Sukkerforum

Jeg tror den største betenkeligheten for mange menn med å få inn i et fast forhold, knyttes til at det da gjerne forventes av de at de ikke skal ha sex med andre jenter. Dette er vanskelig og direkte naturstridig, særlig for de av oss som er vant med å ta litt for oss blant det naturen har å tilby av herligheter.

Biseksuelle jenter er oftere enn hetroseksuelle jenter, åpne for at man i et forhold i fellesskap kan treffe andre jenter. Dessuten oppfattes gjennomgående ffm-trekanter bestående av to biseksuelle jenter av menn som gjennomgående bedre enn deltakelse i ffm-trekanter der jentene er hetroseksuelle.

Basert på ovenstående tror jeg svært mange menn har lavere terskel for å bli kjæreste med biseksuelle enn hetroseksuelle jenter. I den forbindeles er det synd at det av profilene her inne sjeldent fremkommer om jentene er hetroseksuelle eller biseksuelle. Et stykke på vei kommer man ved å fokuserer på variabelen "frigjorthet", men denne variabelen sondrer dårlig mellom ulike seksuelle legninger.

Samfunnet synes å ha kommet et godt stykke på vei hva gjelder aksept av biseksuelitet hos kvinner, og jeg har intrykk av at jenter som er biseksuelle gjennomgående ikke har problemer med å stå frem med dette.

Mitt ønske er derfor at dere jenter som er biseksuelle og som er åpne for å dele deres fremtidige partner med en eller flere andre kvinner eller et par, tilkjennegir dette i profilene dere, eller umiddelbart enda bedre, poster et åpent innlegg i denne tråden.

Vi kvinner er forskjellige.... Men jeg og mange av mine venninder har det sånn som dette:
Jeg er på utkikk etter en mann. En voksen mann. En mann som er selvhjulpen og klar for et gjensidig forhold. Jeg er først og fremst interessert i å møte en jevnbyrdig partner, som kan gi meg mot- og medspill på et voksent nivå. Det betyr ikke at man ikke skal ha det moro og le og leke og alt det her. Men det betyr at jeg i utgangspunktet ikke blir spesielt tiltrukket til veldig "guttete" menn, som har veldig behov for å understreke at de har gutten i seg i behold.

HVorfor tror mange menn at det er så pokkers tiltrekkende at fremstille seg selv mer som gutt end som mann???? Er det fordi de ikke helt føler seg trygge nok på seg selv som menn, til at de tør profilere det ?
Jeg er 37 år, nærmer meg dermed 40. Jeg vil ha en mann jeg kan føre spennende og vitaliserende samtaler med, og som jeg kan forvente et mannlig, maskulint samspill med, på alle mulige nivåer.
Selvfølgelig har du som mann også gutten i behold. Og selvfølgelig skal det være plass for det. Jeg har jo også en "jente" inne i meg som med jevne mellomrom titter frem. Men det er vel ikke henne du først og fremst vil ha som partner, det er vel Kvinnen? Eller? (PÅ hvilket alderstrinn i så fall???, for å stille det litt på spidsen).
For meg - og flere andre - er det derfor ikke et pluss å understreke i sin profil at man er så fryktelig guttete. Men det kan virke som at mange menn tror det? Eller kanskje føler seg mest trygge ved å gjøre det slik?
Men igjen, der er vi heldigvis igjen forskjellige...

GRAND PRIX

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym lycke

Heia Frankrike

If:

Sittin over here Starin in your face
With lust in my eyes Sure don't give a damn and ya
Don't know that I've been dreamin' of ya in My fantasies
Never once you looked at me Don't even realize that I'm wantin' you
To fullfill my needs. Think what you want
Let your mind run free, Run free to a place noone dares to

How many nights I've laid in bed excited over you.
I've closed my eyes and thought of us a hundred different ways
I've gotten there so many times I wonder how bout you?
Day and night, Night and day...All I've got to say is

(Chorus)
If I was your girl the things I'd do to you.
I'd make you call out my name, I'd ask who it belongs to
If I was your woman the things I'd do to you
But I'm not, So I can't, Then I won't
But, If I was your girl

Allow me some time to play with your mind
And you'll get there again and again
Close your eyes and imagine my body undressed
Take your time cuz we've got all night, ooh
You on the rise as you're touchin my thighs and
Let me know what you like
If you like I'll go Down da down down down da down down
I'll hold you in my hand and baby

Your smooth and shiny Feels so good against my lips sugar
I want you so bad I can taste your love right now baby
Day and night, Night and Day, All I've got to say is

Chorus 2X
I've laid in bed excited over you
One hundred different ways I've thought of ya
Many, Maaany (day and night, night and day)
All I've got to say is
Chorus 2X

If I was your girl the things I'd do to...

(Janet Jackson)

Hvorfor ikke?

Siste svar Fri 28 May 2010 22:18 (26 svar)
Skjult ID med pseudonym Engbjørn

De fleste liker jo positive, veltrente og sunne gutter og jenter, som tenker konstruktivt og lever med oppbyggende, nyttige hverdagsvaner. Hvorfor ikke bli en av dem?

En av dem som gir kroppen sin masse kjærlighet, mosjon og bevegelse, engasjerer seg i interesser fremfor å se på TV, spiser økologiske grønnsaker med deilige oljer og ferskt kjøtt ved siden av, istedenfor smakløst frosset eller bokslagt kjøtt, ser etter muligheter og ressurser for å gjøre det beste ut av situasjonensom er, fremfor å klage over at ting burde vært annerledes og gjøre livet surere for seg selv og de rundt seg, prøver å forbedre ting fremfor å kaste bort tid?

Fordi de føler de fortjener det, fordi de får bedre selvtillit, fordi de får mer energi og bedre livskvalitet, og fordi det ganske enkelt på alle måter virker mer lovende og interessant og fristende enn alternativet- å bryte seg selv ned med junkfood, sutring og tv-slaveri.

En dag spurte jeg meg selv et enkelt spørsmål: Hvorfor ikke? Når det uansett er både mer behagelig og mer nyttig utfra alle våre interesser? Og jeg klarte ikke å finne noe fornuftig svar.

Hvorfor ikke? Istedenfor et samfunn der folk er mer overvektige og usunne og late enn noen gang før, selv om de er bedre informerte og har mye flere muligheter tilgjengelig? Hva i all verden er greia her - ønsker ikke folk å ha det bra???

Hvorfor ikke bare forholde seg til alle andre mennesker og den fantastiske naturen rundt oss med omsorg og et ønske om forståelse? Hvorfor ikke?

Hvorfor ikke bare leve det gode livet som ligger der å venter på oss?

Jeg og en kollega gjennom mange år har vært tiltrukket av hverandre gjennom flere år, men først for en stund siden gjorde vi noe ut av det. Vi startet med å treffes og kun snakket, om hvordan dette ville påvirke oss jobbmessig osv. Begge var voksne og single, så det burde ikke ha noe å si. derimot syntes han at aldersforskjellen mellom oss kunne bli et problem. Jeg er 43 og han 55, så jeg syntes ikke at det burde være et problem, så lenge vi ønsket det samme av fremtiden og har samme verdier. Han synes IKKE vi er på samme stadie i livet, da han har blitt bestefar og jeg ikke har barn. Jeg på min side synes det er flott at han har voksne barn og barnebarn. Da trenger jeg ikke "konkurrere" om barnas tid, samtidig som det er små barn i livet mitt også. :O)
Ellers deler vi felles interesser, trening - noe jeg vet er svært viktig for ham, og ellers et rolig liv med venner og familie.
Selv om han har bare positive ting å si om meg både som kollega, person og kvinne, en som han både respekterer og beundrer, vil han altså ikke noe mer.

Midt oppe i dette, var vi på jobbtur og ting tok overhånd. Jeg trodde han hadde ombestemt seg og "ga alt". Natten sluttet med nok en samtale om at vi ikke var på samme sted i livet. Det var en stor skuffelse for meg selvfølgelig. Alikevel fortsatte vi å treffes, hadde det utrolig fint sammen, og jeg håpet at han alikevel ville innse at vi passet veldig godt sammen, tross aldersforskjellen. Han fortsatte å "smøre meg" med at jeg hadde sterke og gode argumenter, at enten var jeg klokere eller eldre enn det han trodde.

Drømmen brast brått for min del da han aktivt gikk ut på nett for å finne seg en dame.

Min største skuffelse går ut på at han som er så "voksen" helt klart utnyttet mine følelser for ham. I tillegg visste han at jeg nylig hadde slitt en del og hadde akkurat kommet meg ovenpå igjen.

Jeg burde ha tatt hans ord for at han ikke var interessert i et forhold med meg, uansett hva grunnen var, men jeg trodde at bare jeg kom med gode nok argumenter så ville han også overse aldersforskjellen.
Jeg burde rett og slett ha innsett at han ikke var NOK interessert i meg.

Grunnen til at jeg skriver om dette her er, at etter mye erfaring - kan menn la ting skure og gå uten å ta en endelig beslutning, og jeg dumme meg tro det er håp i hengende snøre.... Hvorfor kan ikke menn kalle en spade for en spade og skjære over, i stedet for å "utnytte" mitt svake og naive jeg.... (ja jeg vet at jeg ikke kan bare skylde på dem, me