Bekymret for sønnen min.

Har nettopp fått vite at sønnen min ofte blir utelukket fra lek på skolen. Han går i fjerde klasse. Han har fortalt at hvis han prøver å delta i lek så blir de andre sure.
Dette kom veldig brått på meg, da han aldri har uttrykt noe misstrivsel på skolen før. Han oppfattes som en glad og fornøyd gutt. Men fikk en telefon i dag fra læreren hvor hun forteller at han ble utrøstelig lei seg på skolen i dag. Hun var like overrasket over reaksjonen som meg.

Dette gjør utrolig vondt i hjertet mitt og jeg lurte på om noen her har opplevd noe lignende? Noen har kanskje noen gode råd?
Tror ikke vi snakker om mobbing her, da han aldri har utrykket at han ikke vil på skolen osv, men det kan være forøperen. Det er min største frykt 🙁

Dette er det ekstremt viktig at du involverer læreren i og at skolen følger opp dette med alle klasser.

Mobbing er null toleranse

Han er 9 år og læreren ringte meg i dag, så hun er involvert. Vi har en klassegruppe på Facebook ja. Kan jo nevne det der.

Barn plukker ofte opp baksnakking i hjemmet.
Så vi som foreldre har selvsagt et ansvar om barnet vårt er en mobber.

Men det er jo selvsagt ikke alle foreldre som bryr seg om slikt.
Er mektig imponert over enkelte på det planet.

Jeg støtter Patent litt her. Siden er så lite og første gangen. Så ville jeg kastet spørsmålet tilbake til lærer, hva tenker du å gjøre med dette? Kanskje en klassens time med generelt tema om miljø og hvordan de har det kan være en ide? Skille gutter og jenter eller samle alle. Lykke til :-)

Veldig trist å høre. Et godt steg på veien er at du og læreren er klar over dette i det minste.

Slikt som dette gjør at jeg er glad jeg ikke har barn. En kan tro at voksne kan være slemme, men det er faktisk bare småtteri i forhold til hva barn kan være.

Tror jeg i første omgang ville snakket med barnet og hørt hva han tror som hendte og jeg ville vertfall involvert pappaen. Og tatt en prat med han og hans nye... det er ikke greit når det er sjalusi mellom to barn som skal ha mye med hverandre å gjøre. Det må bearbeides og snakkes om med barna... Og Kjempe viktig..at man forteller at man er like glad i begge to. Her tegner man en sirkel og deler den i to helt like deler..barn studerer på akkurat det der... jeg hadde tre barn og jeg måtte dele sirkelen i tre..og tro meg den ble nistudert til det intense, for å se om det kunne være en sjanse for at det var litt forsjell...men det var det ikke...og etter det var det en helt annen tone mellom de...

Så fint læreren varslet. Det er nok lurt å følge det opp, om dette var i dag eller noe som skjer jevnlig. Du skriver han ofte blir det, da bør det bli tatt tak. Har barna en dårlig dag, kanskje kranglet med gode venner osv. blir jo hele dagen ødelagt. Er det en konflikt må de få hjelp til å ordne det.
Jeg tenker du skal ha en tett dialog med lærer fremover og høre om hun kan observere litt i friminuttene og se hva det er som skjer, og eventuelt veilede elevene i lek og sørge for at alle blir inkludert. Lekegrupper i friminuttene kan også være en ide, at det blir laget grupper som skal leke sammen. Det er så viktig at voksne tør å vise at det er nulltoleranse for mobbing, utestengelse osv.

@Lone: Du har rett. Det var dumt av meg. Jeg slettet det innlegget.

@SmileyLis Kan ikke si stort mer enn at jeg håper det ordner seg for gutten din.

Utestengelse er mobbing. Men veldig mange vet ikke at det er det fordi de bare har blitt fortalt at mobbing er verbalt og fysisk. På tide at skolen informerer om at det er en form for mobbing i en tidlig alder. Ikke alle i arbeidslivet skjønner dette heller.

Tenker at dette er noe du bør være obs på videre, samt holde en god og tett dialog med gutten om hvordan skoledagen oppleves. Har lærer tatt kontakt, er jo denne også obs.. Men har du ikke fått med deg noe før, tror jeg ikke du unødig skal gjøre deg veldig bekymret..

Har gutten noe kontakt med de involverte utenom skole ? Er han med på fritidsaktiviteter ?

@tyren
Dette er første gangen jeg hører om det, men sønnen min sa at det skjedde ofte og han brøt sammen på skolen i dag fordi han var så lei seg. Han gråter aldri med mindre han har slått seg, så det var overraskende og jeg ble bekymret.
Han har kontakt med endel på forballlaget han spiller på. Og et par som han leker med utenom.
Jeg skal helt klart være obs og følge dette opp. Litt forsiktig nå i starten er sikkert lurt.

Han er heldig som har noen som bryr seg. Slik som deg. Er han med på fotball, så er det helt supert, med tanke på det sosiale. Da har du også en fin mulighet til å bivåne det litt i smug. Vil tro det er noe på denne arena også, hvis det er "virkelig".

Hvis de andre blir sure fordi han inkluderes i lek, ja da er det helt klart mobbing etter mitt skjønn, og sådan en skummel type.

Det er helt forferdelig at noen skal ha det vondt pga utestengelse.. På mange måter er vi mennesker jævlige, det være seg ung eller gammel.

Jeg ville nok også kontaktet helsesøster på skolen..

Har ikke lest tråden, så kanskje noen har vært inne på det. På skolen hvor min sønn gikk hadde de aktivitetsledere blant elevene og de ble stemt frem fordi de var godt likt. De hadde da en uke ansvar for en aktivitet, for eksempel bordtennis. De hadde ansvar for å igangsette aktiviteter i friminuttet og sørge for at ingen stod alene.

Så kjedelig at gutten din må oppleve det. Men om ikke annet så kan du prøve å snu det så gutten din kommer sterkere ut av det. Håper det ordner seg uansett :)

Utestengelse er en av flere teknikker som mobbere bruker

@Durr
Sønnen min er en veldig åpen gutt og forteller ofte om ting som har skjedd på skolen. Så jeg bekymrer meg ikke om det. Han er blid og glad og har ikke vist noen tegn til at han ikke vil på skolen.

Det har vært en liten endring de siste ukene som plager han og han har utrykket det for meg flere ganger. Saken jobbes med og vi snakker jevnlig om hvordan det går. Mulig denne saken påvirker han mer enn jeg har trodd og at han har blitt litt ekstra sårbar den siste tiden. Han er en følsom gutt og det er mulig det bare toppet seg litt for han og at episoden føltes mye verre ut en den var ment som.
Uansett så skal vi følge opp dette og gjøre noen grep for å løse det hele.

Gjerne en sterk utfordring, men søk kilden (ene) til hans opplevelse. Begynn på lett enkleste plassen,...hjemme. Hva er årsaken til at han ikke har informert deg om hendelsene tidligere? Har det vært episoder hendelser i familielivet som kan være en bekymring han tar med seg i opplevelsene på skole? Er du konsentrert tilstede selv for ham? En gylden nøkkel er ofte at...Når vi ikke har det helt bra hjemme,har vi det ikke helt bra på skole eller jobb heller.Og motsatt.😉
Etter en runde på hjemmefronten er det riktig å utfordre lærer/skolen (som har ansvaret når barna er der) med spørsmålet..Hvilken plan for tiltak har du/dere mål om å iverksette for å endre på hans opplevelse....

Som sagt, så er det en sak som plager han, men jeg kan ikke diskutere det her. Jeg er alltid til stedet for han... Det er flere faktorer som spiller inn her som jeg ikke har kontroll over. Men jeg gjør mitt beste for å følge opp og finne en løsning på dette.

Bra du har en åpen gutt @Liz 😊 Det tyder ihvertfall på at det er en bra kommunikasjon i hjemmet hos dere og at dere prater mye sammen😃
Jeg ville fått til en konferanse time med kontaktlærer og pratet om dette du sier.
Det kan være mange "små" ting som gjør at det blir et slik utfall som du nevner. Det viktige er at du tar fatt på dette med en gang, og ikke avventer å ser . Selv på tidlig barneskolestadie er det mye lærere ikke får med seg både ute og inne .

@Hans80
Har hatt kontak med læreren i dag og hun har snakket litt generellt i klassen om en slik problematikk i dag. Har også gitt sønnen min et par råd. Han kom hjem blid og glad og fortalte at skoledagen hadde vært veldig fin. Både i timene og friminuttene. Det gjør godt i mammahjertet mitt å høre.
Jeg kommer til å følge dette tett fremover og fortsette å snakke sammen om fine ting og ting som kanskje er litt vanskelig.

Minner meg om noe en venninne opplevde en gang.
Hun fikk tilsvarende melding fra skolen. Når man så begynte prodde i dette viste det seg at sønnen hadde hatt et helvete på siste to år, mobbing som grenset over i fysisk tortur. Moren var fremadstormende, og hadde nettopp blitt avdelingsleder underlagt en folkevalgt byrådsleder, og hadde kanskje ikke overskudd til å ta inn over seg alle skjulte signaler som kom. Gutten hadde opplevd skilsmisse og var gammel nok til å reflektere rundt dette når det skjedde. Guttungens lojalitet til foreldrene, kombinert med trusler om han fortalte noe, gjorde at han valgte å ikke fortelle noe hjemme. Mamma og pappa hadde nok å tenke på og han ville ikke at de skulle bli mer lei seg,...var vel det som rørte rundt i denne 9-åringens hode....Det var ihvertfall et apropos hos meg, og moren vil åpenbart for alltid ha arr! Jeg er innimellom støttekontakt for både venner og venninner. Gutten har det nå bra, men mor kommer aldri til å tilgi seg selv! Jeg tenker meldinger fra skolen bør tas mer alvorlig enn hva skolen i utgangspunktet legger opp til!

Kan være flere årsaker, men vil ikke bli overrasket hvis det skyldes at du er skilt eller alene med barnet ditt. Skilsmissebarn eller barn uten to samboende foreldre blir sett ned på av andre barn og blir lettere utsatt for mobbing. Skal det unngå det som skilsmissebarn så må det gjerne tilby noe som de andre ikke har, eller er "kul" osv.

Råder å ikke gå frem på en sånn måte at det kan oppfattes som angrep på de som "mobber", og må ikke kunne spores tilbake til ditt barn. Da vil ting gå fra vondt til verre. Tror det beste på generelt grunnlag at skolen kanskje snakker litt om hvordan man skal være mot hverandre, hva som er greit og ikke greit. At man skal passe på hverandre, hjelpe hverandre. For hele skolen eller kun klassen barnet ditt går i.

Er det ikke tredve år siden skilsmissebarn ble sett ned på? Nå er jo de i flertall.

@CPU
Jeg kan garantere deg at det ikke er noen som ser ned på andre barn i klassen som ikke har mamma og pappa som bor sammen. Dette er like vanlig som å ha foreldre som bor sammen.

Dog er jeg enig i at man ikke skal gå hardt ut mot de som mobber. Jeg har også sagt tidligere at jeg ikke tror det dreier seg om mobbing, men at jeg er bekymret for at det kan være forløperen.

Læreren har allerede tatt det generellt opp i klassen og vi kommer til å følge opp ved å be inn til spillkvelder osv. For å knytte flere gode kontakter. Ha gode samtaler om hva som er greit og hva som ikke er greit.

Her var det mye sterke meninger fra fremmede mennesker som ikke kjenner verken situasjonen eller personene

Athene:
Jeg tar dette alvorlig, men har hatt flere gode samtaler med sønnen min de siste dagene. Han har kommet hjem blid som ei sol de siste dagene og fortalt om fine skoledager. Lærer følger opp tett og helsesøster har vært innvolvert. Føler at de tar dette veldig fint og føler meg trygg på at dette kommer til å gå bra nå. Dette er nok ganske sikkert et veldig tidlig stadie. Sønnen min fortalte meg at dagen hvor alt ble så «trist» at det bare ble litt mye. Det er en annen sak som plager han endel. Og denne var nok med å forsterke sårheten akkurat den dagen. Den saken følges også tett opp.

Du må ikke finne på å ta hva CPU sier for fisk! Største sprøytet jeg noensinne har lest! Antakelig en projeksert oppfatning som ikke er gyldig blant barn flest!
Ca 50 % av alle barn opplever dette, i den grad å være skilsmissebarn i seg selv er et problem for andre enn andre voksne, blir jeg overrasket. Det er den nye normalen! Men nå har jeg aldri opplevd barn som annet enn forståelsesfull og empatisk. At de kan bli forgiftet av voksnes fordommer, er åpenbart!😡😡😡, noe blir di trossalt forgiftet av!
Sånn generelt har Gurimalla et poeng, men det er tross alt din tråd dette!

Det er ikke sprøyt det jeg sier her, fornektelse kommer man ingen vei med. Skjønner ikke hvorfor du skal ta det så ille opp. Det er fakta at barn ser ned på skilsmissebarn eller barn uten mor og far. Har vært borti nok av eksempler på det. Men selvsagt gjelder ikke overalt. Flere faktorer som teller.

Uansett, det virker som SmileyLiz har en god plan for dette!

Men Athene. Din erfaring trenger ikke å være virkeligheten for Smileyliz. Den beste måten å hjelpe et annet menneske er ved å møte det der det er. Fritt etter Søren Kierkegaard

Jeg tror du mener meg CPU, og jeg tar det ikke ille opp! Jeg er bare fundamentalt uenig i premisset ditt: barn ser ned på skilsmissebarn!

Jeg tror ikke barn gjør det, men jeg tror voksne gjør det, CPU!

Barn skjønner ikke konseptet CPU, barn lærer av voksne hva «skilsmisse» betyr!?
Forklar «skilsmisse» til et menneske som aldri har hørt om dette før. Tror du hvordan du forklarer dette kommer til å påvirke hvordan barnet oppfatter hva dette er?

Jeg tar med meg alle gode råd og erfaringer. Jeg sorterer bare ut det som passer til min situasjon. Det får så fint 😊

Beklager, men barn ser ned på skilsmissebarn, dem alltid gjort det og vil nok gjøre det i lang tid fremover. Jeg går ut ifra at der du har levd, så har ikke det forekommet. Jeg kan si det annerledes.

Poenget mitt var vel mer hvorfor, men med slike som deg skjønner jeg det! Er du, CPU, ute av stand til å skjønne at barn er et produkt av sine foreldre?
At dette er vanskelig for deg å forstå er skremmende!

Hva tenker du er hvordan vi lærer våre barn å bli flotte, selvstendige mennesker, CPU?

Aint no problem smlyliz. Din viktigste oppgave er dine barn, som mine barn er min viktigste oppgave! Om du lurer på noe, er det bare å spørre!

@CPU
Og hvor kommer denne "skilsmissebarn "greia fra da?? Tror du en 10 åring aner hva det er fornoe? Mulig du har teorier rundt dette emne ,men jeg mener grunnlaget for barns adferd overfor andre barn kommer fra dems eget hjem og foreldre....