Sukkerforum

Flink

Siste svar Wed 18 Nov 2009 06:16 (5 svar)
Skjult ID med pseudonym jadaså

Herregud hvor flink du er med både armer og ben, det er søren meg genialt hvordan du kombinerer det
Herregud hvor flink du er til å dusje og kle på deg selv, nå har du jaggu meg stått opp og er våken helt til det blir kveld
Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Herregud du er så flink og spesiell
Herregud hvor flink du er til å spise ristet brød, og du klarer å steke bacon helt til den blir sprø.
Herregud hvor flink du er til å si hei og hadet til folk, nå har du faen meg rukket å spørre hva de gjør i sin nye jobb.
Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Herregud du er så flink og spesiell
Ja du er søren meg flink, for deg er allting mulig. Du kan lage ting, 100% naturlig. Du er selveste mennesket, for deg går allting ann. Du er så god til å tenke, du kan legge en plan. Har du lagt en plan, har du lagt en plan. Du må legge en plan.
Herregud du er så flink, til å være menneske og ikke dyr. Ja du kan sette i en kontakt, du kan trykke på en knapp på masse dyrt utstyr. Fy faen å flink du er trossallt og like vel. Etter alle disse år på jord så klarer du å ligne på deg selv.
Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Herregud du er så...Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Ja du er flink flink flink flink flink flink flink flink flink. Herregud du er så flink og spesiell.

Here is the Washington Post's Mensa Invitational which once again
asked readers to take any word from the dictionary, alter it by adding, subtracting, or changing one letter, and supply a new
definition. Here are the winners:

1. Cashtration (n.): The act of buying a house, which renders the subject financially impotent for an indefinite period of time.
2. Ignoranus: A person who's both stupid and an asshole.
3. Intaxication: Euphoria at getting a tax refund, which lasts until you realize it was your money to start with.
4. Reintarnation: Coming back to life as a hillbilly.
5. Bozone ( n.): The substance surrounding stupid people that stops bright ideas from penetrating. The bozone layer, unfortunately, shows little sign of breaking down in the near future.
6. Foreploy: Any misrepresentation about yourself for the purpose of getting laid.
7. Giraffiti: Vandalism spray-painted very, very high.
8. Sarchasm: The gulf between the author of sarcastic wit and the Person who doesn't get it.
9. Inoculatte: To take coffee intravenously when you are running late.
10. Osteopornosis: A degenerate disease. (This one got extra credit.)
11. Karmageddon: It's like, when everybody is sending off all these really bad vibes, right? And then, like, the Earth explodes and it's like, a serious bummer.
12. Decafalon (n.): The gruelling event of getting through the day consuming only things that are good for you.
13. Glibido: All talk and no action.
14. Dopeler Effect: The tendency of stupid ideas to seem smarter when they come at you rapidly.
15. Arachnoleptic Fit (n.): The frantic dance performed just after you've accidentally walked through a spider web.
16. Beelzebug (n.): Satan in the form of a mosquito, that gets into your bedroom at three in the morning and cannot be cast out.
17. Caterpallor ( n.): The color you turn after finding half a worm in the fruit you're eating.

The Washington Post has also published the winning submissions to its yearly contest, in which readers are asked to supply alternate meanings for common words. And the winners are:
1. Coffee, n. The person upon whom one coughs.
2. Flabbergasted, adj. Appalled by discovering how much weight one has gained.
3. Abdicate, v. To give up all hope of ever having a flat stomach.
4. Esplanade, v. To attempt an explanation while drunk.
5. Willy-nilly, adj. Impotent.
6. Negligent, adj. Absentmindedly answering the door when wearing only a nightgown
mer følger...

Skrevet dette selv..

Livets gåter.

Ting er ikke alltid som det ser ut til, noen ganger finner du ut at ting du trodde var ekte, ikke stemmte, og det du trodde du ikke egentlig hadde, var der, hvis du bare gravde dypt nok i deg selv.

Ta kjærligheten, man tror hver eneste gang at man har finni den rette, og gang på gang viser det seg at den du trodde du elsket ikke var den rette og dele livet med.
Noen ganger når man føler at man er hodestups forelsket, er tilfellet mange ganger at du kun er forelsket i den følelsen du får av og tro at du elsker den personen.

Har vi mennesker en sjebne, har vi en sjelevenn, eller er bare noen mer heldig enn andre og finner en di kan klare og overse di små detaljene ved den personen, som gjør di til det menneske du egentlig ikke orker og se til tider.

Er kjærlighet ekte, eller lurer vi bare oss selv til og tro det, for at vi trenger noen og føle oss virkelige for, en man kan åpne sjelen sin til, en man kan dele hverdagen med, eller er alt dette falskhet, noe vi bare skaper selv? Følelsen av og tro at vi er alt for noen.

Vi bruker så mye av tiden vår på og tenke, tenke på hva man vil i verden, og hvem man er eller vil bli.
Og uansett hvem og hvordan man er, finner ingen deg god nok, og man er aldri fornøyd med seg selv.
Man holder alt man føler inni seg, for at man ikke skal virke på noen måte ulykelig for andre.

For selvom du har gleder i livet som gjør livet ditt verdt og leve, føler du deg alene, du skriker inni deg, og du kjenner at du vil gråte, men følelsen ligger i brystet og lurer seg oppver halsen og stopper der.

Hvorfor skal vi alle være så perfekte, vi leter alltid etter måter og bli bedre på, og når vi ser oss i speilet er det ikke den man vil være, man ser tilbake i sitt eget speilbildet.

Når jeg gråter, tenker jeg at det er som regnet, det trenger seg på, og noen ganger så må det bare sleppe, og dale ned, som en tåre som renner forsiktig nedover kinnet.

Man har så mye man har lyst og si, men ordene kommer ikke frem, di stopper på tunga, man er redd hva andre vil tenke, man er redd for og bli dømt.

Hvorfor godtar vi ikke hverandre, hvorfor skal det være sånn at vi skal være redd for og vise den ekte personen man er, så man slepper og sette på seg en maske, som kun er et gjennbilde av den man kunne ønske man var, men ikke er.

En uke på intensiven er over. Lungebetennelse, (fortsatt) ukjent virus og konstant 40+ i feber.

Uka var en oppfølging av uka med svineinfluensa og jeg dro på legevakta da det fortsatt ikke gikk å spise - 6. døgnet på rad. Min store bønn var å få intravenøs næring. Først da legevakta målte O2-nivået mitt utenfor instrumentets måleområde ble det litt fart på dem der. Ambulanse ble bestillt og jeg havna på Aker, på isolat. Men næring var bare noe jeg snakket om. De skulle ta prøver. Jeg hadde brukt min siste energi på å gå rundt legevakta. Det føltes som om hjernen var i ferd med å bli fortært. Kroppsfunksjoner begynte å svikte.
Etter noen timer kom en lege som var enig i at jeg trengte næring. Noe mer enn å være enig var han imidlertid ikke. En intravenøs pose kom, som ble sagt at inneholdt næring. De tok bare ikke høyde for jeg kunne lese det som sto på posen. Den var i praksis vann.
Omsider ble det lovet næring når jeg ble flyttet til avdelingen. Etter totalt 7 timer kom den flyttinga, og næringa - en brødskive. Den brødskiva oppførte seg ikke stort anderledes enn sine hjemmlige forgjengere - hoppe trampoline i spiserøret. Hvorfor kan ikke sykehuset tro på det de har blitt fortalt?!

Resten av natt gikk med til å skrive sms om opplevelsen. Neste morgen ble grillfest iverksatt av venner med overtalelsesevner som fant noen lederskikkelser å kaste seg over. Næringen kom kl 9. Da tok det heller ikke mange minuttene før de fant ut at kroppen var i ganske dårlig forfatning og trengte overvåkning. Noen timer senere ble jeg flyttet til intensiven hvor feilmedisineringen kunne starte fra første sekund. Det var en binærmedisin - enten blir det bedre eller det blir værre. Restultatet kom halvannet døgn senerevi form av en hostekrampe som aldri ga seg. En sykepleier sto å så på og reagerte med slenge meg på rygg og stappe en maske med 80% oksygen under høyt trykk i trynet på meg og stroppe meg fast. Så satt han i gang med saks og teip for å lage en maske som kunne ta oksygen fra to av sykehusetes systemer, siden ett alene ikke var sterkt nok når lungene nærmest kolapset. Deretter ble det røntgen av lungene og leger fra 4 avdelinger satt igang undersøkelser. Hva de etterhvert gjorde aner jeg ikke - jeg forsvant. Noe fornuftig må det ha vært. Siden har alt bare gått fremover.

I kveld er jeg altså ute fra intensiven. Feberen er borte, lungene virker nesten. Sliter med O2-avhengighet og må lære å gå på nytt.