I stundar når vatne e stille, lar eg blikka kvila
Hjelpesløs i skoddå ein ser, e det snøen så dala ner
Dei e unike, der dei dalar, fnugga som ei svala
Svala flyr, se eg flyr, flyr gjennom dalane
Ka e meiningå me å fly, å kjenna på bly
Ein krusning i overflata, ein blom som sultar
eg strekkje meg mot deg, kor eg e bare meg
Ein enkel sjel i verden, kjenne seg trøytt
Itte å kjempa så drygt, i mange år
Det er sår, som lindras itte år,
Men minnane, dei kome att, i ny drakt
Det e då eg lar blikka kvile, når vatne e stille