omverdenens oppfattning av deres legning. Forståelig til en viss grad, da samfunnet generelt nok ikke er kommet så langt som man skulle like å tro. Og noen homofile møter sikkert holdninger som ikke er bra. Men det er jo like uhøflig av dem å pålegge heterofile mennesker fordommer de ikke har, bare fordi de nærmest forventer det.

Det er som når en kvinnelig elektriker blir fornærmet når kunder blir overrasket over å få ei dame på besøk. Det betyr ikke nødvendigvis at de tror hun ikke er like bra som alle andre, det skyldes jo bare at det ikke er det de automatisk forventer.

Mye fornuftig lesing her =)

Nå kan vi vel alle ha godt av å få utfordret våre innprentede forventninger og trangen til å sette folk i bås. Men når det er sagt, så er jeg helt enig - vi kan aldri forvente av våre medmennesker at de skal se på oss at vi er lesbiske, muslimer, sosialister, motstandere av julefeiring, vegtarianere, og så videre og så videre. Det er trangsyn den andre veien.

Og trangsyn er værre en fordommer.........