Sukkerforum

I sommer var jeg på fest til den veldig gode kompisen min. Der var det også ei jente som fengte meg litt. Senere på natten så dro vi til byen. Vi har alle en fin kveld og vennenene mine tar kveld en etter en og når kvelden er slutt så jeg igjen med hun og hennes vennnine.

Det ble det litt forsiktig flørting, mest med blikket og noen lure smil frem og tilbake. Me bestemmer oss til slutt for å ta kveld så jeg går sammen med hun og hennes veninne hjemover. Denne jenten fikk også nå jakken min siden det var kaldt.

Da treffer vi plutselig på han gode kompisen min på en benk. Han er opprørt, forbannet og ser ned i bakken. Jeg forstod at han hadde blitt dumpet. Dette viste seg å være denne jenta som jeg hadde flørtet forsiktig med, men hun hadde allerede avvist han mye tidligere den kvelden.

Kompisen min brettet litt ut om hun, og det viser seg at de bare hadde vært gode venner. Det hadde knapt engang gitt hverandre klem. Men han var meget interessert i mer. Og i løpet av kvelden så såg jeg aldri heller på noen måte at det holdt på, det holdt alltid god avstand og snakket lite med hverandre. De andre jentene måtte gå, så jeg sier til de at jeg sitter her med kompisen min en stund til og tar bare bussen hjemover.

Neste dag så tar jeg kontakt med denne jenta på facebook, må jo ha tilbake jakken min. Hun legger meg til som venn og jeg aksepterer under tvil, pågrunn av kompisen min. Men eg hadde jo sansen for denne jenta. Jeg hentet senere jakken hennes og pratet litt med hun om gårsdagen og om han kompisen min. Jeg hadde tenkt å spør henne ut igjen der og da, men jeg bestemte meg for å vente noen måneder til kompisen min "har komt seg videre".

I ettertid så har vi hatt lite kontakt, mest en god del over gjennomsnittet likes på facebook. Men jeg har blitt noe bedre kjent med hva slags person hun er, me har noen store ting til felles og lik humor. Nå har det gått noen måneder og jeg har veldig lyst å be ho ut på en date. Men jeg vet at min kompis ikke vil like det, har allerede diskutert det med han. Det er ikke sånn at han vil hate meg og bli uvenn om jeg prøver meg. Han mener jeg kan finne noen andre heller.

Men jeg liker veldig godt denne jenta, ho er så digg på alle mulige måte. Jeg tror også denne jenta har sansen for meg(og hun er av den veldig sjenerte typen og). Nå har det seg sånn at denne kompisen min har rotet litt med ei annen jente i de, og da føler jeg at det er på tide å spør ho ut på en date!
Men er jeg en drittsekk ovenfor kompis

Det interesserer meg ikke...

... hva du arbeider med.

Jeg vil vite hva du lengter etter, og om du våger drømme om
å møte
ditt hjertes lengsel.

Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du risikerer å se ut som en dåre for kjærlighetens, for
drømmenes skyld
for eventyret det er å leve.

Det interesserer meg ikke hvilke planeter som står i kvadratur til din måne.

Jeg vil vite om du har berørt det innerste av din sorg, om
du har blitt åpnet av livets svik eller har blitt inntørket
og utslitt
av redsel for mer smerte! Jeg vil vite om du kan sitte stille i smerten,
min
eller din egen, uten å røre deg for å gjemme eller dempe den eller
ta den bort. Jeg vil
vite om du kan være i gleden, min eller din egen;
om du kan danse hengivent og
la ekstasen fylle deg fra fingertuppene til tærne uten
å si til oss og være forsiktige, være realistiske eller tenke på det begrensende i å
være menneske.

Det interesser meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe noen andre for å være sann mot deg selv;
om du
kan holde ut anklagen av å svike og ikke svike din egen sjel.
Jeg vil vite om du kan være troløs og derfor troverdig. Jeg
vil vite om du kan se skjønnheten selv om den ikke er vakker hver dag,
og om du kan
se at din kilde er i Guds nærhet. Jeg vil vite om du kan leve
med mislykkethet, din og min, og enda kunne stå ved sjøens strand og rope
mot sølvmånen: "Ja!"

Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt av sorg og fortvilelse,
trøtt, plaget helt inn i margen, å gjøre det som trengs for
barna.

Det interesserer meg ikke hvem du er, eller hva som er årsaken til at du leser dette.

Jeg vil vite om du tenker å stå sammen med meg midt i ilden
og ikke dra deg unna.

Det interesserer meg ikke hvor eller hva eller hvem du har studert sammen med.

Jeg vil vite hva det er som er drivkraften inni deg når alt annet svikter
og forsvinner.

Jeg vil vite om du kan være ensom med deg selv; og om du virkelig
setter pris på ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.

"Innbydelsen" inspirert av Oriah Mountain Dreamer, en gammel indianer.

Kanskje jeg burde bytte profilen min mot dette diktet, som forøvrig er min favoritt:-)