Helgepappa?

Hva er årsaken til at du har barna dine bare i helger og ikke på halvtid?

Fordi systemet ikke er rettferdig, trolololo.

Selv har jeg ikke barn.

Må si meg litt enig med kommentaren ovenfor her..

Systemet er ikke rettferdig. Altid snakk om at det er barnets rett til å se far, men hva med fars rett til å se barne sitt? Ingen far har rett til å se barne sitt.. Det er barnet som har rett til ¨å se sin far.

Og så har vi at mor flytter så langt unna, at det ikke er mulig å barnet så ofte...

Så dere er helgepappaer fordi systemet er urettferdig og far er rettsløs?
Eller at barnets mor har flyttet langt unna?

Ganske enkelt...
Jobbsituasjon.

Jobbsituasjon???!!! joda, jobben er viktigere enn ungene....

@John Doe

en jobb må en jo ha... Eller mener du at en en skal si opp jobben sin å flytte etter x'n ?

@anonymus

Jeg hadde flyttet etter mine barn hvis min x hadde reist med ungene. Ingen jobb er så viktig at den vil overgå mine barn.
MEN dette er bare min mening og hva jeg ville ha gjort.
Hvis noen mener at jobben er viktigere enn sine egne barn, så skjønner jeg at X'en flytter...
fremdeles bare min mening.

ja,jeg har barn,har de deltid og hadde ofret jobb,venner og familie for mine barn.
Jeg valgte å få barn, og jeg setter de først.

@John Doe

Det var da en ganske bombastisk konklusjon....uten å ha den fjerneste anelse om noe som helst.....f.eks hva som er best for BARNA....

just my 2 cent....

qana

er det best for barna og ikke se den ene av foreldrene mer enn annenhver helg??

Det er best for barna å ha en forutsigbar hverdag.
Hvis jeg skal skifte jobb, innebærer det faktisk at jeg blir mer UTILGJENGELIG for mine barn....
Har dem for øvrig ikke bare hver andre helg, men også i ukedager, som er gjengs ihht. hva som er normal fordeling.
Har hatt 50/50, men det ble uholdbart for barna....arbeidsgiver kan legge til rette....til en viss grad...
Så jeg setter barna mine foran meg selv...

Litt klarere???

nei, det ble ikke klarere at du blir mer utilgjengelig hvis du skifter jobb. MEN hvis det passer deg og ditt/dine barn best, så er jo det flott.
jeg sa bare min mening og hva jeg hadde gjort.

@ John Doe

Er det rart det er krig i verden....?
Noget svart/hvit tenking.....

...for du vet hverken hva jeg jobber med, hvor jeg bor, hvor mine barn bor, hvor jeg bor i forhold til mine barn, mine arbeidstider, reiseavstander ved evt. jobbskifte, og ikke minst....hva som er best for MINE barn ;-)

Godt Nyttår :-)

Jeg var så "heldig" at vi bodde sammen når vi fikk barna :)
Så da jeg valgte å flytte ut bosatte jeg meg selvfølgelig innen samme skolekrets slik at barna hadde alle muligheter mht å kunne bo 50/50.
Men jeg skjønner jo at i de tilfellene der man allerede bor et stykke ifra hverandre, og ikke kan skifte jobb sånn på sparket, så blir det noe annerledes.
Og at det i enkelte tilfeller også er andre vanskelige faktorer inni bildet.

Men er man en mamma eller en pappa som setter barna helt først (før jobb, før annen familie, osv), og den andre forelderen ikke har noen flere "rettigheter" slik at h-n kan slå under beina for at ungene skal kunne få se begge foreldrene like mye, så er det jo bare å begynne å gjøre jobben for å komme dit man vil :)

Noen ønsker å se barna sine oftere,men får det ikke til av ulike årsaker. Jeg syns det er fantastisk dersom begge foreldre har mulighet til 50/50,men jeg forstår de som ikke har det. Selv har jeg opplevd at far har flyttet til hjemstedet sitt slik at han kun får sett dem annenhver helg.

Systemet er korupt.

Jeg lot guttungen bo hos sin far og hadde helgesamvær med han selv, istedet for å gå gjennom en bitter rettsak. Etter et par år da vi så at jeg hadde bedre ressurser enn hva faren hadde på det tidspunktet, så flytta guttungen tilbake til meg, og nå har faren helgesamvær.
Uansett hvor mye vi har kranglet, så har vi alltid klart å sette guttungen og hva som er best for han som førsteprioritet.

Heldigvis! Nå har eksen og jeg et fantastisk godt vennskap og samarbeid, og det kunne ikke vært bedre :)

Tror det er mange grunner til at en velger det samværet som en gjør, ... Veldig ofte er det nok avhengig av hvor smertefullt bruddet var, om det var den ene som ville bryte, eller om det var felles avgjørelse.. I mitt tilfelle var det jeg som valgte å gå etter13 år. Det var sårt og vondt for den andre parten. Min datter ønsket på den tiden 50/50 men det ønsket ikke exen.. Ble dessverre ( for barna) varierende samvær de første årene.. Nå når livet har endret seg og ex har funnet ny dame og gjerne vil ha halvtid eller mer, .. Ja så er det toget gått fordi nå ønsker ikke barna det.. Som mor har jeg alltid prøvd å la barnas ønsker stå i fokus, men hjelper lite når faren ikke ønsker å ha de mer, og når han ønsker det, så ønsker ikke barna det lenger.. Derfor tror jeg at det viktigste vi som foreldre kan gjøre for våre barn er å alltid la de få vite at de er ønsket, og at vi er villige til å tilpasse våre liv så langt det er mulig slik at de lan få det slik de ønsker det.. Ikke hva som passer oss best, men hva som passer de best.., men det krever så klart også samarbeid for å få til.. Heldigvis kan såre følelser noen ganger heles og fokus kan skifte mot barna ettervert..