Hva er galt med meg? Har ofte lurt på, om jeg er dømt til et liv i ensomhet? Grunnen for dette er todelt, på den ene siden, hører en bare "vær deg selv" og at det er muligheter for alle. Men, det hjelper jo så lite, når en bestandig blir avist?
Så, hva er galt med meg, når uansett hvem jeg prøver å sende melding til, blir de enten avvist, eller ikke besvart i det hele tatt. Ekstra vont føles det, fordi æ ser på meg selv om annerledes, enn folk flest! Spesielt trist, er det når profilene i utgangpunktet, både har god match og har svart "annerledes" enn "folk flest"
Ja er jeg dømt til et liv i ensomhet, eller? Når jeg til stadig må lese om folk som først blir sammen, for så å bli uvenner og det som verre er. Når jeg selv, ser på meg selv som en person, som bare vil det beste, for den jeg ønsker å være sammen med. Eller er det kanskje ikke nok å være seg selv, likevell? Er en nødt til å bli like "idiot" som dem som for eksempel, kun er ute etter sex?
Vet dette ble litt mye, men jeg ønsker bare at du skal forstå hva jeg spør om, altså hva jeg vil fram til? Ja jeg savner virkelig noen å dele livet mitt, senest i dag ble jeg avvist på mail, den eneste jeg prøvde å skrive til. Så defor spør jeg igjen, hva er galt med meg, når ingen ønsker å bli kjent med meg, før de avviser meg? Jeg er så lei av å høre "hun er nok ute der" og "en dag" osv. Beklager om noen skulle føle seg irritert, av dette jeg skriver, jeg er bare så lei av å bli "vraket" På tross av at jeg bare er den jeg er.