Har vært litt rusten i helga, og har derfor takket nei når folk har villet ha meg med ut på byen, to på fredag og tre i dag, uavhengig av hverandre. I stedet har jeg kost meg med gamle PS2-spill.
Men jeg har også tenkt - hva er egentlig så gøy med å gå på fylla i helga? Joda, å ta de 3-4 første ølla sammen med kompiser og preike løst og fast om ting kan være trivelig. Men etter det? Jeg har ingen tro på at jeg kan finne kvinnen i mitt liv på byen (selv om jeg faktisk i høst skal i bryllup til to som møttes på byen - unntaket som bekrefter regelen?), og det er egentlig ganske traust å sitte, eller kanskje helst stå, og skrike til kompisen din for at han i det hele tatt skal høre deg. Og samtalen (eller samskrikingen), ja, den blir det sjelden noe fornuftig ut av... Og så avsluttes kvelden med en medioker bebab og en dyr nattbuss hjem, før man våkner med tidenes hodepine dagen etter.
Hva er det egentlig som gir fylla denne sentrale plassen i ens sosiale liv i helgene?