Sukkerforum

Jeg er egentlig ikke venneløs, men likevel, jeg anser dette som et greit sted å få ut tankene som smått begynner bli frustrerende.

I dag så har jeg jobbet siden jeg våknet rundt ni-tiden frem til 20-tiden i kveld. Etter det tok jeg en dusj for så å lage noen halvveise avtaler med et par venner om å møtes på et utested i Oslo. Ingen møtte.

En av de er unnskyldt da det ikke var en konkret avtale, mer av typen "kult om du dukker opp". For nummer to så sa han tross alt at han var litt lat i dag, og han er også av typene jeg ikke stoler massivt på i forhold til slike ting. Det er jo ikke første gang det skjer, at jeg egentlig ikke har noen å gå ut med på en lørdagskveld. Men for bare få år siden var det noe hver eneste helg. Fellesnevner for disse menneskene er jo selvfølgelig at de ikke var like etablert i forhold til kjærester/samboere og barn som i dag.

Uansett, hvor mye de blir unnskyldt fra eller til så gir de meg følgende tanker: det er ingen grunn for meg å være alene på et utested i Oslo. Det er veldig mange mennesker i denne byen, og garantert flere enn meg som er i samme posisjon i forhold til nettverket sitt. Men hvor er de? Jeg er blant de som faktisk ikke har så mye imot å være alene på et utested, så lenge utestedet er greit nok og gir meg ting som interesserer meg. Det ser jeg som uproblematisk, og egentlig bedre enn å sitte hjemme. Denne tankegangen bidrar nok litt til at jeg faktisk ender alene på denne måten, da jeg ikke jobber like mye for å samles med flere.

Jeg opplever meg selv som fungerende sosialt. Jeg står bak et par gründerprosjekter, hvor begge selskap jeg har startet lever den dag i dag. Ingenting jeg har blitt rik på (økonomisk -- men enormt rik på erfaringer), da ingen av de er solgt eller er mer enn 2-4 år gamle. Men jeg føler en stor status bak det å tenke på at jeg har et titalls arbeidsplasser på samvittigheten. Dette er ting jeg er godt fornøyd med, og som også har gitt meg et ekstra sosialt nettverk. Men igjen, stort sett så er mennesker i forhold til jobb opptatt med kone og/eller barn allerede.

Oppsummert er det frustrerende å ikke ha et nettverk med venner som er i samme eller en lignende situasjon, og jeg tenker faktisk mer og mer at jeg som tyveåring burde satset på det sosiale fremfor det som gjør at jeg er hvor jeg er i dag. Jeg hadde nok vært like fornøyd med en vanlig jobb som folk flest.

Hva tenker dere? Er det flere som er i lignende situasjoner?

Har oppdaget noe jeg syns er litt interessant. Jeg har vært registrert her i 1 år og et par-tre uker nå. Er VIP-bruker. Vært innom her hver dag, og besøker kanskje i gjennomsnitt 1-2 profiler hver dag. Samtidig har jeg et gjennomsnitt på ca 3 besøkende hver dag på min profil siden jeg registrerte meg. Personlig syns jeg dette er helt grei aktivitet, og har ikke forventninger til noe mer.

I går kveld registrerte jeg meg "på gøy" på en av de andre store datingsidene. Som gratisbruker med veldig begrensede kommunikasjonsmuligheter. Kan vel ikke nevne hvilken tjeneste, for det er sikkert ikke så populært hos sukker :) Tenkte bare jeg ville se hvordan det var andre plasser. Lastet opp samme profilbilde som her, men utelot album. Samtidig som jeg bruker samme tekst som her.

Sjekket nettopp profilen min der, og jeg har fått 43 besøk og 2 flørter. Hehe, ble mildt sagt overrasket :) Sikkert litt fordi jeg er ny bruker der og at folk vil sjekke ut et nytt tryne, men det tok ukevis før jeg var oppe i samme antall besøk her inne, og da var jeg i tillegg veldig aktiv med å klikke meg inn på profiler her. Disse 43 på den andre tjenesten er jenter jeg ikke har besøkt før de besøkte meg.

Så jeg er litt forvirret nå. Trodde det var litt automatikk i at det var mer besøk/aktivitet på en side som hevder å være "Norges Største Datingtjeneste" enn hos en av konkurrentene.

Om aktiviteten der inne ikke daler betraktelig de kommende par ukene, så er det jo litt fristende å bytte tjeneste. Kanskje jeg har gått meg litt fast her inne.

Men jeg har en liiiiten teori om hvorfor aktiviteten virker å være større på den andre tjenesten. Profilbildene der inne er mye mindre enn her, og derfor må en nesten klikke seg inn på profilen for å få et skikkelig inntrykk. Hvem vet :)

Alt man skal tenke på når man surfer rundt i denne damekatalogen på jakt etter sin utkårende make. Hvor overflaten ligger rett foran deg. De fleste virker å ha et ønske om å kjøpe ny bil uvitende at man blar i en bruktbilkatalog. Her finnes utslitte, bulkede, styla, lakkerte og tungkjørte modeller. Noen har gått langt og andre har fusket med turtelleren. Uansett sitter man og drømmer om den perfekte partneren mens gode mennesker avvises. For lav, for høy, for blond, for mørk, for rar, for dum, for smart, for utadvendt, for innadvendt, for stor nese, for aktiv, for pen osv. Det er ikke lett å navigere i en jungel hvor utseende betyr så mye. Mange har gode produktbeskrivelser, men mange er like – det er de samme kvalitetene som går igjen, snill, trofast, gladjente søker kjekk og snill gutt. Mens gutta skriver, snill og kjekk gutt søker snill, trofast gladjente. Og de klarer ikke å finne hverandre om man kaster de på hverandre.

Er det ikke slik at alle ønsker den beste i flokken? Alphahannen og alphakvinnens makt over individene rår – men her inne kan vi ikke sloss som vårkåte moskus, her må vi bruse med fjæra som en flott påfugl og fremstå fra vår beste side i håp om å lokke den rette inn i honningfella. Legger ut flotte bilder, blar igjennom tusen kameraforsøk for å finne det ene bildet med WOW-faktoren delvis intakt. Samtidig som vi irriterer oss over at vi ikke er like kjekke på bilder som i virkeligheten, kompleksene får virkelig lov å ta litt tak og ruske i de tofirefem kiloene man har for mye.

Den interessante betraktningen jeg vil frem til er at om noen hadde plassert oss på en øde øy med 10 mindre pene av det motsatte kjønn så ville noe skje over tid. En av dem ville du blitt bedre kjent med, du ville begynne å le av vitsene, smile til vedkommende og legge merke til personen på en annen måte. Og etterhvert ville du begynne å like personen. De 9 andre stakkarene sitter igjen med samme følelsen som de fleste her inne og ser på hvordan andre lykkes. I en sånn setting vil man bruke tid for å tilpasse seg, man bruker tid på å bli vant til og «avhengig» av personen som før var uaktuell.

For å få en god kropp, må man jobbe for det.
For å få en god jobb, må man jobbe for det.
For å få et flott hjem, må man jobbe for det.
For å finne lykken, så kan man forvente at den ramler ned i fanget på oss?

Lykke til i jakten. Og ha en fortreffelig aften.