Aldri!

Det slår meg!
Mine venner de finner seg partnere, slår seg til ro og bygger hus. Stifter gjerne familie og de er lykkelige med tilværelsen.
Jeg har tendes til å være "dreamer" og er rastløs....
Har også folk rundt meg som jeg "tror" nøyer seg med second best. Tar til takke med det de har fått kjangsen på. Jeg vil heller vere singel resten av livet enn å leve slik, Jeg MÅ ikke ha dame for å eksistere!

Jeg nærmer meg 30, jeg burde ha sterke ambisjoner om å slå meg til ro. Men nei.......
Jeg får fnatt av å tenke slik, livet har da mere å by på? Kanskje dette gjør meg umoden, jeg vet ikke?

Er det andre som føler det slik?

Ser mange kvinner søker etter sikkerhet, og mannfolk som gir trygghet. Hva ligger i dette?

vel...har du sjekket om disse kvinnene også ønsker seg barn, f.eks.? da ønsker de antakelig også både "trygghet" og "sikkerhet"...men hvis du aldri har vurdert å lage barn har du kanskje ikke tenkt over dette.

at du aldri vil slå deg til ro får du være ærlig på det. sjøl har jeg ingenting imot å "slå meg til ro" nårsomhelst, hvis jeg finner den rette :)

Jeg tenker også slik... Skal man gå videre med noen som ikke er drømmadama? Skal man tenke: "Jaja, hun er jo forsåvidt hyggelig. Jeg kan nok leve med henne..." Jeg sier nei, jeg vil heller leve alene enn å leve med noen jeg ikke elsker og begjerer fult og helt!

Ja det er mitt poeng!

Jeg har en følelse av at mange havner i en slik felle....
Men jeg er også redd for at en skal gå så lenge å håpe på en drømme dame, at ja nettopp det blir en drøm :P

Jeg synets det er helt suverent at enkelte av mine venner har funnet seg dame som de bygger videre med.
Noen av dem kan jeg jo se er skikkelig lykkelige.
Men enkelte andre kan jeg med sikkerhet si at de ikke er med den rette.
Dette kan jeg si pga ting de forteller meg om div tanker de har osv osv.

Hvorfor forsetter de i et forhold? Det er ikke unger involvert eller noe sånt, bare vane.... Jeg tror det er mange par der ute som er i sammen pga at de tror det skal være slik, gløden er vekk etter 3 år osv...

Jeg vil ikke ha det slik, da er jeg heller singel.

Mener ikke at man skal holde på som kaniner i 10 år, men en glød bør der jo være...

Vet du hva?
Du skal aldri nøye deg med noe mindre enn det beste!!!
Lev heller alene enn å gå inn i noe du innerst inne føler ikke er det helt store.....det blir nemlig aldri bedre enn det er akkurat da!!

Jeg tok ut separasjon for ett år siden av nettopp denne grunnen...innerst inne følte jeg allerede på bryllupsdagen at dette ikke var riktig.....lidenskapen, og følelsen av å ikke kunne leve uten den andre manglet...

Jeg kommer aldri til å gjøre den samme feilen igjen!!!

Kunne aldri falle meg inn å falle til ro på noen annen måte enn slik jeg lever i dag.
Falle til ro i denne sammenhengen føles for meg litt som å resignere og la være å leve. Det passer ikke meg....

Jeg vil ha en kjæreste jeg kan glede meg sammen med i alle livets fasetter. Det er ikke å falle til ro.
Men jeg vet også at når jeg treffer ham, vil noe inni meg falle til ro. Men det er bare en god følelse for meg.

Og ang. å nøye seg med second best? Er ikke engang et alternativ som er oppe til vurdering.
Da lever jeg heller alene :-)

Rotte syne second best eller third best bedre enn idag, som er worst.

For å sette det VELDIG på spissen. I et større perspektiv fungerer tvangsekteskap statistisk sett bedre enn enn vårt vestlige ekteskap basert på forelskelse. Poenget er at forelskelsen forsvinner, men samtidig kan det vokse frem kjærlighet mellom to mennesker over tid.
Sikkerhet og trygghet??? Ja ser at kvinner søker etter det, men mange kvinner har vel en tendens til å se det de VIL se og ikke DET de ser. De vil stort sett ha det de ikke kan få og mener de er for bra til det de kan få.

@jenta. Verdens mest hyggelige som fortjener det beste. Men han fortjente ikke DEG. Du er med andre ord bedre enn det beste. Tror faktisk han fortjener bedre enn deg. Hadde han avvist deg hadde du vært på knea, garantert. Det må være noe fundamentalt galt til egeoet med kvinner som ikke gir en flott fyr de liker flere sjangser

Rotte vil tvangsgifte.

Gruppepøk eller hurtigpøk?

Det er vanskelig å være uenig i at man selvfølgelig bør gå for drømmepartneren.

Problemet er imidlertid at du ikke vet hva eller hvem som er drømmepartneren. Jeg har med alderen erfart at jenter jeg har helt avskrevet etterhvert har vist seg å ha kvaliteter som er altoverskyggende bra. Men da er toget gått... Jeg tror at det er et reelt problem at folk som ville vært perfekte matcher for hverander avskriver hverandre før de har fått utforsket hverandre. Jeg vet i alle fall at jeg har gjort det gjentatte ganger. Og om jeg har gjort det så antar jeg at det er vanlig for de fleste. Jeg er nemlig ikke så spesiell :)

Takk, YourX, for bekreftelsen på at det er bare tull å forsøke å finne den rette. LIke greit å innse at ingen, inkludert meg selv, har godt av å leve med meg. Jeg bør slutte med dating øyeblikkelig, av medmennsklighetsgrunner.

@Jasen,
kjenner meg veldig igjen - tenkte det samme da jeg var på din alder, og forsåvidt fortsatt. Jeg er for eventyrlysten til at det tradisjonelle livet har virket forlokkende, og de gangene jeg har stått på terskelen så har det ikke vært noe som har trukket meg i den retningen (stifte familie), det har føltes som en resignasjon (var det sånn det skulle bli..livet, er dette alt?). Kanskje har jeg ikke møtt den rette, men jeg tror enda mer at det har med mitt eget modus å gjøre; jeg har vært så nysgjerrig og sulten på opplevelser osv. Og har nok hatt behov for å leve ut, og uten noen som stilte krav til meg (pga fortiden).

Nå er mye av denne trangen tilfredsstilt, og jeg merker at jeg er klar for å slå meg til ro. Men ikke nok til at jeg har villet settle når muligheten har bydd seg. Samtidig har det sosiale presset tiltatt, man blir mer og mer en outsider og premissene både i jobb og privatliv settes av småbarnsforeldre. Det du ser, Jasen, der kommer bare til å fortsette - inntil noen begynner å bryte opp igjen. Selv burde jeg jo være topp motivert, og jeg lurer på om det kan gi seg utslag i at jeg er mer fleksibel og kanskje da kan være i stand til å settle uten å være stupforelsket... vet ikke enda.

Men synes pratet om 2nd best er litt unyansert, og at endel er litt nedlatende overfor dem som nøyer seg med "greit nok". Jeg synes det også har litt karakter jeg; de tar det de har og gjør det beste ut av det, for de har en målsetting om familieliv og går for det.
Samtidig er jeg kanskje litt nedlatende selv overfor de som gjør det fordi "alle andre gjør det" - det er mitt største ankepunkt; folk som bare følger med strømmen og som også skaper avvikere av oss som ikke følger med strømmen. Men når det kommer til stykket: Jeg vil heller ha et godt samliv med en god kamerat og elsker, og stifte familie med ham, uten at han nødvendigvis tok meg med storm, enn å være alene og ensom resten av livet fordi jeg ikke møtte en som fullstendig slo bena under meg. Jeg har gamblet litt gjennom årene, men russisk rulette spiller jeg ikke; for meg er det ikke "100% the one eller ingenting"; kan hende "90% the one+ familieliv" er as good as it gets. Særlig mtp at mange av de 100% the one også ender i skilsmisser...

Når jeg ser på mange par rundt omkring i aldersgruppa 30-40, så slår det meg at mange har slått seg til ro med noe som er "greit nok" uten å ha den store gløden. Jeg kritiserer dem ikke, men selv hadde jeg ikke holdt ut mer enn i max en måned i et slikt forhold.
I en alder av 39, så har jeg enda ikke møtt (og kjent den gode kjemien med) ei jente som virkelig tenner meg, og hvor dette er gjensidig. Jeg registrerer også at utvalget begynner å bli dårlig. De jentene jeg møter og har god kjemi med både privat og ellers er nesten uten unntak opptatt. Og dette gjentar seg så ofte at jeg begynner å tro på ordtaket "all the good ones are taken".

Men..... jeg er heller singel noen år til enn å være i et forhold blottet for glød og lidenskap.

TS: Når du sier at du har venner som du tror nøyer seg med "second best", så tenker jeg at du kanskje har for høye forventninger til livet - at det finnes en person i verden som er "den rette" for deg? Slik er det jo selvsagt ikke. Vi er bare en hel haug med mennesker, og noen liker hverandre mer enn andre. Hvem som møter hvem er styrt av tilfeldigheter. Det å vente på "den rette" er bare idiotisk.

Men ettersom du også er rastløs og har etableringsvegring, så er det jo ikke noe problem. :) Bare forbli singel. :)

Det er veldig lett å tenke for andre. Det som er riktig for meg, må være riktig for andre. Men ikke alltid?

Derfor kan ingen si til et annet menneske; ikke nøye deg med det nest beste. Hvorfor ikke?

Kanskje det passer for vedkommende. Mon ønsker vedkommende å heller leve sammen med en annen, enn å leve et voksent liv alene. Det er ikke sikkert det blir et fyrverkeri av et samliv, men hvor mange har nå det? Det trenger jo heller ikke bety at livet blir et helvete.

Tilbake til poenget. Ha meninger om ditt eget liv, men ikke skyv dine krav og ønsker over på andre. Verken bevisst, eller ubevisst :)

Vi får heller satse på at det stort sett er oppegående og selvtenkende mennesker her, som selv kan ta fornuftige avgjørelser på egne vegne.