Begynner å bli lei, date noen med barn?

Hei
Vær eneste jeg dater, ender opp med stress, noe som absolutt er et feil utgangspunkt. Dem er egoistiske, kalde og en føler seg som en venn. Jeg vil ha oppmerksomhet, bli elsket, føle kjærlighet, være sammen, kvalitetstid og ja alt som hører med.
Folk med hund skyr jeg, pga dem gir hunden mer oppmerksomhet enn kjæresten og den skal være med opp i sofaen, sengen og må alltid være med på alt.

Nå begynner jeg faktisk å tenke tanken på noen med barn, fordi jeg går ut ifra dem har kvalitetene. Men en kommer nok oppi her også med den velkjente bagasjen. Ungen kommer først, ser den, kjipt men forståelig, og det er jo ikke sin egen så en har ikke den samme tilhørigheten og i tillegg blir en kastet inn når ungen er født. Selv vil jeg ha barn, men må først oppleve gode forhold, som jeg vet er verdt å satse på. Blir det da feil å satse på noen med barn? Er alternativet bedre da noen med hund. Vet jeg har mange bak meg med samme syn og tanker. Og velger derfor ikke å snakke om kjønn. La oss diskutere begge sider

Skjønner ikke helt hva du spør om go, om det er bedre å date noen med barn eller hund? :)
Jeg tror uansett at det finnes mange gode menn som har både barn, hund eller ingen av delene.

katt da?

Gnager?

Ja?

Jeg regner med at det finnes en smule færre alenefedre enn alenemødre, og det begrenser kanskje
valgmulighetene noe?

@go, det samme kan også skje om du dater alenefedre.
Du bør heller tenke igjennom hvilken type menn du blir tiltrukket av og ikke, og hvorfor.

Opererer vi kun med aleneforeldre nå, eller single foreldre også. Jeg har barn, men hverken jeg eller min eks definerer oss som aleneforeldre.

For hver aleneforelder er det en som stakk, resten har delt foreldreansvar, men det er sant nok det at mødre har barna større del av tiden enn mennene. I det minste der hvor forholdet røk før barnet kom til verden. Standard samvær er annenhver helg og en gang i uken for fedre.

Formelt er det avtalen mellom meg og eksen også. Men det er kun en ren formalitet for å ha noe i bunn og (sammen) beregne hvor mye jeg overfører til henne hver mnd. I realiteten bor vi 300 m fra hverandre og jeg ser vesla bortimot hver dag, fordi jeg liker å hente i bhg selv om hun skal sove hos eksen, for å få de 30 minuttene hver dag. I tillegg bytter vi som det passer oss og er hverandres "barnevakter" ift jobbreiser, overtid, konserter, fester vi inviteres i på feil helg, etc.

Jeg vil se vesla mi hver dag, men jeg er ikke interessert i at hun skal fraktes fram og tilbake konstant. Hun sover mest ett sted, og har stabiliteten i det, selv om det aldri er noe problem at vi bytter dager ved behov også. Samtidig ser vi hverandre 6/7 dager i uka i snitt.

Hehehe tråden ble ikke som planlagt.
Vel en kan vel tenke seg til om den omhandler, skal en date noen som har hund eller skal en date noen som har barn.
Eller er dem med barn og eller hund bedre enn dem som ikke har det.
Kanskje er det best å date dem som har lange forhold bak seg
Eller dem som ikke har vært singel i for mange år

For de av dere som har hund og liker å ha den i sengen, sofaen og med dere over alt. Tar dere hensyn til kjæresten når en ikke vil ha hunden i sengen sofaen og med over alt.

For dere som har barn, kan en gå på besøg uten barnet, kan en reise på ferie uten barnet.

Det er liksom en fantastisk kjæreste jeg ønsker meg, ser den at dersom det følger med barn eller hund så ønsker jeg å ikke ha noe spesielt med det å gjøre er mer kjæresten, innimellom er det greit med bagasje liksom.
Det blir vel feil overfor kjæresten, fordi bagasjen er en del av kjæresten, skal en ha kjæresten må en også ta bagasjen og like den og ble en del av den også.

Slikt at en kjapp konklusjon er muligens at barn er utelukket nå, når en selv ikke er klar for det og særlig om kjæresten ikke vil ha flere barn. Hund går muligens om kjæresten kan inføre nye rutiner.

@ go

Jeg tror jeg ser litt hva du tenker her, og jeg har gjort meg noen erfaringer selv på området.

Jeg var sammen med en hundedame en gang, og denne hunden var forståelig nok hennes "barn". Bikkja var i fokus hele tiden, og uansett hvor dama var så var bikkja selvfølgelig i nærheten.
Forholdet med denne hundedamen varte ca et halvt år, og bikkja var ikke grunnen til at det ble slutt. Men jeg tenker meg nøye om før jeg involverer meg med noen som har hund igjen hvertfall.
Man mister fort muligheten til å kunne foreta spontane valg når man har en hund å ta vare på, hopp på turer for eksempel, eller en spontantur med motorsykkelen som varer mer enn et par timer. I tillegg så har du som du nevner bikkjas tilstedeværelse oppi senga og sofaen, som etter min mening er en uting.
Så har du en annen faktor som jeg ikke tenkte så mye over i starten, bikkja er der 365 dager i året og alenetid er så å si fraværende.

Men hvis du velger noen som har barn, så er det i de fleste tilfeller en eller annen slags samværsordning der barna er tilstede for eksempel annenhver helg. Og det er hvertfall mye større muligheter for alenetid i et forhold med barn enn i et forhold med hund.
Jeg har også barn fra før, og jeg har stort fokus på at min kjæreste og meg skal ha muligheter for alenetid. Og det varierer i stor grad hvor krevende et barn kan være, dette varierer litt i forhold til alder, og div, andre faktorer, men stort sett så har jeg gode erfaringer med forhold til damer som har barn fra før.
Ellers så er jeg avhengig av den ferieturen sammen med en kjæreste, og hovedkriteriet da er at den skal være uten barn og bikkjer :-)
Barna og bikkjene får også sin ferietur, men et par uker i året uten hund og barn er et minimum av nødvendig luksus.......

Så min konklusjon på dette emnet, er at drømmedama har gjerne barn fra før, hun har en eks som stiller opp annenhver uke eller helg, hun har ikke bikkje, og hun vet å sette pris på tosomheten, og at hun er i stand til å nyte den i tillegg........

Som et lite PS til slutt: Hvis du ikke er interessert i å ha noe med din kjærestes tidligere barn å gjøre, så bør du kanskje vurdere å unngå å date noen som har barn fra før. Du kommer før eller siden i den situasjonen at dette barnet vil ha noe med DEG å gjøre, og da må du være interessert og åpen for det. Ellers så vil barnet fort bli skuffet, og kanskje til og med ikke ønsker din tilstedeværelse.........

Date noen med barn? Tror det blir til det, gitt. ;)

Hører du det, Blahblah. ;p

Nå er jeg definitivt ikke objektiv her da. Og særlig siden jeg har mitt barn 100%, men de som jeg til nå har truffet har ikke sett dette som et problem i det hele tatt. Er kanskje i usedvanlig god stand til å dele oppmerksomheten mellom flere personer?
hoho, neida :)
Jeg ser den. Kommer an på hvilket liv man har fra før, og hvilket liv man vil ha i fremtiden.

@Petita; jeg har heller aldri opplevd det som noe problem å ha barn og kjæreste samtidig. Nå kan det komme av at jeg er blitt så gammel at menn jeg treffer, nesten tar det som en selvfølge at jeg har barn fra før.

Jeg kan godt forstå at noen ønsker å starte et forhold der det ikke finnes hund eller barn fra tidligere forhold, som setter begrensninger for friheten til å treffes.

Jeg har barn selv, og må innrømme tanken har streifet meg også, at det er "stress" nok å matche kalender for tid til hverandre når én har barn, langt mindre begge.

Men så var det det da, at noen jenter er litt over landsgjennomsnittet sjarmerende, og vesla deres så skjønn at det må testes likevel. :)

Har både hund og barn eg, men er no bare guttene som hører hjemme i sengen og i sofaen min.
Hunden er nederst på rangstigen her i huset.

Æsj og fysj.

Uten hund hadde jeg vært fet, lat og ensom og definitivt mye mindre attraktiv.

Bikkja ligger i senga, men viker den plassen uoppfordret når det er en mann i huset, og har aldri vært til hinder for at jeg kan ta meg en uke i syden eller hva det nå skulle være.

Dere må selvsagt få date hvem dere vi, men jeg synes det er ganske spesielt å ikke betrakte det som alenetid og tosomhet fordi det er en hund tilstede. Det kan kanskje være greit å ha i tankene at det finnes mange forskjellige slags hundeeiere, og jeg vil tro at i mange forhold er for eksempel TVen en mye større trussel mot tosomheten en bikkja er.

Dyr skal ikke i senga mi ihvertfall.

@ Antigone

Jeg velger å svare på denne, da jeg føler at dette er rettet mot mitt innlegg.

I det tilfellet som jeg selv erfarte, så gikk jeg og snublet i en forferdelig oppmersomhetssyk fangrotte. Eieren hadde gått i småhundfella, og hadde ikke kontroll på dyret overhodet. Så der var det IKKE noe mulighet for tosomhet hvertfall..

Ellers, så er jeg helt enig i at det er stor forskjell på hunder, og hundeeiere, men det er hvertfall rimelig slitsomt å være den som kommer inn fra utsiden og blir vitne til at noen skjemmer bort dyret sitt så det ender opp med å være ufordragelig.....
Jeg stiller meg helt bak den med TV'en

Takk, Buddha, da skjønner jeg bedre hva du mener. Kunne sikkert ha snakket meg god og varm om oppmerksomhetssyke fangrotter, men bikkja står i gangen og piper, så jeg må ut ;-)

Som bondegutt, må jeg si meg enig i hvordan noen holder hund. Det er et dyr, og mange av rasene som holdes her i byen er i tillegg bruksdyr. Jeg er all for å kjæle hundene og vise dem kjærlighet, men for meg hører de ikke til i senga - og hvert fall ikke som noen speisa folk gjør - også når man har annet sengebesøk.

Jeg blir skeptisk til alle "hundeprofilene" jeg leser hos jenter her, hvor bikkjene er "mannen i livet", "babyen", etc.
Nei takk.

@Antigone, Rotte også fangrotte, Rotte like godt ligge på fang.

De kvinnene som skriver i profilen sin at bikkja er mannen i livet deres, får stå for det selv. Neppe noe sjekketriks, spør du meg.

Rotte, får du plass i en dameveske?

Hei. Du har nok ikke vært heldig. Jeg har både hund og barn. Selvfølgelig kommer barna stort sett først men det er viktig og bare være seg selv, uten mamma rollen. Voksen tid er ett krav. Og selv om barna kommer først har jeg ingen problemer med å øse til en som står meg nær. Angående hunden er jeg selvfølgelig glad i den men den må nok komme til sist. De fleste trenger litt tid for seg selv og har en hobby så den tiden bruker jeg til hund. Hund i sengen og sofaen hører ingen sted hjemme, de er ikke på lik linje med oss og må vite hvor den er i gjengen, nederst. Har selv datet de med hund, uten og med og uten barn, min erfaring er at de med barn ikke er så selvsentrert men klarer tenke selv og viser mer respekt. Kommer vel av ansvaret man har i det daglige. Tar ikke alle under samme kam men det er min erfaring.