Nytt år, nye muligheter. Nylig knust hjerte, nylig tilbake på nett. Sjelden å møte noen som fenger. Veksler mellom trist, sint og frustrert. Blid? Ikke ennå. Prøver å se det positive i å ha nye muligheter, men ser bare skyer. Har lyst til å bli blid igjen. Folk er vanskelige. Hvorfor er de sånn? Hvorfor klarer alle de slaskene som er der ute finne noen, men ikke jeg? Selv om jeg til stadig får påpekt min attraktivitet? Hvorfor skal ikke jeg kunne være litt kresen jeg også? Så lenge det ikke er urimelig, jeg er da et oppegående menneske. Føler meg følelsesmessig voldtatt. Har mest lyst til å grave meg ned eller være bevisstløs en periode og våkne til solskinn. Noe må hvertfall endre seg. A call for change. Skal jeg endre meg? Hvorfor kan ikke dere endre dere? Hvorfor er alle så stabeister og har så ensporede syn? Det er jo "bare" å¨gå på nett igjen hvis noe skurrer litt. Skulle ønske jeg selv hadde startet dette nettstedet. God business. Vel, jeg har endret meg. Er en erfaring rikere. Mer bevisst. Nå venter jeg bare på at resten av kroppen skal våkne. Men aller helst skulle jeg ønske jeg kunne sove ordentlig en natt. Frykter å gå på en smell snart, selv om det nettopp har vært ferie. Har mest lyst til å slå i stykker noe, rope "faaaaaen". Men jeg kan ikke knuse noe her hjemme. Finnes det ikke noen som tilbyr dette et sted? Kanskje enda bedre business enn Sukker. Men jeg lever i håpet. At en dag skal jeg finne den følelsen igjen. Den som får meg til å springe ut og rope til hele verden. Men før det må jeg komme meg tilbake. Litt mer erfaren, litt klokere, litt blidere, litt mer vågal, litt endret. I call for change.