Noen ganger

...kan du gråte til det ikke lenger finnes noe bløtt i deg. Du kan skrike og banne helt til strupen din slår sprekker og blør. Du kan be, alt du orker, til enhver "gud" du tror vil lytte. Og likevel spiller det ingen rolle.

Det fortsetter, helt uten noen tegn om det kommer til å slippe taket. Og du vet at om det noensinne skulle slutte, så vil det ikke være fordi det bryr seg.

Jeg bryter ut gjennom det lokket.

Jeg når over stjernene.

... Og noen ganger er det bedre enn gjennomsnitt ....

Om det telles å være trist å gråte inni seg hver kveld flere år istrekk så henger jeg med. Livet er vanskelig uten kjæreste. På dagene har jeg alltid noe å¨gjøre. På kveldene finns det ingenting å gjøre så man begynner å tenke på visse ting man ikke har : )