Sukkerforum

Noen som har noen råd å komme med? Har en utrolig plagsom x-svigermor, det nærmer seg nå 3 år siden jeg gikk fra sønnen hennes og enda lar hun meg ikke være i fred! Casen er at jeg har gidd henne hennes eneste barnebarn. Hun er og en av de store årsakene til at jeg gikk fra sønnen hennes. Hun har alltid lagt seg opp i mitt liv helt ned til små detaljer og jeg ble så stressa og sliten av det når jeg var i forhold med xn at jeg sluttet å bruke hoved døra som vendte mot deres hus. Vi var nærmeste nabo. Nå har endelig sønnen hennes begynt å gi meg fred så kansje han sender 2 mld i måneden og da handler det om min sønn. Hun derimot kan sende massevis av meldinger ringe og greier. Jeg har sagt fra til sønnen hennes om at jeg ikke vil at hun og deres familie skal plage meg de ukene jeg har sønnen min om å få ha han. Det syns jeg de kan holde til sine uker. Vi har 50/50 ordning. Sønnen hennes har akseptert at jeg vil ha avstand og kun holde oss til meldinger, da skal de og handle om vår sønn. Ikke om mitt liv og hva jeg gjør osv. Casen er og den at jeg bor billig i en leilighet jeg leier av denne x-svigermora og hennes mann, jeg får den ekstra billig pga barnebarnet dem og at de vil at jeg bor her. Jeg har prøvd å si fra på en pen måte mange ganger, da vi bodde sammen men og nå i ettertid at jeg vil ha fred. Når nå min x har klart å gå videre hvorfor kan ikke min x-svigermor det? 1 året kan jeg forstå det men nå nærmer det seg altså 3 år, i april er det 3 år. Kan hun ikke la meg være! Noe forslag til hva jeg skal si for å få henne til å slutte og holde seg til samme kontaktnivå som sin sønn i det minste? Jeg er ikke uhøflig og sender hun 1 mld eller 2 i mnd, mms med bilde av sønnen min og sånn er det bare koslig...men typ haug med mld og tlf samme dag, spesielt hvis jeg ikke svarer er grusomt! Snart kommer norlenning temperamanget mitt til å ta over kjenner jeg..

i dag har hun allerede ringt 3 ganger og sendt mld..hvordan i alle dager skal jeg "ta" henne og få henne til å innse at hun må la meg få lov til å være i fred nå?

Hva synes dere (menn/kvinner) om folk som avtaler en date men ikke tør å møte opp, og heller ikke gir beskjed om at de ikke kommer? Jeg har hatt et par i det siste, og er litt forvirret.

Jeg liker å møte folk relativt kjapt, men det kan bety alt fra tre til 30 dager med kommunikasjon først, for som dere vet, timingen kan bli problematisk hvis man snakker med flere (hvis jeg treffer en som går videre til Date # 2, slutter jeg å avtale flere for jeg vil bli kjent med denne mannen). Jeg traff tidlig en fin fyr på Sukker og datet i lang tid, men det gikk desverre ikke, så jeg er tilbake nå.

Kjapp kaffe/te/cola er min greie, for da er det ikke noen forventninger om at daten skal vare halve dagen. Hvis det blir hyggelig, praten flyter og latteren sitter løst, varer den jo lenger. Hvis det er skivebom, tar det bare 20 minutter å drikke litt te og avslutte på en høflig måte. Uansett er erfaringen min at jeg aldri har møtt noen drittsekker, bare fine folk. Sukker kryr faktisk av flotte menn.

Men så er det de som fungerer veldig bra på meldingene, og da får man jo litt ‘forventninger’, men som ikke stiller når vi har avtalt møte! Mannfolk i 40-årene stort sett, det verste er at de er online samtidig, og gjerne hele dagen vi skulle møtes, men uten å si noe eller gi beskjed. Bomtur. Er irritert. Men vet jo at jeg ikke har gått glipp av noe. Og så var det han andre jeg kunne ha sagt ja til en date istedetfor, som sikkert hadde stilt opp…

Ja, ja. 95% møter jo opp på date (de 12 jeg har hatt hittil siden sommeren), så skal ikke sutre.

Har dere opplevd noe av det samme? Hvorfor feiger man ut av en avtale? Det opplagte er kanskje at de faktisk er gift, angrer, eller ved nærmere ettertanke synes at du ikke er en interessant date alikevel. Men hvorfor ikke bare sende en melding og si ‘Sorry, blir ikke noe av i dag, jeg er ikke motivert/interessert/ledig’ eller noe i den duren…