Sukkerforum

Hingsty har ved et par anledninger, senest igår kveld deiset bort i litt små-klemte øyeblikk.

Hingsty kjenner manger personligheter og satt seg avslappet og halv- på gang ned i det behagelige selskap
på en kjent pub.
Det dukket opp en for hingsty ukjent hunnkjønn av det litt yngre slaget som tittet nysjerrig på dyret.
Hingsty forvandler seg i slike øyeblikk til litt mer forsiktig fole for ikke fyr opp unødig ild.
Men som det måtte gå siden hingsty er litt cognac lystig fyrer hingsty noen underholdende replikker og gloser i selskapet,
og frk tittet litt mer og hingsty måtte jo yppe seg litt, bare litt.
et øyeblikks benflørt ble kjærkomment mottatt og hingsty reiste seg og gikk for å hente en øl,
diskre bet dyret forsiktig i frks nakke, hingsty fikk noen avslappede replikker som takk.
Nå kom blikkene og hingsty trakk seg litt, men da hingsty gikk på wc kom jo frk med sitt nummer, et nuss og hingsty
måtte virkelig roe seg.
Disse høye herrer (lærer, naboer og vise versa) drev samtidig tilnærmelser til og fra hele kvelden selv til de unge frøkner
men litt mer ungdommelige hingsty fikk høre at de var litt unge å sjekke.
Hingsty komfronterte frøken om dyret var for gammelt, noe hun selvfølgelig ikke synes ( hun er mor til 1 og midt i de 20 forøvrig)
ble ikke dette dobbeltmoralisme eller..
hingsty liker jo å være litt ungfole om han får meldeplikt en kveld i nær fremtid han som de fleste andre ville mens man venter på den rette, eller blir det så feil??

Vært sammen med en dame som var en tier på min skala og reaksjonen på andre mannlige når vi var ute tydet på at min vurderingsevne i så måte ikke var veldig feil. Hun var på mange måter en "diva" når hun ville det og hadde alt med seg av utseende og kropp (gud bedre meg :-)

Det var mer enn en gang noen snublet over stoler og andre gjester når vi kom. enten det var et utested eller tro det eller ei IKEA. Vi hadde aldri hatt det så morro noen gang og oppmerksomheten kom merkelig nok fra både jenter og gutter som bare måtte se to tre ganger ekstra liksom litt i smug :-).

Alle så hennes ytre og lot seg blende, meg selv inkludert, men bak den perfekte fasaden var det ikke så enkelt.

Vi hadde det veldig fint lenge, men hennes psyke var en utfordring og hadde nok et større problem enn jeg ante på forhånd så det varte ikke mer enn et til to år desverre. Bipolar :-( Stakkers jente..

Det rare er at når jeg var ute med henne så var det ikke måte på hvor stor oppmerksomhet jeg fikk fra andre jenter. Det var en utrolig merkelig følelse. Det virket som om hennes fluepapir effekt på jenter og gutter smittet over på meg? ;o)

Noen som har erfart det samme??

Uansett var mitt poeng at man skal ikke skue hunden på hårene å ta for gitt at "drømmedame" er akkurat det.
Pene jenter har ofte sluppet billig unna med det meste og dratt på seg noen unoter i prosessen. Tro det eller ei, men har falt i fellen mer enn en gang. Lærer vel aldri å satser på at man kan få i pose å sekk en vakker dag.

Samme kan sikkert sies om gutter, men der kommer min erfaring til kort ;-)

En dame skrev om savnet etter en mann. Resirkulerer mitt eget svar her:

”Men når du klikker deg inn på profilene her, sorterer du vekk de fleste fordi de ikke er pene nok for deg, eller fordi de ikke liker det samme fotballaget som du, eller fordi ett eller annet blad er litt for rødt, eller fordi de er litt for unge eller gamle. Eller av en hvilken som helst annen grunn som plutselig faller deg inn.

Hvis de overlever den første ”lakmustesten”, og det blir noen kommunikasjon mellom dere, sorterer du ut enda flere fordi de svarer for fort eller for langsomt, fordi de ikke svarer akkurat slik du vil (hendte meg nylig – det var en som ble illsint fordi jeg ikke straks svarte på alt hun spurte om), eller fordi de er litt for opptatt av utringningen din (blås i at den fyller 80-90 % av profilbildet ditt) eller fordi det viser seg at de ikke har fingransket profilteksten din til siste semikolon. Eller av en hvilken som helst annen grunn som plutselig faller deg inn.

Hvis du kommer så langt til å møte dem ”live,” faller enda flere fra fordi stemmen, latteren eller kroppsspråket deres ikke er akkurat slik du trodde, fordi de ikke åpner døren for deg (hvis du er opphengt i tradisjonelle kjønnsroller), eller fordi de åpner døren for deg (hvis du hater tradisjonelle kjønnsroller). Eller av en hvilken som helst grunn som plutselig faller deg inn.

For de som ”overlever” første date lurer flere fallgruber. De blir frasortert p.g.a. alt fra at de ikke sletter profilen sin umiddelbart etter første eller andre date til at han har hatt andre damer tidligere, og at han til og med våger å sammenligne deg med dem (akk o ve!). Romantikken visner når de daglige blomsterbukettene (som han aldri har lovet deg) uteblir, gutteturene blir et problem når du sitter ensom og sjalu i sofaen....

Eller en hvilken som helst annen grunn som plutselig faller deg inn.

Så er du tilbake på forumet: ”Hvorfor finner jeg ingen som er bra nok?”

Eller enda bedre:

”Hvorfor vil ingen ha meg?”

Jeg er 40 år. Nå vurderer jeg seriøst å kontakte en dame jeg kjenner som er halvparten så gammel som meg, for å prøve å sjekke henne opp. Rett og slett.

Og nå sitter hele sukkergjengen her og tror at jeg er en gammel, patetisk gris. Sannheten er at denne damen er hyggelig og snill, hun setter pris på meg, er imponert over noe av det jeg kan og gjør, har sagt jeg er søt (vet ikke hvor mye jeg skal legge i det) og vi har noe av de samme interessene.

På Sukker "møter" jeg damer som teoretisk burde passe mye bedre sammen med meg (alder etc.) Men når jeg "møter" dem, møter jeg også en vegg av krav om at jeg må like/ønske/gjøre ditt og datt. Skriver jeg til dem, får jeg et kaldt svar, eller ikke noe svar i det hele tatt. De venter vel på at noen som er penere eller bedre skal dukke opp. Etterpå kommer de her på forumet og vræler om alle de stygge og dumme mennene som våger å skrive til dem, selv om de (mennene altså) burde vite at de ikke har en sjangs.

Disse sukkerdamene er faktisk ganske ufyselige med selvgodheten sin. Det ser ut som om arrogansen vokser proporsjonalt med antall brev de får. At de selv er ganske bortskjemte med mannlig oppmerksomhet, og at det er ganske frekt og arrogant å ta den oppmerksomheten for gitt, nei det faller dem ikke inn.

Jeg vet at hun jeg kjenner i virkelighetens verden (den unge damen over) faktisk respekterer meg. Hva hun enn gjør, kommer hun ikke til å møte meg med et skred av vrælende krav om ditt og datt. Hun ser meg som den jeg er, ikke som en rekke kryss på en sjekkliste.

Og poenget: Er det en egen type kalde, kravstore mennesker som søker seg til steder som dette. Folk som egentlig bare ønsker å bruse med fjøra og onanere egoet sitt med masse respons som de ikke behøver å svare på. Eller er det nettet som gjør at folk blir slik?

Jeg vet ikke. Men jeg vet hvem eller hva jeg ville satset på.

En fugl i hånden og så videre.

Mottatt |på mail:

”Blir så jævla forbanna av å lese alt det negative pisset du skriver på forumet. Vi som er litt positive av oss blir DRITSURE når vi leser sånt tull som du legger ut. Nei, ærlig talt! Først er det de vanlige dusteguttene her. De som ikke sender melding, fordi de er så føkkings dumme at de ikke skjønner at jeg er den rette for dem. Også alle superdustene, de som sender melding selv om de burde skjønne at jeg er alt for god for dem. Og så en megadust som deg, som føkker opp hele dritten.

Her om dagen for eksempel hadde jeg gått og ergret meg i en uke over noe dusterier som du hadde skrevet. Til slutt ble jeg så forbanna at jeg gikk rett ut på kjøkkenet og knuste en haug med tallerkener. Den bedritne hybelverten ville kaste meg ut og greier.

Skjønner du ikke at det fins POSITIVE folk her som vil ha noe ut av dette forpulte nettstedet. Gjør oss alle en tjeneste. Logg av en gang for alle, gå ut en mørk høstkveld, legg deg ned på motorveien og trekk et svart teppe over deg.

For vi trenger ikke mer negativitet, dette forumet er bedritent nok fra før.

Nei, føkk Sukker. Og ikke minst føkk DEG.

:((((((((((((((((((((((((((((((((”

Skulle gjerne skrevet og gratulert damen med fremragende selvinnsikt, evnt. kløktig bruk av ironi som virkemiddel, men hun hadde spandert et svart hjerte på meg i samme slengen, så det gikk ikke. Så jeg får nøye meg med et ROFL her.

Jeg har bare vært med 3 menn i mitt liv, og to av de kan vel nesten ikke telles med da de var som svært ung. I hele mitt voksne liv har jeg kun vært med en og vi skilte oss for et par år siden. Etter 2 barn er ikke kroppen slik den en gang var, noe jeg ikke forventer og som heller ikke har plaget meg veldig....til nå. Eksmannen var tross alt med under hele utviklingen og visste hvordan jeg har sett ut tidligere.

Jeg ser på mange av profilene at gutta skriver at man må være i form, ta vare på seg selv og se bra ut. Hva betyr egentlig det?
Jeg ser helt vanlig ut vil jeg tro, når jeg er i fellesgarderober ser jeg at jeg ser ut som mange av de andre mødrene. Jeg ser også at jeg ikke ser ut som mange av de andre jentene..

Jeg er velstelt, sminker meg daglig, har pene klær, vokser der det vokses bør ;-)
Men når det kommer til kroppen har jeg blitt kjempeusikker på meg selv og gruer meg til å skulle vise den til noen. Med klær over ser jeg slank og fin ut, men pupper og rompe har flyttet fra Lillehammer til Hamar, cellulittene er ankommet og magen er full av strekkmerker(bleknede riktignok). Den ser greit flat ut når jeg står, men om jeg står på alle fire henger den ned som et dauskinn (her er det desverre ingen overdrivelse, barna var veldig store og huden er strukket og ødelagt). Når jeg ser meg i speilet føler jeg meg mer som 45 enn 25 :-(

Hva tenker gutta om sånt? Forventer dere at damene er flotte eller skjønner dere at sjansene for dette er der når dere møter noen med barn? Klarer dere å tenne på sånt når man daglig bombarderes av Megan Fox bilder på nett? Kan gutter på mi alder leve med sånt?
Jeg er så livende redd for å se skuffelse eller avsky i ansiktet på en mann når han får se meg naken for første gang! Jeg er en veldig lyset på, se hverandre og seksuelt leken person, men nå frister mørket med dyna over mer. Er redd jeg bare kommer til å tenke på hvilke stillinger ting henger mest uflatterende på...

Til jentene: hva har dere følt rundt dette, hvilke opplevelser har dere hatt?