Sukkerforum

Hei

Er redd for at jeg ikke ER god nok og leve opp til det dem ønsker å passer dem. Spør dere for å få gode råd. For å ha det i tankene og kunne aktivt forbedre meg. For jeg ser det selv og er redd for at det skal trekke ned. Nå når jeg er singel kan jeg jo enklere gjøre noe med det. Skal prøver å legge dette enkelt frem for dere. Jeg forteller om hun, selv om det har vært flere like.

Jeg har i tidligere forhold opplevd at hun jeg er sammen med er sosial. Hun er flink til å snakke. Måten hun prater om seg selv og forteller ting, gjør det interresant å høre på. Hun har opplevd mye som gjør at hun har mye å fortelle om. I tillegg kunnskapsrik.
Jobben er veldig folkelig som alle kjenner til og det skjer ting som er verdt å fortelle om. I tillegg hører en at nå prater jeg mye her (har en lei tildens til å svare feil som kanskje ja, men vet ikke burde vel sakt, det gjør ikke noe). Jeg er bare redd når stillheten kommer, for da føler jeg at ordet blir automatisk gitt til meg. Har også hørt, fortell du..

Jeg har reist veldig lite, hatt få gode venner og har gjort veldig lite spennende. I tillegg har jeg en jobb som er svært teknisk, som gjør det vanskelig å snakke om til folk som er utforbi bransjen. Så hva kan jeg komme med.. Ting som skjer på jobb rent jobb messig er det ikke noe å prate om, for en prater over hode på utenforstående. En kan jo prate om ting vi har pratet om på jobb. Men er jo mange menn der så det går litt mye i manns prat og klaging på svigers/damene. Så det er jo ikke så spennende å prate om hjemme. Da kan en danne dårlige inntrykk av dem i tillegg som blir litt feil. Siden en har hatt et lite spennende liv, er det ikke så mye en kan prate om den stranden og den solen i synde land. Og den tiden en har sittet foran datamaskinen og tven.

Har prøvd å finne ut hva som er mine problem, fordi når jeg prøver. Merkes det at jeg kan bli overkjørt av henne som nesten sier i klartale du sier for lite og har lite å fortelle. Noe jeg antar er at det er kjedelig å høre på. Tror jeg er alt for opptatt med å bygge opp (fortelle opphavet osv), også dersom det kan høres tåpelig ut (prøver jeg kanksje å unnskylle meg for det). Også er jeg kanskje litt for detaljert i fortellingen. Som kanskje gjør det kjedelig også mister jeg fokuset på det jeg skulle fortelle for så mange tanker kommer inn også lurer jeg på om det kom ut riktig. Når hun prater er den som å høre på musikk. En setning og to så er en med på tanken også kommer hoved essensen.

Da har jeg vært medlem her i noen år, med varierende utbytte. Dvs. har datet en del, men er fremdeles singel. Gjennom denne tiden har jeg kommet med flere observasjoner av sukker.nos medlemmer. Siden jeg ligger syk hjemme, føler jeg meg berettiget til å klage og være grinete idag.

Bilder:
- x-kjærester bør helst ikke være med på bildene. Beskjær eller bruk noen andre bilder, ikke prøv å fargelegg personen i Paint! Det er klart det også kan være en god kompis eller en i familien, men jeg føler meg sjelden lysten til å ta kontakt med personer som har albumet fullt av andre potensielle "konkurrenter".
- Barn kan være søte, jeg forstår at de er en viktig del av livet ditt, men jeg vil helst bli kjent med deg først. 20 bilder av ungen og 1 av deg er litt skjev fordeling. Det samme gjelder også tantebarna/gudbarn/hunden/katten/fuglen din. (Og nei, jeg sammenligner og sidestiller ikke barn med dyr nå)
- Det er flott at du er aktiv og stolt av hjemstedet ditt eller ferieturen din, men å ha fullt av landskapsbilder hvor du ikke er med i bildet selv, blir kjedelig etter 3. bildet.
-Har du noen kroppslige fordeler, f.eks flotte pupper, gratulerer, men jeg tar ikke personene seriøst hvis bildene fokuserer på akkurat det. Det kan være fint å se på, men når man vet at personen antakelig får 100 mailer om dagen med kommentarer på akkurat det, er sjansen stor for at den ene seriøse henvendelsen forsvinner i mengden.

Forumbruk:
- Ja, det hender folk ikke svarer, og nei, det er ikke noe galt med deg. Klager på manglende svar/avvisning osv er en gjenganger . Hvis du absolutt skal ha svar kan du sende melding til dem i svargarantilisten. Hvis ingen ser bryet i å finne ut mer om hvem du er, så er det deres tap.

Hjerter og respons:
- Setter man et hjerte på en profil er det rimelig høl i hue å ikke svare når personen takker og vil vite mer om hvem du er. Hvis du egentlig ikke er interessert, drit i å hinte om det med hjerter!
- At man ikke svarer på førstegangshenvendelser er en ting, men å leke kostbar og bruke flere dager på å svare, når du allerede har vært innlogget flere ganger daglig og har lest brevet, er bare dumt. Når jeg går lei av å kaste bort tid på at du er kostbar, er det bare enda dummere å klage på at jeg gikk lei.
- Å gi utrykk for at du flørter med 40 stk samtidig er jeg ikke interessert i å vite. Har du vært på 5 dater denne uken, bra for deg, men da mister jeg interessen. Store tvekamper om din gunst, funker bare på film

Noen en

Mange lurer på dette med antall matcher, hvor mye respons som er vanlig og hva de skal gjøre for å få mer fart på sakene. Vi kan dele opp i tre grupper som alle har forskjellige utfordringer:

1) Den sære (eller spesielle) som filtrerer bort de fleste:
Noen vet eksakt hva de vil ha. De bruker absolutte krav i profilen sin og svarer litt ekstremt på profilspørsmålene for å finne en kjæreste som ikke er ”main stream”. Dette resulterer fort i at man går fra 20.000 aktive potensielle kandidater og ned til et par tusen eller færre. Når man i tillegg skal finne noen som bor i nærheten så blir utvalget lite. I tillegg du vil normalt få lave matchtall med de fleste. Fordelen med å svare sært er at du får bonuspoeng (som øker matchtallet) med de du faktisk matcher med. Dette skiller "klinten fra hveten" for den spesielle.

2) Den kravstore som overvurerer sin profils attraktivitet:
Noen vet/tror at de har draget og regner med at det er nok å knipse et tilfeldig bilde av seg. De tar seg ikke bryet med å smile og har lagt lite arbeid i profilteksten sin. Samtidig så kikker de bare på de mest attraktive og sender ut kjappe meldinger. De glemmer at mottakerne har fått inn kanskje 100 meldinger den dagen og skanner over bildene fra avsenderne i håp om å finne noen som virker morsomme, blide, attraktive og seriøse. Hvis du faktisk er mer attraktiv enn det responsen skulle tilsi så jobb med profilen og bildene. Få hjelp av ærlige venner,gjerne av motsatt kjønn til å gå igjennom.

3) Den som blir oversett i konkurransen
Hvis man ikke er blant de mest attraktive så er det lett å bli oversett. For disse er det ekstra viktig å få fram det som er bra gjennom profilteksten, men det er fortsatt viktig å få til gode bilder. Et ansikt består av to ting: Masken og uttrykket. I uttrykket kommer personen bak frem og her der det mye å hente i venner som kan vurdere bildene. Kanskje er det også på tide å bli kjent med personene bak de profilene som ikke virker mest smaching i første øyekast? Husk at livet er kort og at det er vel så mye godt å hente hos dem som ikke går cat walk i gata.

Det med økonomien er en mangeårig observasjon over nøyaktig når en date takker for seg. Min største svakhet er manglende finansielle muskler, og det er etter at dette punktet er avklart at daten takker for seg og forsvinner ut i natten. Da blir det _veldig_ tungt å utelukkende finne profiler som legger opp til en livsstil med meget høyt forbruk. Det vil si profiler med "Elsker å reise!", "Vil gjerne oppleve hele verden", "Elsker å seile!", "Elsker å være på (luksus)hytta mi!", "Reiser på fjellet hver eneste helg om vinteren og bor ved vannkanten om sommeren der jeg fiske fra båten og flikker litt på landstedet", "Vil ha en ambisiøs mann# (les: en mann med solid inntekt.) osv...

Så, når sluttet evnen til å bry seg om sin partner å bety noe? Når sluttet det å være en god far å bety noe? Når sluttet det å være flink i sin jobb å bety noe? Når sluttet det å ha evne til å elske fullt og helt å bety noe? Når sluttet det å være prinsippfast (på tross av det betyr lavere inntekt) å bety noe? Kort og godt, når forsvant de myke og indre verdier sin betydning?

Jo flere profiler jeg leser her inne, jo mer jeg dater, jo mer mister jeg troen på at det å være et godt menneske faktisk har en verdi. Jeg føler meg mer målt etter fysiske verdier enn etter hvem jeg er som person.

Sånn tilfelle noen lurer: Jeg vasker meg hver dag, jeg pusser tenner to ganger til dagen, jeg klipper håret en gang i måneden, jeg går ikke med fillete og utslitte klær, jeg bruker deoderant og jeg smiler til folk rundt meg.