Kjenner meg litt igjen, online dating eksisterte ikke når jeg var singel sist. Nå har det gått noen år og ingen har klart å binde meg, tross mange flere tilbud nå enn før, mange flere dater nå enn før. Så det er vel som @søker sier, de som har funnet ut av det er ikke her :)
Men for min del tok det lang tid før jeg var klar over at jeg var klar for å gå videre, de første to årene brukte jeg vel mest på å skubbe folk unna enn å åpne meg opp. Nå derimot er historien, nettopp historie og jeg har funnet meg til rette i det livet jeg lever og har det veldig bra - savnet etter en armkrok begynner å merkes så smått igjen og jeg har til og med turt å åpne meg opp og bli såret igjen uten at det var det største arret, mer en seier egentlig sånn når man får reflektert litt.
Tror den største utfordringen for de fleste single er å tørre å åpne hjertet, tørre å bruke tiden det tar for å bli kjent og riskikere å feile litt. For meg har den "åpenbaringen" kommet som en kjærkommen gave. Og det er greit å vite for min egen del at jeg tør å åpne hjertet. Problemet med online dating derimot er jo at man legger lista kanskje litt for høyt. Jeg ser jo mennesker titt og ofte i dagliglivet som virker spennende, noe med auraen som man ikke ser på en nettside - livet i mennesket rett og slett. Og det hender jeg tenker at den personen ville jeg trolig ikke kontaktet her inne. Og så prøver jeg å snu på det, og se om jeg finner de personene med den "livsgnisten" som jeg faller så lett for, men her inne er det umulig å vite - så da må man møtes.
Kjør på, date mye, have fun, ikke ta ting så seriøst så løser det seg kanskje for oss gamle bruktbiler også. :D