Sukkerforum

Fant ut at sukker har noen standardmeldinger, syntes de var litt morsomme:) Jeg lurer litt på om noen har brukt en av disse meldingene eller har motatt en av dem? Jeg kan tenke meg at det er noen situasjoner der man kan ha bruk for meldingen med "sextulling", men er litt usikker på hvilke situasjoner man ville bruke de to andre? Og er det ikke bedre å bare blokkere personen i de tilfellene?

--------------------------
Hei XXX, dette er en melding skrevet av oss i Sukker og som NNN har valgt å sende deg:
NNN opplever din melding som om du er alt for fiksert på sex. Selv om du kunne hatt mulighet til å bli kjent med vedkommende har meldingen din gjort at du blir sett på som en "sextulling". Du har dermed spolert dine sjanser. Hvis du ønsker bedre resultater her på Sukker så må du skrive meldinger på en langt mindre direkte måte hva gjelder sex.
Lykke til og ha ellers en fin dag.
Hilsen oss i Sukker.no
--------------------------
Hei XXX, dette er en melding skrevet av oss i Sukker og som NNN har valgt å sende deg:
NNN opplever din melding som "teit". Selv om du i utgangspunktet kunne ha hatt mulighet til å bli kjent med vedkommende så har meldingen din gjort at du ikke lenger er en aktuell kandidat. Hvis du ønsker bedre resultater her på Sukker så bør du skrive høflige og seriøse meldinger.
Lykke til og ha ellers en fin dag.
Hilsen oss i Sukker.no
--------------------------
Hei XXX, dette er en melding skrevet av oss i Sukker og som NNN har valgt å sende deg:
NNN opplever at din melding overhodet ikke treffer og har valgt å trykke på svarknappen "skivebom". Da er det sikkert lurt å tenke litt nøye gjennom hvordan det annet kjønn vil oppfatte din melding når hun leser den. Hvis du får mange slike tilbakemeldinger som dette så betyr det at du spolerer dine muligheter på Sukker.
Lykke til og ha ellers en fin dag :-)
Hilsen oss i Sukker.no

Nå har jeg sittet og lest diverse tråder hvor dere syter og gnåler over at dere aldri får svar på henvendelsene deres her inne på sukker og andre møtesteder på nett. Det fikk meg til å tenke på et innlegg jeg skrev i bloggen min for noen år siden.
Som en liten "gavepakke" til dere kjekke og ukjekke menn der ute i sukkerbyen, vil jeg kopiere dette blogginnlegget mitt inn hit, og det vil forhåpentligvis kanskje gi dere noen mulige etterlengtede svar!

I disse dager er det blitt veldig populært med sosiale nettsamfunn, og alt dette måtte medføre. Man flørter på nett, finner seg venner, informerer, og holder kontakt med gamle bekjente. "Alle" er på nett.

Jeg er intet unntak fra den regelen. I og med at jeg er rimelig bundet i min vakre leilighet grunnet diverse etterfølgere, så begrenser det sosialiseringa mi på kveldstid til å foregå på nett. Jeg klager ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg har fått masse gode venner, og mang en latter av dette.

Det har også fått meg til å undre. Gjør nerdinga oss dumme? Fjerner det kreativiteten på folk? Eller hva er det som gjør at 98% av mannfolka skriver akkurat det samme i brevene de sender for å få kontakt? Eller er det bare sånn menn er, enkelt og greit?
Det var hyggelig i starten å få høre at jeg var pen, søt, vakker, nydelig, sexy, osv... Men når 9 av 10 skriver akkurat det samme, så begynner jeg å savne originalitet og kreativitet. Så blir det til at man etterhvert overser henvendelsene man får. I blandt glimter det til med en eller annen som har skjønt det, og som skriver litt mer, eller faktisk starter en normal samtale uten å kommentere utseende. Mye bedre spør du meg.
Det er faktisk bedre om de kommenterer strekkmerkene på bikinibildene mine (som jeg forøvrig ikke har lagt ut, det er bare et eksempel), eller noe annet shit. DET fanger oppmerksomheten min, nettop fordi det ikke er samme pisset som alle andre kommer med.

Så har vi den andre kategorien da... De som legger deg til som venn, uten å ane hvem du er... Aldri har prata med deg eller noe. Noen av de spør på forhånd da... "hei, skal vi være venner?"
-Nei... jeg vil ikke være venner... jeg aner ikke hvem du er, jeg vet absolutt ingenting om deg, eller om vi har noe til felles engang. Du vet heller nada om meg, så hvorfor vil du være vennen min? -fordi jeg er søt? (som du forøvrig også slang på i brevet da du spurte om vi skulle være venner....) GIVE ME A BREAK!!!

Sannheten om sutretrådene.

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym Manndåm1

Sutretrådene/ antisutretrådene her på sukker kan vel oppsummeres slik:

En mann lager en tråd hvor han gir utrykk for sin frustrasjon og manglende respons for sin profil fra det motsatte kjønn. Han kjefter og de huden full, kaller de dumme og mener at det er alle kvinnene det er noe gærent med og IKKE han.
Kvinnene som leser denne tråden blir oppgitt og ber alle de frustrerte mennene om å gå i seg selv og slutte å klage.

Etter en stund når alle de populære/ deilige kvinnene er drittlei av all klagingen fra alle disse sinte, frustrerte mennene lager de seg en ny tråd hvor de gir utrykk for nettopp dette.
De skriver også at de mener at mange av mennene sikter alt for høyt når de har funnet en kvinne de liker, da snakker de om de jentene som gjerne får hundre brev hver dag og har rett og slett ikke tid til å skrive brev.
Eller så klager de på stygge meldinger fra mannfolk som klager over at den kvinnen ikke viser noe interesse for akkurat han. Disse mannfolkene blir gjerne bedt om å skaffe seg hjelp, om å gå til psykolog osv.

Responsen kvinner får på disse trådene er som regel utsagn som "Applaus", " Sinnsykt bra skrevet!!!!!!!!", " Ikke bry deg om disse grinete mennene, det er mange flotte menn der ute!"

Når en eller annen mann eller kvinne har skummet gjennom alle disse negative trådene og har gått trøtt av disse bestemmer de seg for å lage en positiv tråd!
Disse trådene starter gjerne med han eller hun innleder med: " Nå har det vært så mange negative tråder her på forumet, kan ikke noen snakke om noe fint man har opplevd i dag?"

Jeg sitter nå i skrivende stund og ser igjennom profiler.
Det eneste problemet mitt er alle jentene jeg matcher med syntes jeg er for fine for meg.
Enten er det syntes mitt som har blitt forandret med årene eller så har alle jentene/damene blitt penere fra den tiden jeg gikk i forhold til jeg var singel igjen, for ca 18måneder siden.
Det skal sies at jeg ser nok på meg selv som mindre pen, pga det er det jeg har blitt fortalt opp igjennom, og det er helt greit. Vi er alle forskjellige, og har ingen problemer med at folk sier det til meg.
Vi har også alle våre preferanser når det kommer til partner, og det forstår jeg, jeg har jo også det.

Ser på meg selv som en noenlunde normal person, har de vanlige fritids interessene, jobb, hus, bil alt det der, om så, så kan jeg også flytte på meg om det er det, det skulle stå på.
Er nokså normal når det kommer til det meste, jeg er også med på så godt som alt, er utadvendt og slår gjerne av en prat med folk ute. Også med jenter/damer som er alt for pene til at de burde snakke med meg.
Jeg vet også at jeg ikke burde bry meg om hva jeg syntes og tenker angående dette emnet, om de liker å prate med meg og vil gjøre mer og jeg vil mer så burde ikke disse tankene være til hinder for noe.

Jeg skal ikke gjøre dette om en til stor sutre post, og vil heller ikke at andre gjør det.
Men det jeg lurer på er det flere her inne som tenker sånn, hører gjerne fra jenter/damer.
Og jenter dere er mye penere enn det dere selv tror, men kanskje det er sånn med oss menn og, ikke vet jeg:)

Ønsker alle en god helg, og til dere som skal på date, lykke til :)

Ja, så opplever eg det på nytt.
Ei dame (eg har truffe henne før - vi har ein grei relasjon - kanskje kan det verkeleg BLI noko) melde meg i forgårs og foreslo kino først og dans etterpå. I kveld.
Supert! Eg gleda meg - ho er ein fargeklatt på fleire måtar.
I går melde ho at ho var småsjuk; ho skulle imidlertid ringe meg i dag og fortelje korleis "stoda er".
Filmen vi hadde sett oss ut (eller: HO hadde sett ut - greit for meg!) starta klokka 20.
Halv åtte ringer ho.
Om eg er klar?

Vel. Frå her eg bur, er det tre kvarter til kinosalen, så dette var ikkje så enkelt.
Men - diplomat som eg jo alltid freistar vere - foreslo eg at vi kunne møtast etterpå?
Nei, på kino åleine ville ho ikkje gå, då kunne ho heller be med seg ein nabo.

Greit! Gjer det - så kan vi møtast etterpå!
Seier eg.
Nja - det visst ho ikkje heilt. :-)

Eg fekk fortalt henne at eg jo hadde satt av kvelden, så for meg var dette ein absolutt nedtur, men dette vart ikkje registrert.
(som mange veit, bur eg i Berlin - og dette er ei tysk dame - så kanskje ho ikkje heilt forstod kva eg sa :-))

Nok om det.

Eg har ikkje TAL på kor mange gonger eg har satt av kveldar, satt av tidspunkt - ikkje berre til date-føremål - men til andre saker. Og kor ofte hender det ikkje at folk enten uteblir, eller kjem for seint? Utan å ta seg tid til å melde ifrå!

Eg forstår ikkje slike menneskje.
Og vil eigentleg ikkje forstå dei, heller!!!

Nåja.
Men kva seier folket?
Er ein avtale ein avtale ein avtale ein avtale?
Og korleis er det skikk og bruk å oppføre seg i slike samanhengar?

Køyr debatt!!

Seier
ein - trass alt -
særs nøgd halvthundreåring i Berlin :-)

Jeg kikket ut av vinduet, og så på naboen mens jeg pratet i telefonen.

Naboen er en veldig hyggelig mann. Han ble skilt for halvannet år siden. Han har fått seg ny søt kjæreste fra hjemlandet. De ser ut til å passe veldig godt sammen. Han har en sønn på 4 med sin x. Han har sønnen annenhver helg, og noen ukedager i blant.
X'n derimot, tiltross for at vi var naboer i 3 år før skilsmissen, har jeg aldri snakket med. Hun så ut til å være relativt normal på avstand, før de fikk barn. Etter at de fikk bare så hun mest ut til å forvente å bli behandlet som et trofé. Når de skulle noe sted kunne hun finne på å bli stående ved bildøra og vente til han åpnet døra for henne (mens han satt sønnen i barnesetet, bar ut all bagasje, osv.)
Vel, det var bakgrunnsinfo, og ikke grunnen til at jeg så ut av vinduet.

Da jeg kikka ut sto Troféet på trappa. Hun skulle hente (antagelig) sønnen.
Far satt på huk i gangen. Sønnen satt på fanget hans og klamret seg fast i ham. Han så ikke direkte ut til å ha lyst til å reise. Fars nye kjæreste står ved siden av, og de to damene ser ut til å ha en normal samtale. Plutselig stormer Troféet inn og slår sønnen i hode! Rett ovenfra. Den nye kjæresten kaster seg over Troféet, og far med sønn forsvinner innover i huset.
Kort etter kommer han tilbake, uten barn og skiller de to damene.
Så smeller utgangsdøra igjen, så jeg går glipp av fortsettelsen.

Enden på seansen var at Troféet kjørte avgårde i rasende fart, uten barn.

Jeg ser at sønnen liker seg hos far. Han var pappadalt også før skilsmissen. Og det er tydelig at han ikke har hatt veldig lyst til å bli med mor når han hentes. Jeg har trodd at det bare har vært hans motforestillinger mot å bytte hjem jevnlig. Men etter denne episoden kan man jo lure på om han har opplevd mor som voldelig før, og derfor vegrer seg med å bli med henne.

Min umiddelbare tanke er at foreldreretten må overføres til far etter en slik episode. Tradisjonelt har ikke utenlandske menn fått tilgodesett mye velvilje i barnefordelingssaker. Hvordan ville folket ha grepet inn om dere ble vitne til noe slikt?