Sukkerforum

Det store spørsmålet er ofte korleis få seg ein partner. Korleis skal ein oppføre seg for å få ein partner ? Skal ein forandre på seg ? Begynne å trene ? Etc etc.

I mine augo er det viktig at ein er seg sjølv og freister å leve opp til sine eigne verdiar. Ein bør freiste å leve eit spanande og interessant liv i eigne augo.

Eg får av og til inntrykk av at folk freister å gjere ting for å få seg ein kjærast. Til dømast byrje å trene for å bli meir attraktiv for å få seg ein kjærast. Gå med stor utrigning for å få seg ein kjærast. Bli observert saman med andre jenter slik at dei jentene du er interessert i trur at du er populær blant andre jenter slik at dei også då angiveleg skal falle for deg. Få seg kule og trendy klede som er populær blant det motsatte kjønn. Vere morosam og kvikk i replikken.

Eg har prøvd dette og eg trur det fort kan bli litt slitsamt. Viss du liker å gjere desse aktivitetane for sin eigen del bør du absolutt halde fram med å gjere dei, men viss du eigentleg ikkje gjer det så er det kanskje best å berre droppe det. Min innstilling er litt prega av det eg kaller Hobbs Choice: Take it or leave it - haldninga. Eg er som eg er, og eg liker å vise kven eg er så tidleg som mogleg til folk og så kan dei avgjere om dei har lyst å tilbringe tid med meg. Eg gjer elles dette både i vennskapelege settingar og romantiske settingar. Eg synes det er ein haldning som fungerer ganske bra.

Eg tenker at det å vere seg sjølv og det å vere ærleg overfor den andre kan vere ei gåve til den andre parten. Den andre parten er kanskje ikkje tiltrekt av deg, men han/ho vil uansett sette pris på din ærlegdom og rettframheit.

Så viss du er ein person som liker å sjå på fjernsyn, ete potetgull og spele playstation så er det kanskje best om du kommuniserer dette ganske kjapt til den personen du har på date. På den måten veit personen kven du er, og du vil utan tvil bli sett på som ein ærleg og modig person. Mitt inntrykk er at jenter sett pris på modige gutter. Å vere modig er skikkeleg turn-on. Strengt talt synes eg også at modige jenter også er veldig turn-on.

Det same tenker eg om alt. Lese bøker, trene, ha utdanning, høgde. Alt. Det er så mykje meir praktisk å berre vere ærleg. Gjer dei tinga du sett pris på i livet og så finn du ein partner som sett pris på deg for den du er.

NÅR SKAL EIN FORANDRE SEG ?

Eg synes den einaste grunnen til at du skal forandre deg er viss du føler at dette vil gjere livet ditt betre. Viss du er missnøg

Hei,

dette er tenkt å vere ein litt positiv tråd. Eller iallefall ein konstruktiv tråd.

Eg ser at nokon inne her og Preben Møller liker å fokusere på "kven ein har sjangs på" og plassering i hierarkiet og biologisk verdi etc etc. Alt dette basserer seg på at datingscenen er eit marked der nokon har meir penger enn andre og følgjeleg kan få seg ein betre vare enn dei som har mindre penger. I praksis innebærer det at unge damer har fleire moglegheiter enn eldre damer når det gjeld kven dei vil date. Og for menns del at relativt kjekke menn med god økonomi og god jobb har fleire moglegheiter enn mindre kjekke menn med dårlegare økonomi og mindre prestisjetung jobb.

Dette er sikkert sant, men det er ein destruktiv måte å sjå ting på. Denne måten å tenke på gjer at folk føler seg dårleg med seg sjølv. Eg får iallefall dårlige kjensler når eg tenker slik. Og når ulike debattanter skriv om dette føler mange seg ofte tråkka på har eg merka meg.

Det eg vil foreslå er at folk tiltrekkast av partnarar som liknar på dei sjølv. Like barn leikar best.

Jenter som har lang utdanning vil gjerne ha menn med lang utdanning. Ved å plukke ut slike menn får ho ein mann som har like verdiar som ho sjølv, som har liknande interesser og som prater litt på den same halvakademiske måten og som også resonnerer på same måten. Sikkert også praktisk viss dei skal få barn saman.

Litt det same tenker eg med alder. Ein mann på 50 tenker heilt annleis enn ei jente på 22 år. Ja, kanskje han har hengemage og kanskje han er skalla og kanskje han har mange rynker, men kanskje er dette ikkje det einaste sentrale. Kanskje det også er sentralt med felles interesser, felles erfaringsverden, felles verdiar og felles stad i livet. Livet fortoner seg heilt annleis når du er 22 år enn når du er 50 år.

Så ja. Dette burde folk fokusere på når dei flørter med andre folk og sender meldinger. Liknar den andre personen på deg. Har dykk noko å prate om bortsett frå at dykk liker kvarandre og kanskje er interessert i å gå til sengs med kvarandre ? Viss folk hadde stilt seg det spørsmålet trur eg mange færre hadde blitt skuffa og bitre.

Dette gjeld kanskje spesielt menn. Eg er mann sjølv og sender ut mail til mange vakre jenter som eg ikkje veit noko om. Eg har ein utfyllande profil som gjer at damene kan vite noko om meg sjølv om eg ikkje veit noko om damene (sidan dei ikkje skriv noko om seg sjølv). På den måten håper eg at dei damene eg kan ha kjemi med, svarer på mine mail, m