Hvor mange barn får dere til å rygge?

Som i tittelen er det akkurat dette jeg lurer på.
Når dere er inne på en profil, hvor mye har denne biten å si for ditt valg om å ta kontakt eller ikke?

2 er maxgrense for meg. Også viktig at fremtidig partner har fått begge barna med samme partner.

mer enn 1...

Tror 2 er grensa for meg også.
Har forøvrig 2 selv.
Tror egentlig kanskje drømmemannen ikke har barn, ikke vil ha barn, men er glad i og flink med barn.
Utopi muligens ;)

Dere kødder nå håper jeg?

Tenker ikke på den biten i det hele tatt. Voksne folk har vel som oftest barn?
Skulle jeg tenkt på det, tro hvor mange flotte personer man ikke treffer....
@ 21:06
Hva betyr det?

Hvis jeg skal være ærlig så ser jeg i utgangspunktet etter noen som ikke har barn fra før av, dette kommer nok litt an på livssituasjonen til den enkelte. Ikke noe vondt om aleneforeldre på noe som helst måte, men jeg har vært singel ganske lenge nå og så hoppe rett inn i et forhold med ansvar for 2 barn eller flere er en litt skremmende tanke. Det blir litt mye på en gang.

Dette kan bli interessant :)

@iKommode1
Høres fornuftig ut

Det har jeg ikke noen grense på.., men så har jo jeg tre barn selv da, og vet mange rygger/skygger banen pga det.

@ikommode1: etter A6 havari for andre året på rad, kjøpte jeg meg 7 seter også, og trenger plassen :-)

@ benchpress

Ser den, det gjør jeg.

Synes bare det er fantastisk at det utelukker :)

Det vanskeligst dersom det er barn i bildet er jo om man føler at man strekker til ovenfor de barna som biologisk ikke er ens egne.
Det tror jeg er min største skrekk. Tenk å møte en fyr som ikke liker barna mine, eller jeg ikke liker hans?
Det ville jeg ikke kunne utsette noen barn for.
Single foreldre har en helt unik bagasje som er en del av pakka.
Tror jeg bør holde meg til søndagskjærester inntil jeg har funnet litt mer ut av dette :)

@ 2Be-or_not

Er jo trist da..
Et menneske som har noen år på baken samt lengre forhold bak seg, har jo ofte barn med seg.

@skjult id 21.22.. Det blir for omfattende for meg å gå inn på alle de aspekter jeg har tenkt på ang. dette temaet. Noe av det som er viktig for meg, er imidlertid at min framtidige kjæreste helst ikke har barn med flere forskjellige. For MIN del så skremmer det meg litt, dette i forhold til ansvarsfølelse til den enkelte. MEN vil få understreke at alt er relativt. Det aller viktigste for meg er at mannen tar vare på barna han har. Så om en mann forteller meg at han har 1 barn men ikke bryr seg om barnet.. Da skygger jeg banen. Alt er selvfølgelig avhengig av forhistorien her.

Tenker jo at det er bra at folk tenker igjennom hva dem gjør der det er barn i bildet.
Synes bare IKKE det er rart at man da går rundt som single om man eliminerer bort mennesker av denne grunnen.
Selvfølgelig har forhistorie mye å si, men den vet de jo ikke om dem som ikke tar seg tid å bli kjent med et menneske nettopp pga dem har barn/ eller for mange barn.

@ :)) Trist og trist..., jeg vet ikke jeg. Skjønner at det kan virke overveldende jeg.., med tre barn. Og ikke vet de at jeg faktisk har verdens beste jenter heller..og da er det lett å velge det bort vettdu..;)
Så får jeg heller finne den som tørr og er villig å satse, på tross av min fantastiske baggasje..:)

Hva med syke barn som med Downs og sosialt utviklingshemning?
Det er nok de fleste redd for.

Amen iKommode1 :)

@ 2Be
Stakkars dem sier jeg, ikke vet dem at du har supre jenter å aldri får han vite at du egentlig var drømmedama hans heller.

@ 21:51

?

Var skjult id 21.51

Har sønn som er kronisk syk selv. Vet hva jeg snakker om.
Etter min erfaring er det ikke fordommer som gjør at folk skygger unna. Det er redsel.

Ideelt sett har hun ingen barn. Har vært i forhold med ei jente som hadde en datter. Ble veldig glad i datteren og det var fælt å bryte opp med henne.

Det er jo historie nå, men det er jo definitivt enklere å date og gjøre ting sammen med ei jente som ikke har barn fra før. Man vet jo aldri hvordan det er med barnefaren heller. Tenkte at det var uaktuelt å date ei dame med barn, men det snudde seg brått når jenta var interessant nok, så alt i alt...man skal aldri si aldri

sikkert snever men synes 3 er for mang og skygger banen...
1 er best for det har jeg selv , 2 er greit hvis det dreier seg om mannen i mitt liv ;o)

oo@
så du dropper drømmemannen om han har 3 barn??

om det er 0 barn eller 5, treffer jeg "den rette" ,så spiller det liten rolle

@ 21:59

Er nok hardt ja å bli glad i noens barn å ikke få følge det opp.
Bra da at du sier en skal aldri si aldri.

@ John Doe

Endelig noen som har skjønt det <3

Dere andre : tenk om nettopp den med barn var den "rette" .......

John Doe... nei jeg gjør nok ikke det hvis jeg finner den rette... Var litt vel tøff i trynet...

men jeg ØNSKER meg bare 1 ekstra barn. Hvis det er flere og kjemien er på nett så kan det sikkert bli bra. Har igrunn lært meg at det ikke er lurt å sette for mange grenser og forutinntattheter

Hvis voksne og barn ikke kommer overens så kan det jo bli vanskelig uansett hvor mange barn en skal forholde seg til.

Og hvis alle kommer godt overens så vil det nok medføre til at forholdet blir langt mer harmonisk - hva er din barnegrense?

haha - saklig tt
menn (og kvinner) som ikke har fått barn mangler den dype empatiske kjærligheten og forståelsen som kommer ved å elske sitt eget barn

tt???

oo@
det er lett å være tøff på avstand ;)

ideelt sett,så har dama ingen unger og elsker mine to ;)
men noen grense har jeg ikke...

Men jeg registrerer at det er utrolig mange som ikke vil møte aleneforeldre. Litt rart det der, at vi har barn på deltid blir ekskludert.

@tt
hahaha

Mer enn 0! Its a tarp!

Jeg vil nok helst ha egne barn...

1.

hvor mye har denne biten å si for ditt valg om å ta kontakt eller ikke?

Ingenting.

Eksen min hadde 7..... Litt styr, men so what? Unger er jo herlige :-)

Antallet barn har da vel ikke noe å si??
Selv har jeg to som begge bor hos meg, og har vel i grunnen ikke tenkt til å få fler. Har derfor latt være å kontakte interessante kvinner på 35+ uten barn da det går fram av profilen at de ønsker barn snart. Jeg har nok med å følge opp de jeg har, og har heller intet ønske om tenåring i huset når jeg passerer 60. Det kan være tøft nok når man er et par og førti..
I tillegg vil jeg anta at det er lettere for en som har barn selv å akseptere mine barn også?

Som du selv sier @påjakt så har du nok med å følge opp 2, så da er det vel ikke unaturlig at antall barn påvirker valget av partner :)

I utgangspunktet er barn en større utfordring men for drømmedama så går det heelt fint med barn så lenge hun vil ha ett til :) litt mer logistikk blir det men er man klar for barn så går det bra det for min del. Synes det er ett helt legitimt kriterie på høyde med å måtte like utseende.

Partner med og uten barn gir jo forskjellig livssituasjon og for mange farger det nok om det er drømmepartner eller ikke. Viktig valg er det uansett :)

1

Ett er et halvt for mye. Et halvt barn er vel det samme som en hund, og et bjeffeutyske utgjør toppen av hva jeg kan holde ut med. Fisk er ok.

Som voksen mann har jeg klart å få 2 barn som jeg er veldig glad i. Jeg vil hels treffe en deltidsmamma så vi kan ha de ukene sammen som kjærester men samtidig uker som vi kan gjøre ting som en stor familie gjør... Så, ja om damen har 2-3 barn selv skal det gå fint.... Blir litt verre med alenemødrene, da er det vanskelig å få kvalitetstid med henne, og hvis sammtidig også er en x i bildet, som skaper litt turbulens i ny og ne, da blir det litt vanskelig å få nos som helst...
Men jeg er glad i barn og det meste klarer jeg å takle! :)

Mer enn 2 får meg nok kansje til å rygge litt. Da jeg selv har 1 barn. Tenker man litt langsiktig der kan det jo bli 3 barn i heimen. Ble kjent med en mann her inne som var like ung som meg, 3 barn med 3 forskjellige damer. Da fikk jeg rimelig hetta merka jeg selv om han både var hyggelig og kjekk.

Synes dette er noe interessant at vi har så mange restriksjoner på hva å hvem vi vil møte. Er nok ikke rart vi er single...

Det har nok med hvor i livet vi befinner oss å gjøre! Om du er i 20 årene så er barn turn off faktor, men om en er godt i 30+ så er det mer akseptert...

Jeg kan erindre opplevelser i mitt liv hvor jeg har rygget, reversert, backet bigtime...av ETT barn.
Jeg kan også erindre opplevelser med 4 stk dønn inspirerende, energiske sjarmtroll.
Så...nei, det er IKKE avgjørende for å ta kontakt med noen som helst.
Men det kan avgjøre videre forløp, helt klart. ;-)

Et barn kan bli så mangt! Noen ganger kan et barn bli som ti og ti som et...

1 barn kan få meg til å rygge unna. Men 1 barn kan også bety at jeg ikke rygger unna.
Det kommer mye an på alderen til ungen, osv.

Men, men.. Nå er nå jeg i en slik situasjon at jeg ikke kan være for kresen.
Så jeg får ta til takke med det som dukker opp skal det bli noen kjæreste på meg... :P

Enig i at det har noe å si hvordan barnet er. Nå har jo alle både gode og mindre gode sider men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen barn er enkle å ha med å gjøre og andre er reine rabagastene :P

Når det kommer til det noen nevnte her om funksjonshemmet barn så hadde det nok ikke skremt meg like mye som de fleste. Hadde en bror med opptil flere alvorlige funksjonshemninger. Kan være like fantastiske som andre barn, man må bare være forberedt på å takle en del mer enn med andre barn. Kommer jo ann på hvor alvorlige de funksjonshemmingene er da. En grunn til at jeg feks aldri hadde kommet til å tatt abort.

Tror det fins så mange mennesker der ute med vær sin unike historie, bakgrunn og erfaring at det finnes noen for alle.

For meg har ikke dette noe å si, 1 eller 10...

Det holder med et barn foran bilen, så rygger jeg.

Alt over 0 er for mye for meg, med mindre de har flyttet ut.

Må bare si dette!!
Det er ikke rart vi er single!!

Jeg for min del, tenker ikke over om den jeg vurderer å date har barn, ikke har barn eller ønsker barn i fremtiden.
Skulle han ha barn, er det greit. Så lenge han kan akseptere jeg har, og alt det bringer med, forventer jeg av meg selv at jeg skal kunne akseptere det jeg forventer andre skal kunne akseptere.
Det skal sies, at ideelt sett, skulle jeg gjerne funnet en som ønsker seg (eventuelt fler) barn, men har og innfunnet meg i at jeg ikke nødvendigvis får fler.

Det viktigste for meg i letingen av en partner, er at kjærligheten kommer

Ikke håp for min del ser jeg :)

Eg kopierer innlegg nummer 2.
2 er maxgrense for meg. Også viktig at fremtidig partner har fått begge barna med samme partner.

Eg har og eit sterkt ønske om minst 2 barn til, så eg vil helst finne ei som er villige til å skrike av smerte to gonger til.