Sukkerforum

Har et spørsmål. Men først må jeg forklare situasjonen litt. Kan kanskje virke som at jeg klager og syter litt, men det er altså ikke meningen.

Først og fremst; jeg er en gutt.
Sitter å søker etter profiler jeg liker, og av naturlige grunner så er det ofte at de samme profilene kommer igjen og igjen. Greit nok det, sender ei melding til de jeg liker og håper på svar. Så går dagene, ukene, månedene osv, og en del meldinger blir sendt. Det positive er at det nå er praktisk talt gratis for meg å være superbruker:P Fortsatt er det de samme profilene som kommer opp når jeg gjør forskjellige profilsøk, og har ikke helt oversikt over hvem jeg har sendt til og hvem jeg ikke har sendt til. Men det ser jeg jo fort når jeg går inn på profilen. Jeg har jo allerede sendt på en melding, og hvis jeg ikke får svar tenker jeg at hun ikke var interessert, så jeg går bare videre til neste. En og annen gang dukker det opp en profil som bare slår deg, og du tenker; dette er jo en bedre beskrivelse av drømmedamen enn jeg har skrevet selv. Første melding blir sendt, men ingen svar. Nå kommer vi fram til spørsmålet:

Er det greit/lurt/vanlig å sende en ny "førstemelding" eller en "purremelding"?

Jeg snakker ikke om å sende massevis av meldinger, bare melding nr to. Slik ser jeg på saken:

Ja:
Fordi det har gått så lang tid (6 måneder ++) at hun kan ha endret synspunkt/kravet til drømmemannen
Hun svarte ikke sist fordi hun hadde noe på gang med en annen
Hun leste ikke den første meldingen, så strengt talt har du ikke sendt en førstemelding enda
Hun har ikke blokkert deg. Sender du en ny melding så er worst case scenario at hun gjør nettopp det.
Skulle dette være drømmedama, så er det jævlig bitter å miste hun bare på grunn av at du ikke var litt ekstra pågående.

Nei:
Det er en grunn til at hun ikke svarte den første gangen.
Du må bare godta at hun ikke svarer, og gå videre.
Blir bare tolket som mas, og at du ikke tar et hint. (mangler sosiale antenner)

Jeg har egentlig havnet på konklusjonen: Fuck it. worst case så blir du blokkert, og trenger ikke å tenke noe mer på det.
Kjør diskusjon:

Bruddet

Siste svar Thu 11 Apr 2013 16:13 (60 svar)
Skjult ID med pseudonym angst

Jeg gjorde det slutt med exen min for en stund tilbake siden. Jeg har prøvd å gjør det slutt ved et par anledninger før, noe som har ført til at hun har blitt helt febrilsk og gal og omsider klart å holde meg tilbake igjen.

Nå gjorde jeg det slutt for tredje gangen, og denne gangen har jeg bestemt meg.

Vi har vært sammen i 2 år. Det er har vært et veldig turbulent forhold. Hun har vært veldig dominerende hele tiden, og jeg har virkelig følt at hun har holdt meg tilbake som person. Når vi er med venner så får jeg stygge blikk fordi jeg ler for høyt, kommer med for drøye vitser eller fordi jeg er for energisk. Tror ikke hun likte den jeg egentlig var, men at hun prøvde å forme meg etter hva hun anså som perfekt.
Vi hadde heftige krangler. Av veldig små bagateller. Vi kranglet og kranglet og til slutt måtte jeg krype og si unnskyld bare for å få slutt på det. Hun sa aldri unnskyld. Jeg følte meg manipulert til å påta meg skylden vær bidige dag.
Jeg trivdes ikke i vårt forhold. Jeg følte meg fanget.
Til slutt gjorde jeg det slutt. Jeg hadde fått nok. Dette funker ikke mer.
Først da legger hun seg flat. Når jeg gjør det slutt. Da kommer alt frem, og hun innrømmer at hun var for sta til å påta seg skylden.
Jeg kjøper ikke unnskyldningen denne gangen. Jeg gjør det slutt og forsvinner bort fra leiligheten og til en kompis. Jeg har ekstremt dårlig samvittinghet, for jeg vet hvor tungt det er for henne og hvor ustabil hun ofte er emosjonelt.

Etter noen dager hører jeg fra henne igjen. Hun er innlagt på psykriatisk sykehus. Hva har jeg gjort tenker jeg da. Er jeg skylden i dette? Hvordan kan jeg påføre et menneske så mye smerte? På en måte er det trygt å vite at hun er på sykehus der folk passer på henne, for jeg er jo fortsatt veldig glad i henne. Men på den andre siden er det så veldig vondt å vite at det er jeg som har påført henne disse smertene.
Vi var ekstremt nære hverandre da vi var sammen. Hun ville aldri være borte fra meg, så vi var sammen nesten konstant i 365 dager i året. Vi sov sammen tett hver eneste natt. Jeg tror hun bygget opp en slags psykisk avhengighet av meg. Ville ikke slippe meg av gårde bare for et lite pusterom.
Jeg besøkte henne på sykehuset nå i helgen.
Det var vondt. Hun hadde hovne øyne, fortalte at hun ikke hadde spist på 5 dager og at hun aldri kommer til å spise igjen. Hun sier hun ikke klarer. Hun maser fortsatt på meg at vi skal prøve igjen. Hun har det ekstremt vondt. Jeg har det ekstremt vondt. Hvordan skal j

Det er lov å henge ut oss røykere, det er sosialt og offentlig akseptert å mobbe oss. Vi blir kastet på gaten i sosiale sammenhenger for å nyte vår uvane, vi blir nærmest sett på som mindre intlligente som er så dumme at vi frivillig driver med noe som gjør at vi lukter vondt og til og med kan dø av det.. Er det ikke vår kjære helseminister Støre som står på TV og skjeller oss ut, så er det potensielle partnere på sukker som sier de absolutt ikke ønsker kontakt med oss røykere helt uavhengig av andre personlige egenskaper! Vi røykere aksepterer dette - vi er vant med å bli hengt ut i det som må være nærmest er eneste formen for mobbing som er tillatt - og blar videre til neste profil i håp om finne noen som i det minste er sosial røyker. Hva nå det må være?

Det jeg da lurer litt på er hvorfor er det ikke akseptert å skrive til dømes at jeg ønsker absolutt ikke kontakt med overvektige? All forskning viser at overvekt i hovedsak skyldes at inntaket av kalorier er større enn forbruket! Bare en til to prosent av befolknngen har sykdommer som gjør at de ikke kan for sin overvekt. Sånn er det bare, selv om det er aldri så vondt å innse for den det gjelder. Og når du spiser mer enn du har behov for, ja da har du en uvane! Men dette er et sårbart tema og nevner en noe om det er det som å stikke handen i et vepsebol ( ref kari Jaquesson f,eks). Bi-effekten sett fra folkehelsen sin side er tilnærmet lik, en kan få sykdommer og i ytterste fall dø tidlig av det. Så hvorfor er den ene uvanen bedre enn den andre når det viser seg utrolig vanskelig å bli kvitt begge?