Sukkerforum

Jeg har vært med en stund på sukker uten å være superbruker, men har i perioder vært minimalt aktiv for å si det slik. Jeg var med på min første sukkerfest på Stratos 04oktober i høst, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Jeg har jo vært noe negativ i utgangspunktet, og det beklager jeg virkelig nå. Fordi all min negativitet ble blåst bort på festen som var på samme sted denne lørdagen.
Det er jo bare helt suverent og topp å oppleve hvordan vi ble tatt vare på alle som var gjester. Jeg er så glad for og imponert over sukkerfolkene. Dere fortjener virkelig så mye ære som kan gis. Det er ikke sikkert jeg kommer til å være mer aktiv her inne nå, men av ren takknemlighet og glede over dere, så meldte jeg meg opp som superbruker i dag. Og hvem vet kanskje det skjer noen positive ting i farvannet av det valget også. Det ligger jo en drøm gjemt hos meg også om å møte en framtidig livsledsager. Eller en kjæreste. i første omgang ...
Jeg har jo også litt mere på hjertet; Jeg har møtt bare kjempekoslige mennesker på sukker, dere er så supre, gode, hyggelige, flotte, vakre.....Og framfor alt vil jeg takke dere for at jeg har fått en kjempegod venn på sukkerfesten i oktober. Han blåste meg helt av banen for å si det slik. Jeg kunne gjerne møtt evigheten sammen med han for å si det så direkte. Men det er jo slik at det må være gjensidighet skal det skje, og der er vi ikke desverre. Derfor har damen litt sorg i hjertet sitt for tiden. Men det er verdt det! Jeg er så glad, så glad for at sukker gav meg muligheten til å berike livet mitt med det møtet!!
Klem og takk for tålmodigheten til dere som tok dere tid til å lese innlegget mitt!
Jeg vil oppmuntre til å være optimistisk og positive! Man vet aldri hva som skjer rundt neste sving!
Litt sunn skepsis er bare godt å ha med seg, det vet vi alle, men mitt råd er GO FOR IT!!!

Ved et veiskille

Siste svar Sat 8 Nov 2008 20:34 (29 svar)
Skjult ID med pseudonym Projeksjon

Jeg har møtt meg selv i døra kan en si. Og det har smelt ganske bra. Jeg søkte meg ny jobb for 6 mnd siden og fikk den. Min nye jobb er riktignok spennnede og utviklende men blir en tanke for stressende siden jeg er alene med to barn. Noe jeg har vært hele tiden...
Så derfor søkte jeg meg ny jobb i nærområdet og har vært på intervju. Den gamle sjefen var referanse for meg i dag og det ender med at jeg rett før arbeidstid var over fikk en mail fra han. Han skriver at de vil ha meg tilbake og at en del ting er endret på siden jeg sluttet. Miljøet har vært alle tiders hele tiden men oppgavene lite utfordrende. I den jobben jeg er i nå får jeg kanskje best brukt meg selv, men reiseveien og overtidsjobbing stopper det som er bra.
Det verste av alt er at jeg tror jeg får den tredje jobben pga. tilbakemeldingene på intervjuet... Får svar på onsdag. Nå har jeg vanvittig angst for jeg tenker at det kanskje ikke er oppgavene det er noe med, det kan være at jeg ikke skal jobbe med det jeg har gjort!

Og denne situasjonen minner meg bare om meg selv og vingle-vangle livet mitt. Fokus som er spredd over alle vinder. Gutter jeg vil møte som jeg ikke vil møte...og vil møte igjen. Jeg er så forvirret nå. Ser det er på tide å ta tak i alt. Forholdsmessig, jobbmessig, mitt indre jeg.... Som bare ønsker at noen skal stoppe meg, romme meg, holde rundt meg og være svak. Jeg har vært sterk så lenge. Vært mamma og pappa, utsatt meg for en jobb med stort press og mye ansvar, stort hus og høy gjeld.
Stilt umenneskelige krav til meg selv. Og ubevisst så har jeg tiltrukket meg menn med issues, menn som har stilt ktav til meg utenifra på alle mulige rimelige og urimelige måter. Hele tiden fordi jeg ikke har villet hørt på min indre stemme. For det er den gjenklangen disse mennene har utspilt.

Jeg er ved et veiskille. Det er vondt men samtidig fantastisk.... Nå er muligheten for å endres her. Muligheten til vekst. Med noen valg skal jeg bli kjent med meg selv og velge det jeg er kommet for å gjøre. Jeg vet ikke helt hvordan ennå, bare at det er på tide...