Hvorfor angrer man ikke hvis det IKKe var et krangelbetinget brudd? Det være komfor fra vilje til tvang. Det er akseptert å fremme meninger fra flere hold. Hva avhindrer en da fra å ta parti? (Spør ikke meg)
Det lyder kanskje rart å antyde å ikke spørre meg. Men det var ironisk. Hvem skulle man ellers spørre?
Så spør da!
Du er ikke meg. Du brukte mitt navn.
Isteden for å imitere meg..............Har du noe å si til det jeg spørte om?
Jugastaur!
Og poenget med dialogen?
Ok siden ingen andre svarer enn de som leker meg. Jeg mener det handler om ubesluttsomhet.
Ubesluttsomhet er roten til alt surrr.
Det mente du det!
Bare for å opplyse. Det her er skrevet av flere som kaller seg det samme.
@skrult ID
Deriblant meg.