En gang nett-dater - alltid nett-dater??

Jeg startet min nett-date "karriere" allerede i 1997. Ble sammen med en kar ca 20 mil unna og var sammen i et par år. Etter det har det vært dating i eininga.. Møtt noen som har bodd et stykke unna, og pga ulik prioritering, pendling, barn etc har det nå engang ikke blitt lange forholdene (ca 3-4 mnd).

For et par år siden hadde jeg et skikkelig kjør med dating, men ble til slutt så stresset at jeg bare måtte kutte ut og skaffe meg hund i stedet ;O)

Nå har jeg tatt opp igjen tråden, rustet for ny dating men har raskt innsett at man ikke er like slank og populær som for et par år siden. Det er nå greit nok, men.... det er jo samme folka som for 2-10 år siden!!!
Begynner å lure på om vi er et eget folkeslag som blir hekta eller rusa på dette, alltid på utkikk etter noe "bedre"?
Virker som om hvis man ikke finner "den rette" innen rimelig tid, blir man evig nett-dater?

Hadde jeg truffet "den rette" hadde jeg gladelig lagt dette på hylla jeg, det er et evig mas og jag, men selvfølgelig et godt medium for å treffe andre likesinnede. Appropo det... De likesinnede er ikke alltid så likesinnede når det kommer til stykke... Hvorfor si at man er modent for et forhold, når det etterhvert blir klart at man IKKE er det. Og hvorfor kan aldri karer være ærlige om hvorfor de ikke er så interesserte. De kan la det skure og gå til du blir lei av å være den som tar initiativ, hvorfor ikke kalle en spade for en spade og si det rett ut?

Ble både spørsmål, sukk og stønn dette.

Jeg tror, @minda, du har mye rett i det du skriver. Nettet er et medie hvor man kan være en spiller og mange mennesker er meget tiltrekket av de mulighetene nettet byr på.
Ærligheten er manglevare både på nettet og i RL så akkurat det vil jeg ikke diskutere. Men det å bli hekta på nett-datting, det synes jeg er meget interessant tema.

Kommer selv ikke til å fornye dette når tiden går ut om en måneds tid. Om ting fortsetter omtrent som det har gjort til nå, vil jeg innen da være besøkt og evaluert av rundt 700 kvinner, hvorav nøyaktig null er interesserte utover en og annen nysgjerrigpetra som fort blir lei og blar videre. :)

Om dette skyldes at konkurrentene er kjekkere og smartere og skriver bedre, eller om det rett og slett er et håpløst kontaktforum for akkurat meg, er uvisst. Det har vært en interessant opplevelse, men på ingen måte noe som skulle friste til forlengelse.

Stort sett er de eneste som jeg har kontakt med, de få som kjenner meg igjen fra verden der ute og derfor har sagt hei her. Derfor er internett-delen for meg et unødvendig ledd i det å møte noen. Litt rart egentlig med tanke på at jeg trolig ikke har snakket med så mange som 700 jenter i virkeligheten i løpet av mitt liv. :)

Har folk vært her i 2-10 år????? :O Seriøst???

Kanskje ikke akkurat her på Sukker, men ja........

Hold ut litt til Minda. Jeg kommer og besøker deg til sommeren! Uten pc!

@Minda, veldig bra innlegg.

Jeg har selv vært on and off, første gang jeg var på var i 2003, men har hatt noen årelange pauser pga forhold i mellom (med typer fra nettet og med en fra real life). Men stadig ser jeg ansikter jeg kjenner igjen fra langt tilbake i tid, noen ser ut til å ha vært her kronisk (men har de vært ute samtidig som meg og kommet inn igjen, så tenker vel de det samme om meg).

Her på nettet er det virkelig å lete etter nålen i høystakken, og jeg synes det er skremmende mange som synes inkapabel til forhold eller emd totalt forvridd bilde på damer. Men akkurat disse ville man ikke møtt på før; men nettet har gitt dem en arena som gjør at de er overrepresenterte her, er min teori.

Jeg har tatt noen runder med meg selv, og vil bare være her i perioder, men samtidig være tilstede på andre arenaer - ikke for sjekking primært, men for å gjøre meningsfylte ting. Jeg tror på kjærligheten og jeg prøver å tviholde på oppriktig nysgjerrighet og åpenhet når jeg har kontakt med noen. Men jeg tror ikke alle gjør det samme og jeg opplever at typer som ikke har vært på nettet er mye rausere og mindre kyniske enn de som har vært lenge på nettet. Da skulle jo jeg også bli ganske kynisk, og litt har jeg nok blitt men jeg prøver å tenke at så lenge slike som meg er her (seriøs, åpen, og ansett som attraktiv IRL), så kan jeg vel finne min mannlige ekvivalent.

Og det gjelder jo deg også Minda - så lenge du er her sel; er det jo håp om å treffe noen andre som er seriøse, har evnen til et forhold, er representativ og sporty (utrfa det du skriver og bildet)..! Og etterhvert som man blir eldre, vil du jo møte menn som er mindre bundet av barn og da er vel sjansene enda større for å få et forhold til å fungere - enten du treffer ham IRL eller på nettet.

Knallbra skrevet,Vibe! Skrev mer....