Den store kjærligheten

Har du opplevd den? Fortell din historie, hva gjorde den så anderledes og ekte?

Det sies at den kommer kun en gang i livet. Selv har jeg opplevd den to, kanskje tre ganger. Den ene gangen var følelsen som ofte beskriver den store kjærligheten veldig til stede i meg, nemlig at "man har en sterk følelse/erkjennelse av å ha kommet hjem". Den andre gangen kunne jeg gå over lik for mannen, og den tredje, der falt jeg for noe som ikke var liv laga men hvor kjærligheten til vedkommende virkelig var ekte og veldig sterk fra min side. Jeg kunne gjøre, og gjorde alt for han, i ren kjærlighet, og ba ikke om noe tilbake. Jeg trengte ikke det. En dag ville det stoppe, fordi vi var på forskjellige og uforenelige steder i livet.

Når man er blitt voksen, moden, levd et liv en stund, blir ofte nye bekjentskaper en blåkopi av tidligere forhold. Men jeg kan leve resten av livet på det å ha opplevd den store kjærligheten. Og det sies også at om man har følt den store kjærligheten, kan man nettopp det.

Det er ikke bare positivt å ha denne erkjenelsen, for på et vis er det hele over, selv om jeg vet det kan skje igjen. Men oddsene er små.

Jeg tror forumet trenger en tråd om ekte kjærlighet. For det er dette vi alle sammen vil ha. Det er det vi søker, håper og drømmer om. Den ekte, stor kjærligheten stiller ingen spørrsmål ved den andre. Man evaluerer ikke eller må bruke lang tid på å finne ut om man vil satse. Man VET. Ofte fra første stund.

Opplevd den? Ja så absolutt.

Jeg var 18 år og ute der jeg og venna mine brukte å gå. Og ble kjent med "J" via felles venner. Han var i et forhold på den tiden.
Den ene kvelden sa jeg til en kompis som jeg bodde sammen med (han og dama), at hadde det ikke vært for dama til J, så hadde jeg vært etter han for lenge siden.

Litt senere på kvelden dro vi hjem, og ikke lenge etterpå kom J på besøk til meg. Han hadde gjort det slutt med dama, og etter den dagen var vi sammen.
Husker jeg satt på bussen med venninna mi ei ukes tid etter, og jeg sa til henne at "jeg skal gifte meg med J".
ca 2 mnd etterpå fridde han til meg, og vi gifta oss et år etterpå, da jeg var 19.
Ikke lenge etter ble jeg gravid med datteren vår, og vi kjøpte oss hus. Hadde alt og mere til av hva jeg ønska meg.
Ikke lenge etter datteren vår ble 1 år, ble han syk. på høsten like etter jeg fylte 22 år, valgte han å forlate oss og livet.

Vi fikk noen gode år sammen, som jeg aldri ville vært foruten. Vi ga løfter om gode og vonde dager til døden skilte oss, og de løftene holdt vi.
Jeg har aldri før, og aldri siden opplevd noe lignende, han var min ene, den rette.
Om jeg kan oppleve det igjen vet jeg ikke, men han ga meg iallefall de beste årene i mitt liv.

Skrev dette noen år etter vi mista han;

Elske og ære hverandre
I gode og vonde dager
Til døden skiller oss ad...
Det var ordene han sa.
Vi sto der, unge og forelska
Lite visste vi da hvor smertelig vi skulle få erfare nettopp det.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Dessverre gjør ikke vi mennesker det.
Kjærligheten tar aldri slutt....
-den er evig
Kjærligheten er større enn oss
Den er større en livet
-og større enn døden

Av jord er du kommet
Til jord skal du bli
Fra jord skal du igjen oppstå...
Det var ordene han sa
Jeg sto der, alene i en folkemengde, med hjertet knust i tusen biter
Kisten din ble senket ned i jorden.
Du var borte

kjærligheten tar aldri slutt
den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt
men døden skilte oss ad

nilaya.. Ord blir fattige, veldig rørende historie og så uventet slutt. Håper du har fantastiske fine minner, noe jeg er sikker på du har.
Du er ung, og vakker.

Takk for at du delte :o)

Livet er uforutsigbart, en dag møter du kanskje den rette igjen.
Klem

@Luckyme

Tusen takk. Ja vi har mange gode minner. Man sier at tiden leger alle sår, men jeg tror at noen sår aldri gror, men man lærer seg å leve med dem. Noen ganger rives de opp igjen, men heles litt igjen.
8 år er gått nå. Jenta vår er blitt stor, og savnet er der fremdeles.
En tror at en ikke kan holde ut, og komme seg videre, men det rare med livet er at det gjør som det vil.
Og de som er igjen, de gjør det verdt å leve, til tross for tapene.

Man får ikke mer enn hva man kan bære

Fikk tårer i øyne når jeg leste dette..akkurat nå har jeg ord..

@nilaya

Velfortjent :o)

Kloke ord fra deg. Enig i at noen sår aldri gror og man lærer seg å leve med dem, vi bærer dem i oss, alltid. Men vi lever og smiler og mestrer livet like godt som andre.

Tapper dame du :o)

@Karvinen og @isbj

Jeg er sikker på at dere har en fin historie også :o)

takk :)
Man må jo bare ta med de gode minnene, og ta lærdom av det som blir kasta på oss.
Det former oss, så er det opp til hver enkelt hvordan man vil takle det, og hva man gjør videre.
Jeg har valgt å ikke la det knekke meg, jeg har barna å ta vare på, og må være sterk for de.
Men kjenner jo ofte det, at når kvelden kommer, unga er lagt, og jeg sitter aleine, så føler jeg meg ikke så sterk likevel.

@nilaya

Kveldene er er noen ganger vanskelige for de av oss som er alene. Det kan jo være en trøst for deg :o)

Selv har jeg hobbyer som gjør at jeg ikke kommer meg i seng alltid. Har du funnet en lidenskap som opptar kveldene dine, er du lykkelig. Tro meg :o)

Dette var sterkt, traff meg midt i hjertet! *Snufs* :'-( Felte en tåre over den rørende historien din, nilaya.. Den som ikke blir grepet av dette skjønner ikke jeg meg på. Ja, jeg har aldri hittil opplevd noe tilsvarende nivå, men vet likevel hva ekte kjærlghet er, av andre typer erfaring. Fint initiativ, luckyme. Sann kjærlighet, som gjengjeldes, er den beste medisin mot alt.

@HanDuVilHa

Du har mange år foran deg, krysser fingrene for at du får oppleve det. Det kalles ofte høydepunktet i livet. Ta godt vare på det om det dukker opp :o)

Tusen takk, luckyme, jeg antar og håper at du selv har det også! :) Gjett om jeg skal, vil bare ikke satse uten at jeg føler at det er og føles riktig. Har man brent seg, så smerter det lenge, selvom det sies at gammel kjærlighet adri ruster.

Takk for at du delte din historie @nilaya, ønsker deg og din/deres datter all lykke på den veien du/dere skal gå:)

@Reynir
Kjærligheten kommer når en minst venter det. Du har vært gjennom mye, men ta med deg erfaringene som gjør deg sterkere. De kommer godt med.

Tusen takk for gode ord. Jeg elsker jenta mi over alt på jord, og hun blir jo og bare mer og mer lik sin far.
Vi har et godt forhold, og hun vet hun kan snakke om han når hun vil, og vi kan le, gråte og minnes sammen.

Du sier " Better to have loved and lost than never having loved at all"
den er fin... jeg sier som de sa i filmen city of angels

" I would rather have had one breath of his hair, one kiss of his mouth, one touch of his hand, than eternity without it."

@Reynir

Takk for at du deler!

Ikke tenk så mye på hva du leter etter hos en partner. Og sårheten over hva som har vært, er viktig å få ristet av seg. Jeg vet at akkurat dét ikke er lett. Men viktig.

Den store kjærligheten skjer når det skjer, ofte når du minst venter det og uavhengig av kriteriene man måtte ha for sin fremtidige kjæreste.

Du enda har mange år til å finne henne.

Masse lykke til :o)

Jeg har opplevd den "store brutale harde kjærligheten" en gang, den som virker kan drepe deg innvendig vist det ikke går den "rette veien" , den drepte nesten meg bokstavelig talt , men jeg kom over det, tok meg sammen, tørket tårene, tok noen antidepressiva en periode, og innså at ; vet du hva? Det finnes flere fisk i havet!

Man vil nok alltid elske mennesker man en gang har elsket dypt, jeg vil alltid ha mennesker i hjertet mitt, og vil alltid elske dem. Men noen ganger må man bare snu en veldig vond og negativ opplevelse over til noe positivt, som og tenke at ; ja det finnes flere fisk i havet. Og man kan elske mennesker på forskjellige måter.

@Auroressa

Liker det du sier om at man kan elske mennesker på forskjellige måter. Det er også det som gjør livet verdt å leve!
...selv om den store kjærligheten skulle uteblir.

Takk for at du deler, det var trist å lese historien din. Hjerter som knuses er ingen spøk. Men du reiste deg! :o)

Synes dere er modige som står frem med bilde, det står det virkelig respekt av.

Klem til deg, Auroressa!

Vise ansikt og holde hodet hevet, det må man, nytter ikke å grave seg ned.

@HanDuVilHa

Jeg kan ikke vise ansikt, skulle gjerne men jeg bare kan ikke. Har hodet hevet og graver meg ikke ned :o)

@Luckyme: Jeg (tror jeg) forstår. Skjønner ihertfall hva du mener, og poenget ditt. :) Av motgang blir man sterk sies det, jeg burde ikke behøvd mer nå, men...

Tror ikke at det finnes bare èn rett partner, men flere aktuelle partnere. ;-)

jeg søker den store kjærligheten, men i mellomtiden spiser jeg gode fiskeretter som jeg er så glad i.

Uff jæklig trist vis den bare kommer en gang i livet :/ men jo det kan nok være sant det og de andre er sånne små som aldri når helt opp til den store..jeg opplevde den store kjærligheten når jeg var 16 vi møttes og da sa det pang fra første blikk, og fra den dagen var vi rett og slett et par. Han føltes som familie og alt føltes rett. Kjærester i ett år samboere i 6 år og en liten sønn som nå snart fyller 6. Tror nok det var "the one". Hatt mange både før og etter og aldri vært sånn umiddelbar connection som det der som har vart. Jeg som i alle andre forhold er skikkelig ubestemmelig og aldri klarer å bli seriøs var det fra første sekund med denne mannen. Er utrolig glad for det jeg fikk oppleve men jeg har og den følelsen av å være "ferdig".

@-m-
Den kan komme mer enn EN gang :) Fortvil ikke

Har nok ikke opplevd den store kjærligheten. Tør påstå at jeg heller ikke har opplevd denne forelskelsen som alle prater om.

For min del opplever jeg de aller fleste mennesker som selvopptatte. Man skal ta og ta, men aldri gi noe tilbake. Vennskap skal kun være på deres premisser og de forventer at man skal være der for dem når det trengs.Må si jeg er lei å stille opp for 'venner', som i realitene er mer bekjente.

Vel, nå kom jeg vel litt off topic her. Så tilbake til saken. Nei, har aldri opplevd kjærligheten. Om jeg tror på den, vet jeg ikke. Den er nok der for noen, mens andre får gå alene gjennom livet.

Den store kjærligheten - det å elske - er noe som kommer når en åpner for det. Og jeg tviler sterkt på at det er noe som kun kan oppleves en gang. For jeg tror at når en først har lært å evne elske, kan man gjøre det igjen. Om man vil. Synes forøvrig Lyset av Halldis Moren Vesaas beskriver det godt. Når man kjenner seg igjen der, da elsker man.

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
- så utenkt som mangt av det er -
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Av Halldis Moren Vesaas

Tror også den kan oppleves flere ganger:)
En gang jeg møtte den så sterkt og intenst at jeg bare måtte stikke fra det.....var vel ikke helt klar til å face den der og da eller ble skremt og valgte en noe feig utvei. Sikkert en mening med det håper og liker jeg å tro;)

Sant, @Frøken.

Den store kjærligheten opplever jeg kontinuerlig, hele tiden. Livet er herlig.... som seriemonogam