and a rock feels no pain

...And an island never cries, synger Simon & Garfunkel så sårt i "I am a rock". Jeg tar meg selv i å finne tilbake til denne teksten innimellom. Den rister av meg litt selvmedlidenhet ved påminnelsen meg om at joda, jeg er ikke alene om å ha vært gjennom noen kjipe forhold og det hjelper ikke å bygge murer rundt seg for å komme gjennom det.

De av dere som virkelig har vært borti skrale partnere, gjerne flere av dem - hva er deres beste tips for hvordan man skal klare å riste av seg gjentatte skuffelser (eller skuffelser som er så store at de kan knekke et menneske) og klare å stole på folk igjen? Man vil jo ikke ende opp som i sangen heller :)

Håper du får noen gode tips her, jeg trenger de også. Jeg pleier bare hoppe rett inn i noe nytt eller gå rett på nye dater etter jeg føler meg såret . Men har vel funnet ut at det skjelden hjelper.
Det beste er vel å bare ta seg tid til å føle det man treger å føle og at ikke alle er like, heldigvis .. det finnes folk man kan stole på der ute :)

danserose: jeg takler det forsåvidt greit jeg, det var mer ment som en generell tråd for å høre om andres erfaringer. Og tenkte vel mer på de *virkelig* tunge bruddene, de komplette svikene, de umenneskelige handlingene - ikke at man "bare" blir dumpa eller en date ikke gikk så bra..

I have my books, and my poetry to protect me, synger de også i den sangen.

Kanskje det er et godt råd:-)

Den beste greia å komme gjennom det?
Be brave, braveheart :P

Jeg har ingen tips. Det er jeg som er den skrale partneren... :-p

Min erfaring er at timing er om ikke everything, så 99%. Treffer du et menneske på riktig tidspunkt i livet, er mye gjort. Og motsatt - er man ikke klar, har man kjærlighetssorg, er man sukkeravhenig eller helt ny på markedet, eller sliter med for mye utenom, så har det lite å si at man potensielt kunne passet bra sammen.

Så derfor, TS. Når du blir skuffet, prøv å spør deg om timingen kan ha vært feil - enten for deg eller for partneren din. Det er mitt beste råd o kveld! :-)

Lilleulv: Igjen, jeg prøvde å sette lys på de virkelig kjipe hendelsene her i livet, ikke your every day break-up.

For å sette eksempler på det (beklager sarte sjeler men det er slikt jeg er nysgjerrig på):
- Han som sitter igjen med to barn etter å ha mistet kona i lang og smertefull sykdom
- Hun som har blitt voldtatt ikke bare av én, men kanskje flere kjærester
- Hun som har hatt fire kjærester på rad som har vært utro
- Han som opplever at dama snur alle familiemedlemmer og venner mot seg på falske premisser

Hvordan kommer man over slikt?

Bare for å ha sagt det igjen: Jeg har ikke opplevd noe tilsvarende selv (mine problemer er regndråper i forhold til slike demningsbrister), jeg er bare nysgjerrig av natur på hvordan man klarer å komme seg videre etter noe sånt. Har enorm respekt for de som klarer det, og kanskje hadde det hjulpet noen dersom noen var villig (uten å røpe for mye dersom de ikke vil!) kunne dele litt om dette..