Det flommer over av råd om nettdating og hva man bør gjøre og ikke gjøre. Et av de er å skrive minimalt for deretter å møtes, men jeg føler meg litt fanget i en evig skriveloop.
Jeg får gjerne kontakt med en dame som bor litt langt unna, eller som for tiden er bortreist, og så begynner vi å skrive, og ofte så blir det god skrivekjemi ut av det, og vi skriver og skriver, og jeg føler at jeg bruker ekstremt mye tid på det, og ofte blir det hyggelig passiar i dagesvis, ukesvis, og som oftest kommer diverse ulikheter og verdikonflikter sent for en dag i disse lange, men ofte hyggelige samtalene. Det ender som regel med at man skriver seg tom, og rett og slett blir sliten og full av tvil, og at man bare slutter å skrive, og at det renner ut i sanden. Damene skriver at de synes det er hyggelig å skrive og bli litt kjent først, men jeg føler ofte at jeg blir en slags brevvenn, og at jeg har veldig vanskelig for å si nei, og å si at vi bør slutte å skrive, og heller møtes først. Er det andre som føler at det ofte blir sånn?