Vil bare rose dere fedre og mødre på forumet som setter deres barn foran alt annet :-). Blir så glad når jeg leser det og håper at det stemmer.
Skulle bare mangle. Punktum!
Skulle bare mangle. Punktum! :-)
Øhhh altså nå har ikke jeg barn men tillater meg å tale på andres vegne.
Skulle bare mangle. Punktum! :-)
@E46
Det mener jeg å, men det er dessverre ikke sån. Jeg valgte feil far til mine barn. Og det sårer meg veldig å se hvor såret de er. Derfor varmer det mitt hjerte, når jeg ser eller leser om gode foreldre.
:-|
Valgte helt rett far til mine barn, ellers hadde de ikke blitt de fantastiske barna de har blitt!
@cllou
Ja, jeg er sint og frustrert i dag. Men er så glad for at jeg vet det finnes gode fedre der ute.
@josy67
Det var jo fint sagt (og jeg tror deg)
:-)
@josy67
Barna mine er helt fantastiske og angrer ikke et sec. på at jeg har dem. Men skulle ønske at far prioritere dem han å. For det hadde gjort dem godt.
bekkarekka
Det skjønner jeg godt!
@hekrisol
Skulle bare mangle, men takk for det.
Altså, jeg skjønner ikke problemstillinga/tråden! Finnes det de over her som mener en mor eller (særlig) far skal ha kredd for å stille opp for sitt eget barn?
@-
Det er vel egentlig et spark i ræva til de som ikke tar seg av sine barn. Og jeg som kjenner dette på nært hold, ønsket å belyse det litt. Jeg synes det er flott når voksne mennesker som går fra hverandre, gjør det best mulig for barna. Det hjelper ikke når bare den ene samarbeider.
I det ett menneske har satt barn til verden opphører alle andre prioriteringer for det mennesket, være seg far eller mor! Finnes det stusselige unnskyldninger for det man kan kalle mamma eller pappa som ikke skjønner dette, må du gjerne sende de min vei for en leksjon i hva dette vil si! Jeg veier over 100 kg, er over 190 høy, og er ikke feit! Jeg har sett det meste av verden på godt og vondt, og hadde håpet å fortsette med det! Slik ble det ikke! Nå bor jeg på bygda innenfor samme skolekrets som "mamma"! Jeg kan omtrent gå ut på verandaen å melke ei ku! Annenhver uke leverer jeg i SFO, før det skiftet jeg bleie på det som da var en toåring...å gå fra å bytte magasin til å skifte bleie er ikke bare bare...men hvordan et menneske kan leve uten å være tilstede i livet til sitt eget barn....DET skjønner jeg ikke!
@- dessverre finnes de menneskene som ikke er tilstede for sine barn. Nå er mine barn store, men trenger begge foreldrene allikevel. Når jeg tenker etter så vet jeg at i mitt lange ekteskap var jeg alene mesteparten av tiden. Alene mor m/mann.
@litha
Nei på en måte ikke en ny situasjon. Den yngste skal være hos han annen hver helg ++ men det skjer ytterst sjelden. Og det sårer. Da må jeg kompensere og trøste.
Kan aldri si jeg har valgt feil far, ettersom jeg aldri hadde hatt den fantastisk snille og gode ungen jeg har uten ham.Så jeg kan ikke angre det,- kanskje bare at jeg brukte for lang tid på å komme meg ut av det forholdet. Barnet er hos meg på fast basis og annenhver helg hos faren,- han kommer alltid først, men begynner å bli "voksen" og selvstendig, og da er det lettere å evt etterhvert presentere en kjæreste, som kan være en del av livet vårt. 😊
Barna bør være alle foreldres første prioritet, men som @bekkarekka sier så er det dessverre ikke alltid slik. Men for de som opplever at den andre forelder ikke stiller opp, eller er tilstedeværende uten å være tilstede, så må en bare vise ungen/e ekstra mye kjærlighet og være tilstede for dem.
Har skrevet i min profil at mine barn er min interesse, deres velvære er min velvære, så en evnt ny kjæreste vet at barna er miitt alt.
For de som opplever at den andre forelder ikke stiller 100% opp, ut øs ekstra kjærlighet til dine barn. Vis dem i alt du gjør at hvertfall du er der for dem og setter dem først.
Håper virkelig at alle her inne setter sine barn foran alt annet.
@ gille
Du har helt rett, så sånn sett mener jeg ikke at jeg har valgt feil. Men i forhold til det å stille opp for sine barn eller være en god far, så er det feil.
Jeg planlegger aldri noe uten å ha reserve løsning. Snakke stygt om den andre er ikke aktuelt, men yngste er nå 16 og kjønner mye selv. Og den andre parten gjør ikke annet en å snakke stygt og nedsettende om meg. Men jeg gir f... I det. Detter ikke ned på det nivået selv. De som kjenner meg vet at det han sier ikke stemmer, men tøfft for barna. Han er dessverre i ferd med å miste de helt. De orker ikke være sammen med han, noe jeg synes er trist. Dette er en lang historie. Så jeg stopper her. Måtte bare få ut litt frustrasjon, da alt toppet seg i går.
@bekkerekka
Kjenner meg dessverre så alt for godt igjen i det du skriver, kunne ha skrevet det selv.
Men han graver sin egen grav med sin væremåte og snakk. Viktig er at du og jeg, og andre med oss, ikke faller ned på det samme nivået.
Er ikke lett å framsnakke når den andre snakker nedlatende og lyver, men gjør det allikevel, jeg😃 Jeg vinner ungenes tillit og kjærlighet.
Barna oppfatter mye mer enn vi tror, men jeg skåner dem så godt jeg kan. Veldig vanskelig å sende dem bort annen hver uke, når jeg vet de bare blir "lagret" der.
Stå på!
Løft opp barna!
Vær der for dem i alt de gjør!
Du går seirende ut som deres trofaste klippe😘
@tulla
Takk og det samme til deg.
Barna mine er trygge flotte barn. He he ☺️ de er teknisk sett ungdom /voksen. Jeg er super stolt av dem. De er helt fantastiske og sterke.
@bekkarekka
Mine er bare 11 og 13, men de merker stor forskjell på hvordan de blir behandlet. De prater åpent til meg, men sier selv at de ikke klarer det hos pappaen.
Jeg er veldig stolt av begge mine, de har dessverre måtte vokse opp litt for fort, men har tatt alt dette veldig flott. Jenta mi, er allikevel veldig sårbar oppi dette da hun alltid har vært ei pappa jente, men nå ser hun en helt annen side av ham. Fortsetter pappaen å undergrave dem (og meg) så tror jeg det ender med at begge flytter hjem💖
Hos meg skal de alltid føle seg trygge og elsket💕
Har faktisk spurt dem først om det var greit at jeg fikk meg en ny kjæreste😉 så jeg har deres tillatelse😘
@tulla
Det har jeg å 😀, de mener det er på tide. 😉
@ts
Jeg har vært skilt i 9 år og vært en engasjert Pappa hele tiden. I denne tiden har jeg møtt en del damer som har en eks. som ikke stiller opp. Det at jeg har vært en engasjert far, har nok bidratt til at disse damene har likt meg. De har ofte hatt ekser som har brukt all tid på en ny kjæreste og i ett tilfelle også nytt barn. Det virker som disse har valgt dette ganske så egoistisk, men de har lykkes med de nye forholdene.
Problemet med å være en engasjert far er at det kan bli litt lite tid til en ny kjæreste. Man har jo f.eks. et begrenset antall feriedager. Med to barn som er aktive har jeg ikke like mye tid til en kjæreste.
Min opplevelse er at disse damene etterhvert begynner å savne å være førstevalget. Det kommer en tid da en kjæreste blir førstevalget når det gjelder samvær, men det er noen år igjen til jeg er der.
Jeg tror man må balansere og ha tid til både barn og kjæreste. Dersom foreldrene ikke gjør det vil min historie gjentas hvor det var all fokus på barna som medførte til skillsmisse som i hvert fall ikke er bra for barna.
@Galactic
Du har rett i det, men det er ingen enkel balansegang. Man ønsker jo heller ikke at barna ser på det som et problem at man ikke har tid til dem på grunn av en ny kjæreste. Heldigvis har mine barn hele tiden vært positive til mine kjærester.
Det er nok dessverre lettere å få tid til hverandre når man har felles som man bruker mye tid på. Alternativet er jo at man beinhardt prioriterer å være detidsforelder. Jeg har ofte tatt meg av et av barna i mine frihelger fordi min datter og sønn har litt ulike fritidsinteresser og behov. Av og til trenger de fullt fokus fra en forelder.
@Kravstor: Selvfølgelig er det ikke enkelt, men det er forbannet viktig å jobbe hardt, ha fokus og gjøre sitt beste for å oppnå dette. Barna forstår så meget, eksempelvis skrev jentungen min øverst på ønskelista til jul i fjor: snill stemor.
Barna forstår mer en vi tror og vi må ta dem på alvor og inkludere dem. Når og hvis jeg finner den rette har jeg ikke lyst til å gjenta igjen:
Been there done that og være singel på sukker!
Barn? Man venter i det livet man har til de er voksne nok til å gjøre egne bevisste valg,og etter det veilederman dem som best man kan. Jeg har aldri forstått de som ikke tar sitt ansvar dønn alvorlig, og heller aldri forstått de som demonstrerer mot ekser med å hindre samvær. Kan egentlig ikke skjønne at temaet behøver tas opp. Trodde vi var ute av 1800-tallet?
Huff nei, å bruke barna som strafferedskap er forferdelig egoistisk!
Stakkars barn!
Og jeg forstår Litah godt, (om jeg forstår henne riktig)
Om man blir sammen med en dame på heltid, så blir man samtidig sammen med hennes barn. Om du ikke gidder å engasjere deg i hennes barn, så blir ikke forholdet gammelt! Dette gjelder selvfølgelig begge veger.
E46 (snart E47): Selvfølgelig er barn (og nødvendig kontakt med den andre forelderen) en del av pakka om man skal innlede et ordentlig forhold. En kan jo ikke bo med et menneske som ikke forholder seg til barna i huset, og man kan ikke bo med et menneske og dennes barn uten å forholde seg til de barna. Selve tanken er jo absurd. Bor man i et hjem med flere personer så lager/har man en fornuftig relasjon til alle i husstanden.
Velg riktig far til barna? Hvordan vet du at du har valgt riktig da?
Som regel så vet du vel ikke det strengt talt før ungene dine er voksne og da er det jo stort sett for sent.
Er det ikke enklere å bare ha ingen far da? Da kan du i det minste ikke velge feil.
For ikke så lenge siden så hadde veldig lyst på egne barn.
Men etter å ha lest alt for mye på nettet så tror jeg egentlig det er like greit å la være.
Det er vanskelig å finne ei i passende alder som kunne tenke seg barn eller flere barn om hun har fra før.
Jeg ville sikkert vært en dårlig far.
Også var det alle komplikasjonene som kan skje som jeg strengt talt ikke unner noen.
Når jeg ser meg rundt så er det jo de som får både 2, 3 og 4 barn, så om det er flere av oss som ikke får noen så er jo ikke det noen big deal.
Haha 😄 ja, jeg er snart 47 😄
Jeg har hørt om noen som satt og observerte morgenkaoset der mange barn skulle på skole og barnehage, uten å løfte en finger. På forespørsel hadde han svart at det ikke var hans unger....
Da var det forholdet over.
Så de finnes..
Et❤️ til alle fedre og mødre som stiller opp for sine barn.
Frustrert i dag.
Ønsket ungene en fin dag på skolen, og så vekket jeg dem med meldingen. Pappaen hadde ikke stått opp, selv om han skal på jobb.
Når de må klare seg selv.
Og jeg må dessverre holde meg på sidelinjen og bare se på hvordan de blir behandlet. Blander jeg meg, for barnas skyld og velvære, så blir det ett helvete av beskyldninger og trusler.
Fikk mld fra snuppa om jeg kunne hente henne og kjøre henne til skolen om pappa ikke rakk det siden han fremdeles sov. Vondt i mammahjertet å måtte si nei, bare for å ikke lage konflikt 😕😔
Godt jeg skal til familiekontoret igjen om en uke. Hjelper å få pratet med dem.
Og gleder meg ekstra til søndag, slik at jeg kan overøse dem med kjærlighet
Ha en kjempefin dag dere flotte tilstedeværende foreldre
Skulle stå, Når de er hos ham må de klare seg 100% selv