Sukkerforum

Så da er det i gang igjen. Jeg går ut, har det gøy sammen med venner, og en eller flere damer legger an på meg. Noen ganget avviser jeg dem på en pen og munter måte, andre ganger ikke. Jenter i alle fasonger og fra hele skalaen - fra de litt under gjennomsnittet til de som lett kunne vært på forsiden av et motemagasin. Tre nye damer på tre kvelder nå, og som oftest har minst en eller to nye jenter lagt an på meg hver kveld jeg har vært ute det siste halvåret eller året. Jeg sov med en jente sist helg, jeg sov med en annen jente i går, og jeg sjekket opp (eller kanskje heller ble sjekket opp?) av en tredje jente i dag. Ikke sex denne gangen, men mye klinings og en avtale om å møtes igjen snart. Akkurat som jeg har avtalt med 4-5 andre jenter å møte dem igjen snart. Jeg er i ferd med å få et luksusproblem tror jeg. Hvorfor skjer dette hver gang, at jenter ”kommer i flokk”? Hvor var alle disse jentene for bare to – tre år siden, da jeg var ensom og alene og bare ønsket en snill og søt jente – nesten hvilken som helst søt og hyggelig kvinne jeg likte – i livet mitt? Den gang var det knapt en kvinne som verdiget meg et blikk tror jeg, og hvis de gjorde det så bestemte de seg fort for at jeg ikke var noe å satse på. Nå kan jeg knapt gå på et utested eller en fest uten å bli forsøkt sjekket opp. Samme utseendet (skjønt kanskje et hakk bedre klesstil), like snill og hyggelig som jeg alltid har vært tror jeg, men så enorm forskjell når det gjelder å tiltrekke seg kvinner. Hvorfor er det så vanskelig å få en jente i livet sitt når man ikke har noen fra før og så gjerne vil? Hvorfor er det så utrolig mye lettere å få flere kvinner når du allerede har noen? Jeg har jo hørt alt det der teoretiske med desperasjon og det å prøve for hardt, men det er faktisk litt vanskelig å ta inn over seg likevel. Hvorfor kan ikke snille, litt usikre (ovenfor jenter) og beskjedne gutter klare å få seg en jente litt oftere enn hva som er tilfelle? Slik jeg var bare for et par-tre år siden, og som jeg slet med i flere år av livet mitt. Det er sikkert mange sliker menn her på Sukker. Hvorfor er det slik at enten har du ikke sjanse på noen kvinner, eller så har du draget på mange? Dette forundrer meg fortsatt like mye.

Jeg startet min nett-date "karriere" allerede i 1997. Ble sammen med en kar ca 20 mil unna og var sammen i et par år. Etter det har det vært dating i eininga.. Møtt noen som har bodd et stykke unna, og pga ulik prioritering, pendling, barn etc har det nå engang ikke blitt lange forholdene (ca 3-4 mnd).

For et par år siden hadde jeg et skikkelig kjør med dating, men ble til slutt så stresset at jeg bare måtte kutte ut og skaffe meg hund i stedet ;O)

Nå har jeg tatt opp igjen tråden, rustet for ny dating men har raskt innsett at man ikke er like slank og populær som for et par år siden. Det er nå greit nok, men.... det er jo samme folka som for 2-10 år siden!!!
Begynner å lure på om vi er et eget folkeslag som blir hekta eller rusa på dette, alltid på utkikk etter noe "bedre"?
Virker som om hvis man ikke finner "den rette" innen rimelig tid, blir man evig nett-dater?

Hadde jeg truffet "den rette" hadde jeg gladelig lagt dette på hylla jeg, det er et evig mas og jag, men selvfølgelig et godt medium for å treffe andre likesinnede. Appropo det... De likesinnede er ikke alltid så likesinnede når det kommer til stykke... Hvorfor si at man er modent for et forhold, når det etterhvert blir klart at man IKKE er det. Og hvorfor kan aldri karer være ærlige om hvorfor de ikke er så interesserte. De kan la det skure og gå til du blir lei av å være den som tar initiativ, hvorfor ikke kalle en spade for en spade og si det rett ut?

Ble både spørsmål, sukk og stønn dette.

De siste par månendene har jeg blitt klar over en problemstilling som har forbløffet meg. Temaet er feedback i senga.

Til min store overraskelse så gjør ikke vennene mine det samme som meg, nemlig å gi detaljerte instrukser på hvordan man f.eks ønsker å bli sugd. De sier ingenting hvis hun gjør det galt, og lar det heller bare være. Dette er svært overraskende for meg, ettersom man åpenbart ved å gi feedback får en bedre opplevelse selv og også lærer henne hvordan man kan tilfredsstille en mann. En åpenbar vinn-vinn.

Det jeg tenker er at hun skal få slippe å gjette hvordan hun skal gjøre det. Sex er liksom ikke en gjettekonkurranse, hvis man vi ha noe, så ber man om det. Hvis hun allerede har pikken i munnen, så er det allerede maks intimt, så hvordan kan man da ikke være fullstending ærlig? Det er liksom ikke noe som heter pinlig lenger da...

Anyway, jeg ble skikkelig overrasket over at endel (mange?) ikke gir feedback i senga. Det burde man absolutt gjøre. Etter å ha fått dette temaet på banen her om dagen, fulgte flere av vennene mine opp med å fortelle om håpløst dårlige damer i senga som de ikke hadde bedt om å gjøre noe anderledes...

Bottom line:
Vil man ha bra sex, så må man si hvordan man vil ha det.

Og bare så det er sagt: Jentene interessert i å lære og tar det ikke som noe negativt hvis du sier hvordan de skal gjør det. Hver mann er jo forskjellig også. En ærlig tone gjør det da også lettere for henne å fortelle hvordan hun vil ha det, slik at man kan tilfredsstille henne bedre. Og det vil man jo ;)

Yes... da har jeg vært på min første Sukker-fest. Tjohoo! :p

Jeg dro alene, men jeg traff et par jenter jeg kjenner fra før i jobbsammenheng, og det var veldig bra; tror jeg ville følt meg ganske 'utenfor' uten NOEN kjente fjes der. Greit nok at alle er single, men...
Jeg traff også Mannigata, Elikapeka og Nopanic som jeg kjente igjen herfra, og det var også veldig ålreit og hyggelig. :)

Når det gjaldt selve datinga, så... Vel - jeg syntes vel det var litt vanskelig / usikkert før matchkortene kom. Men på den annen side ville jeg jo ikke brydd meg om "match" dersom det hadde vært en vanlig tur på byen(!). Men det var liksom litt 'greiere' å ha matchkortet som et utgangspunkt. De kunne godt ha kommet før for min del, av den grunn.

Men når det er sagt, så fant jeg bare igjen et par av de jeg hadde på kortet, og jeg var visst ikke så interessant for dem at det gjorde noe.

Jeg tror - naturlig nok - at de mest utadvendte og danseglade folkene gjør det best på en sånn fest. For meg, som riktignok hadde lyst til å danse, men som trenger litt "assistanse" for å komme meg utpå, så blir det litt så som så. Det ble til at vi ikke FULLT så utadvendte sto i ring rundt dansegulvet og så på, mens vi vrikket forsiktig på hoftene. ;)

Det ble en del klinings rundt forbi så jeg, og det er jo hyggelig, men det er ikke noen krise at det ikke ble noe på meg; jeg er ute etter noe seriøst og varig, og jeg synes vel det var litt sånn vanlig "fest klining" som man ser ellers. Men for all del; jeg håper jo noen av dem fant noen de kan bli sammen med, da.

Når det gjelder lokalene, så hadde jeg innbilt meg at det ville være en egen, rolig etasje under eller over dansegulvet, men det var jo et galleri over dansegulvet, og selv om det var roligere så måtte man vel skrike for å bli hørt der også. Jeg kunne tenkt meg rolige, lyse lokaler man kunne trekke seg tilbake til, lyse fordi det hadde vært kjekt å kunne SE de som var der, og om noen faktisk sendte meg noen blikk(!). Måtte liksom myse rundt for å se om noen så i min retning.

Men det var da gøy, alt i alt. Ingen kjæreste rikere her, men bedre enn å sitte hjemme(!). Og *potensialet* var jo bedre enn en tur på byen, tross alt. :)

Så... da har jeg gjort dét ihvertfall. Kan vel tenkes at jeg tar meg en tur neste gang også, for moro skyld.

Håper dere andre koste dere også. :)