Selv synes jeg det er patetisk, og tar ikke slike profiler seriøst.
Iallefall ikke om de til alt overmål har krysset av for at de ønsker langvarig forhold.
Nå har jeg sittet og lest diverse tråder hvor dere syter og gnåler over at dere aldri får svar på henvendelsene deres her inne på sukker og andre møtesteder på nett. Det fikk meg til å tenke på et innlegg jeg skrev i bloggen min for noen år siden.
Som en liten "gavepakke" til dere kjekke og ukjekke menn der ute i sukkerbyen, vil jeg kopiere dette blogginnlegget mitt inn hit, og det vil forhåpentligvis kanskje gi dere noen mulige etterlengtede svar!
I disse dager er det blitt veldig populært med sosiale nettsamfunn, og alt dette måtte medføre. Man flørter på nett, finner seg venner, informerer, og holder kontakt med gamle bekjente. "Alle" er på nett.
Jeg er intet unntak fra den regelen. I og med at jeg er rimelig bundet i min vakre leilighet grunnet diverse etterfølgere, så begrenser det sosialiseringa mi på kveldstid til å foregå på nett. Jeg klager ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg har fått masse gode venner, og mang en latter av dette.
Det har også fått meg til å undre. Gjør nerdinga oss dumme? Fjerner det kreativiteten på folk? Eller hva er det som gjør at 98% av mannfolka skriver akkurat det samme i brevene de sender for å få kontakt? Eller er det bare sånn menn er, enkelt og greit?
Det var hyggelig i starten å få høre at jeg var pen, søt, vakker, nydelig, sexy, osv... Men når 9 av 10 skriver akkurat det samme, så begynner jeg å savne originalitet og kreativitet. Så blir det til at man etterhvert overser henvendelsene man får. I blandt glimter det til med en eller annen som har skjønt det, og som skriver litt mer, eller faktisk starter en normal samtale uten å kommentere utseende. Mye bedre spør du meg.
Det er faktisk bedre om de kommenterer strekkmerkene på bikinibildene mine (som jeg forøvrig ikke har lagt ut, det er bare et eksempel), eller noe annet shit. DET fanger oppmerksomheten min, nettop fordi det ikke er samme pisset som alle andre kommer med.
Så har vi den andre kategorien da... De som legger deg til som venn, uten å ane hvem du er... Aldri har prata med deg eller noe. Noen av de spør på forhånd da... "hei, skal vi være venner?"
-Nei... jeg vil ikke være venner... jeg aner ikke hvem du er, jeg vet absolutt ingenting om deg, eller om vi har noe til felles engang. Du vet heller nada om meg, så hvorfor vil du være vennen min? -fordi jeg er søt? (som du forøvrig også slang på i brevet da du spurte om vi skulle være venner....) GIVE ME A BREAK!!!
Jeg har to døtre på 11 og 13 år. Vi planlegger en tur til syden, - fortrinnsvis Hellas et sted. Så slår det meg at det kanskje kunne vært fint om flere enslige foreldre med barn dro sammen. Iallefall bodde på samme hotell/sted.. Likesinnede?