Har du vært villig til å flytte over avstand for å møte kjærligheten?
Sjøl har jeg ikke hørt om så mange som har gjort dette, bortsett fra ei jeg kjenner, hun flyttet helt til usa for å møte noen hun traff på nettet. De giftet seg faktisk og fikk barn.
Njæ egentlig ikke. Har bodd 12år borte fra hjemstedet mitt og kom ganske nylig tilbake for å være nærmere familien og barndomskompisene jeg har veldig god kontakt med.
Jeg har gjort det men kjærligheten tok slutt :-(
Flyttet et stykke, men ikke lenger enn at det var mulig å besøke familie og venner med en times kjøretur :)
Jeg flytta for å komme vekk fra eksen.
Teller det?? :)
Haha! Jeg som siste taler ;) er forøvrig så "flink" til å flytte, men nå er jeg lei.
Jeg kommer til å flytte om noen år, mot strømmen ut av byen.
Hvis jeg har funnet, og fanget, kjærligheten innen da, skal hun selvfølgelig få være med å vise vei.
Har flyttet over landegrensen for kjærligheten jeg :-), og det ble 10 gode år. men nå....med barn og jobb og godt innarbeidet med venner etc er det ikke bare å flytte nei. Og det er største hindret for å inne kjærligheten også, naboen er liksom ikke så spennende :-). Så flytt ivei mens du er ung og barnløs!
Generellt er jeg neppe villig til å flytte for noen i dag. Å ta hensyn til ungen er det viktigste og hu trenger der vi bor nå.
Men jeg hadde nok ikke utelukka flytting helt uansett. Man skal alltid veie for og i mot. Å gi opp kjærligheten bare pga geografi er det mest bortkasta!
Dog, når det er sagt.... Jeg skulle nok vært mer enn bare nyforelska-sikker på forholdet først!
Jeg flytta fra namsos til oslo for kjærligheten. Holdt i 6 år og nå er jeg stuck her pga jr :P Flytta masse som lita så nå flytter jeg ikke noe mere. Må bli vis jr blir voksen og jeg finner et lite småbruk på landet med en fyr :)
For å utbrodere litt - og gjerne gjøre meg kjent som noe..rastløs? (Det er egentlig ikke tilfelle, altså), så har jeg de siste 23 årene flyttet 12 ganger. Jeg vet også at jeg har flyttet minst 3 ganger før fylte 6 år også, men det husker jeg ikke like godt. Dette har vært fra vestland til østland til vestland til østland. Dette har gjort at jeg ikke føler noen som helst tilhørighet noe sted, og har heller ingen barndomsvenner som jeg har vokst opp med. Det stedet jeg har bodd lengst (barneskole og ungdomskole) er naturligvis det stedet som føles mest riktig å høre hjemme på, selv om vennene jeg hadde da ikke er folk jeg har kontakt med nå annet enn en kommentar eller en like på facebook innimellom. Tilfeldigvis har jeg NÅ, som 29åring, flyttet igjen, og bor nå (midlertidig) 20 minutter unna dette stedet jeg "vokste opp". Mener å ha lest noe om at man ubevisst gjerne ender opp i et område som har betydd noe på en eller annen måte.
Jeg vet at jeg kommer til å flytte minst en gang til (bor tross alt hos muttern akkurat nå), men jeg er virkelig så LEI av å flytte. Jeg føler at det er på tide å roe seg ned og slå seg litt til ro. Det eneste jeg vet er at denne delen av østlandet stemmer for mitt humør, hvis man kan si det slik.
Så: hvis ikke jeg treffer en fyr jeg blir stormforelsket i iløpet av ca 10 mnd, så blir jeg boende i området her, og da flytter jeg IKKE over avstander. Samtidig ser jeg at min situasjon gjør det mest aktuelt å være den som flytter, fordi de fleste ikke har vært der, og gjerne har bodd samme sted i alle år og har "gamle venner". Disse menneskene har mye større terskel for å tørre å bevege seg vekk fra det trygge, kjente. Det er egentlig dumt, naturligvis. Men samtidig misunner jeg dem.
Jeg er flyttbar forutsatt at plassen jeg flytter til er finere enn plassen jeg bor. Idealstedet er småbruket fadern bruker som hytte: skog og fjell på tre kanter, 100m sørvendt strandlinje i en fantastisk skjærgård, 1km til butikk/skole, 5km til handelssentrum, 35km til by med nesten grei størrelse. Skulle jeg klare å få tak i et slikt sted kommer jeg ikke til å være flyttbar under noen omstendigheter.
HEI pgmp, skal vi bare flytte med en gang?
Spørs jo hva det er snakk om. Tviler på at jeg gidder å flytte så lenge hun bor innen reiseavstand på 2-3 timer.
Ser uansett helst at en bor hver for seg lengst mulig før en gjør noe så dumt som å flytte sammen. :P
Åh, pow, det er jo så koselig å bo sammen :)
Jeg vil nok og gi ting mye mere tid nå før et samboerskap enn sist gang. Nå har jeg jo og en liten jr å ta hensyn til, i tilegg er jeg noen år klokere på livserfaring. Sist gang var vi kjærester i 1 år før vi flyttet sammen. Må nok minst være noe sånt neste gang :P En av de siste jeg datet over en del mnd, litt mere seriøst enn resten begynte å snakke om det med å flytte sammen, eventuelt hvor osv..sånt fikk jeg helt noia av! Noen er alt for rask på avtrekkern syns jeg..hvorfor stresse sånn ?