Av og til så lurer jeg virkelig på hva som er meningen med alt man gjenomgår...
Jeg har opplevd mye de siste årene som jeg aldri hadde trodd jeg skulle behøve å gå igjennom.
For noen år siden var jeg lykkelig gift. Men med et anstrengt forhold til foreldrene mine, pga en bror som er en voldelig rusmisbruker. Ting tok av for han når han var ca 14, nå er han 23 . Omtrent hver eneste instans som finnes har vært på banen, og selvfølgelig så har jeg og søskenene mine også vært der å prøvd å hjelp. Min mor har ganske så vellykket sabotert absolutt alle forsøk på å hjelpe, med å benekte at det har vært et problem. Han startet en slåskamp med meg under utdrikningslaget mitt, noe jeg også fikk skylden for. Og det har egentlig vært historien de gangene hun har "innrømt" at han har et problem. Jeg har fått skylden for det han har blitt siden jeg ikke har "vært der for han" siden jeg har reist mye i jobben min.
Noen måneder senere var jeg hos min mor for å prate ut om ting. Plutselig kommer han inn, noe som jeg senere har funnet ut var planlagt av min mor, for at vi skulle "slutte fred" Det resulterte i at han gikk til anngrep på meg igjen. Når han ikke klarte å ta meg på tørre never prøvde han å stikke meg ned med en brevåpner i stål.
Resultatet var igjen at foreldrene mine ga meg skylden, og siden den gang har jeg brutt all kontakt med de. Det er ca 3 år siden nå.
1 1/2 år senere ble jeg skilt. Det kom som et sjokk på meg. Som lyn fra klar himmel er vel det eneste uttryket som dekker det...
Mens du sov går på tv nå, og det fikk meg til å begynne å tenke på noe som jeg aller helst ikke vil tenke på...
Det er faktisk snart jul igjen... Min andre jul alene... I fjor valgte jeg å "feire" jul alene selv om begge søstrene mine ville jeg skulle være sammen med de, fordi jeg var usikker på hvordan jeg ville takle å se de sammen med ungene som en fin familie.
Nå er det snart på tide igjen. Jeg har noen veldig gode venner her jeg bor nå, som vet hva som har skjedd og jeg er redd de vil be meg feire julen sammen med de. Jeg er livredd for å gjøre det... det siste jeg vil er å sette meg selv i en situasjon der jeg ikke klarer å skjule at jeg er lei meg, og dermed legge en demper på feiringen deres...
jeg vet ikke jeg...
sorry folkens... trengte bare å få det ut.