Man må være litt destruktiv. Ferdigsnakka.
Jeg har fått nok av disse joviale mainstreammenneskene som ikke finner på noe annen vettugt å si enn å brette ut om hva man har gjort i sin 24/7 hverdag. Jeg orker ikke mer av det, det har rett og slett blitt for mye. På tv, aviser, Internett, radio, blant mennesker. Overalt!
Hovedsakelig all prat går ut på hvor flotte ungene våre er, hvor flott den nye jobben er og alltid er det en eller annen som nevner en litt trist nyhet helt på tampen av en samtale.( selv om han/ hun egentlig ikke bryr seg det døyt)
Det mener jeg bare er et desperat forsøk på å bli likt og for at ingen skal mene noe vondt om deg. Nok en gang ser man hvor lett påvirkelige folk flest er. Enkle og naive. Og er det noen som tør å kritisere? Nei, for da er man slem!
Vi har jo humor. Glemte nesten å nevne det. Alle skal selvfølgelig være standupkomikere for en dag, sammen hvor elendig humoren er så ler alle og storkoser seg. Det virker som alle er blitt gisler av den stadig voksende popularitetsbølgen, det virker som om ingen har noe vettugt å si lenger, alle skal passe inn, alle skal le av de samme tingene, folk som dummer seg ut på tv og alle skal være enkle, glade mainstream.
Er du ikke mainstream, ja da er det selvfølgelig noe gærent med deg. Man blir kalt psykopat, ego etc etc bare som følge av at man er littegrann kritisk, negativ til hva andre folk måtte mene.
Nei. Nå skal jeg finne meg en jente som ikke bruker sminke, som ikke har noen venner og som ikke kjenner noen gutter;)