Sukkerforum

Har alltid vært den snille hyggelige fyren, Eager to please osv.
Men har nå nylig hatt en opplevelse der en kvinne virkelig ville bli dominert, absolutt ikke min stil i det heletatt, men når noen legger seg ned, sprer beina og sier "gjør hva du vil med meg" så sier man jo ikke nei.

Hun er sånn som person også, er greit i senga men ikke sånn til daglig, veldig lite individuell tenkning, krever konstant input, orker det ikke i lengden. Men ja, den store oppvåkningen skjedde idet en venninne av meg nevnte at en av de vanligste kvinnelige fantasiene var å bli voldtatt... Det tror jeg egentlig absolutt ikke noe på, men hun om det. Men ja, resultatet er jo at jeg tester ut dette var ikke ett sted der lyd var mulig, så kun i handlingene, så henne ikke i øynene, lugget henne og kastet henne litt rundt som jeg følte for, holdt henne nede som om hun gjorde motstand og dama digga det Dama digga det virkelig.

Har seinere oppdaget at det er en ganske stor aksept for å være dominerende og overkjørende, kun fordi jeg er mann, absolutt likestilling ser for meg ut til å være utrolig fint på papiret men bare sludder i praksis. (merk at det er stor forskjell på å ha like rettigheter og på å være absolutt likestilt)

Så spørsmålet jeg stiller blir vel dette:
Hvor langt kan man egentlig dra det før det blir for langt? Når blir M'en i Mann med stor M for stor? hvor går grensa? Jeg har nemmelig ikke funnet den enda. og vil helst slippe å dra det så langt att noen sier stopp, er redd det kan være vanedannende å være for dominant, vanskelig å gå tilbake.

Man må være litt destruktiv. Ferdigsnakka.

Jeg har fått nok av disse joviale mainstreammenneskene som ikke finner på noe annen vettugt å si enn å brette ut om hva man har gjort i sin 24/7 hverdag. Jeg orker ikke mer av det, det har rett og slett blitt for mye. På tv, aviser, Internett, radio, blant mennesker. Overalt!

Hovedsakelig all prat går ut på hvor flotte ungene våre er, hvor flott den nye jobben er og alltid er det en eller annen som nevner en litt trist nyhet helt på tampen av en samtale.( selv om han/ hun egentlig ikke bryr seg det døyt)
Det mener jeg bare er et desperat forsøk på å bli likt og for at ingen skal mene noe vondt om deg. Nok en gang ser man hvor lett påvirkelige folk flest er. Enkle og naive. Og er det noen som tør å kritisere? Nei, for da er man slem!

Vi har jo humor. Glemte nesten å nevne det. Alle skal selvfølgelig være standupkomikere for en dag, sammen hvor elendig humoren er så ler alle og storkoser seg. Det virker som alle er blitt gisler av den stadig voksende popularitetsbølgen, det virker som om ingen har noe vettugt å si lenger, alle skal passe inn, alle skal le av de samme tingene, folk som dummer seg ut på tv og alle skal være enkle, glade mainstream.

Er du ikke mainstream, ja da er det selvfølgelig noe gærent med deg. Man blir kalt psykopat, ego etc etc bare som følge av at man er littegrann kritisk, negativ til hva andre folk måtte mene.

Nei. Nå skal jeg finne meg en jente som ikke bruker sminke, som ikke har noen venner og som ikke kjenner noen gutter;)

Etter et par år på Sukker har jeg funnet ut at nær sagt alt ved meg er "feil" og at jeg dermed er så og si utelukket som partner...

For eksempel:
*Jeg har feil hårfarge (mørke menn er tydeligvis det foretrukne blant majoriteten).
*Jeg er for lav (180 cm ser ut til å være den magiske grensen. Under det så er man ikke MANN).
*Jeg er sjenert (selvsikkerhet er en gjenganger blant kravene kvinner stiller til en mann).
*Jeg er en smule introvert (utadventhet er noe svært mange stiller som krav).
*Jeg er for feit (tilsynelatende er alt ut over et par kilo "for mye" ikke godtatt).
*Jeg har ingen hobbyer jeg "brenner" for (også et krav hos mange).
*Jeg er ikke i en jobb jeg trives med (ufør - dermed ansett som "ubrukelig" og lat av de aller fleste).
*Jeg er ikke pen nok (godt over gjennomsnittlig kan synes å være det eneste aksepterte).
*Jeg har feil klesstil (jeans og t-skjorter med band-motiv er tydeligvis ikke godt nok).

+++

Ikke meningen å syte nå, men alle disse eksemplene har jeg enten fått høre direkte fra kvinner jeg har kontaktet eller sett i svært mange av profilene jeg har funnet interessante på andre måter. Har faktisk fått et par svar som rimelig direkte har påpekt at jeg er for stygg (eller andre nedsettende betegnelser angående utseende) og det påvirker ikke akkurat selvtilliten i positiv forstand...

Så hva skal egentlig til for å lykkes i å finne noen?
Må jeg satse på å fullstendig endre min stil, hårfarge og personlighet, samt legge meg i strekkbenk for å bli noen cm høyere (og kanskje litt smalere) eller er jeg rett og slett et håpløst tilfelle...?