En dame skrev om savnet etter en mann. Resirkulerer mitt eget svar her:
”Men når du klikker deg inn på profilene her, sorterer du vekk de fleste fordi de ikke er pene nok for deg, eller fordi de ikke liker det samme fotballaget som du, eller fordi ett eller annet blad er litt for rødt, eller fordi de er litt for unge eller gamle. Eller av en hvilken som helst annen grunn som plutselig faller deg inn.
Hvis de overlever den første ”lakmustesten”, og det blir noen kommunikasjon mellom dere, sorterer du ut enda flere fordi de svarer for fort eller for langsomt, fordi de ikke svarer akkurat slik du vil (hendte meg nylig – det var en som ble illsint fordi jeg ikke straks svarte på alt hun spurte om), eller fordi de er litt for opptatt av utringningen din (blås i at den fyller 80-90 % av profilbildet ditt) eller fordi det viser seg at de ikke har fingransket profilteksten din til siste semikolon. Eller av en hvilken som helst annen grunn som plutselig faller deg inn.
Hvis du kommer så langt til å møte dem ”live,” faller enda flere fra fordi stemmen, latteren eller kroppsspråket deres ikke er akkurat slik du trodde, fordi de ikke åpner døren for deg (hvis du er opphengt i tradisjonelle kjønnsroller), eller fordi de åpner døren for deg (hvis du hater tradisjonelle kjønnsroller). Eller av en hvilken som helst grunn som plutselig faller deg inn.
For de som ”overlever” første date lurer flere fallgruber. De blir frasortert p.g.a. alt fra at de ikke sletter profilen sin umiddelbart etter første eller andre date til at han har hatt andre damer tidligere, og at han til og med våger å sammenligne deg med dem (akk o ve!). Romantikken visner når de daglige blomsterbukettene (som han aldri har lovet deg) uteblir, gutteturene blir et problem når du sitter ensom og sjalu i sofaen....
Eller en hvilken som helst annen grunn som plutselig faller deg inn.
Så er du tilbake på forumet: ”Hvorfor finner jeg ingen som er bra nok?”
Eller enda bedre:
”Hvorfor vil ingen ha meg?”