Hei!
Må tilstå at jeg begynner å bli litt lei.. Kanskje er det 30-årskrisen som kommer veltende over meg. Hvem vet. Da Gud delte ut sjekkekunstene, var han hvertfall ikke spesielt raus med meg. I den grad Facebook representerer mitt nettverk, så er det jo ikke det at jeg ikke kjenner noen flotte jenter som er på problemet, 65% av mine venner der er jenter. Da jeg studerte var gutter i sterkt mindretall på studiet. Likevel skjedde det null og niks for min del. Og nei, jeg satt ikke hjemme og sturet. Var tvert i mot aktiv både som studentassistent, satt i UKA-styret, var fadder alle årene, var aktiv i et studenthus, antakelig ute på byen 2-3 ganger i uka og i dag er jeg antakelig den som har mest kontakt med tidligere medstudenter.
Har tatt flere kurs: jegerprøven, kajakkurs, teknikkurs i svømming og faktisk også sjekkekurs(!!). Sistnevnte var forsåvidt litt morsomt, selv om jeg ikke ble noen bedre sjekker etterpå.. Har vært på Sukker over et år. Møtt en dame som det ikke ble noe klaff med og pratet med noen andre. Begynner vel egentlig å bli litt lei hele greia. Swingkurs er vurdert, selv om jeg, for å være ærlig, sliter litt med koordinasjonen.. :) Hadde forresten en hyggelig prat på byen med ei for en lang tid tilbake som jeg fulgte hjem(..nei det skjedde ingenting, og det er vel ikke one nights jeg er ute etter). Dagen etterpå var det kommentarer fra flere om at hun så veldig interessert ut.. Noe tydeligvis alle hadde fått med seg, unntatt meg. Da blir jeg litt frustrert. Er jeg virkelig så dårlig til å ta signaler, eller har jeg vært singel så lenge at jeg i mitt hode har utelukket muligheten for at noen skal bli interessert i meg? Okei, tenkte jeg. Da må det være noe skurr i computeren. Bestilte meg en psykologtime for å få vurdert hvordan hodet fungerer. Det endte med en diskusjon om organisering av helsevesenet.. Konklusjonen var grei: ingen behandlingsbehov. Føler meg overhode ikke deprimert og er sosialt velfungerende på andre områder.
Har noen veldig gode og nære venninner, spesielt en. Hun mener jeg er snill og omtenksom, men litt lite frampå ovenfor jenter. Det stemmer nok. Er vel ikke direkte sjenert, men det går litt trått. Er ikke noen modell, men er jo ikke direkte avskrekkende heller. Trener litt og klesstilen skal være ok nok. Og siden alle; venner, kollegaer og faktisk også sjefen(!!) ikke forstår hvorfor jeg er singel, begynner man jo å lure litt på hva man kan gjøre.
Noen som har noen kommentarer?