Folk som feiger ut og ikke stiller på date

Hva synes dere (menn/kvinner) om folk som avtaler en date men ikke tør å møte opp, og heller ikke gir beskjed om at de ikke kommer? Jeg har hatt et par i det siste, og er litt forvirret.

Jeg liker å møte folk relativt kjapt, men det kan bety alt fra tre til 30 dager med kommunikasjon først, for som dere vet, timingen kan bli problematisk hvis man snakker med flere (hvis jeg treffer en som går videre til Date # 2, slutter jeg å avtale flere for jeg vil bli kjent med denne mannen). Jeg traff tidlig en fin fyr på Sukker og datet i lang tid, men det gikk desverre ikke, så jeg er tilbake nå.

Kjapp kaffe/te/cola er min greie, for da er det ikke noen forventninger om at daten skal vare halve dagen. Hvis det blir hyggelig, praten flyter og latteren sitter løst, varer den jo lenger. Hvis det er skivebom, tar det bare 20 minutter å drikke litt te og avslutte på en høflig måte. Uansett er erfaringen min at jeg aldri har møtt noen drittsekker, bare fine folk. Sukker kryr faktisk av flotte menn.

Men så er det de som fungerer veldig bra på meldingene, og da får man jo litt ‘forventninger’, men som ikke stiller når vi har avtalt møte! Mannfolk i 40-årene stort sett, det verste er at de er online samtidig, og gjerne hele dagen vi skulle møtes, men uten å si noe eller gi beskjed. Bomtur. Er irritert. Men vet jo at jeg ikke har gått glipp av noe. Og så var det han andre jeg kunne ha sagt ja til en date istedetfor, som sikkert hadde stilt opp…

Ja, ja. 95% møter jo opp på date (de 12 jeg har hatt hittil siden sommeren), så skal ikke sutre.

Har dere opplevd noe av det samme? Hvorfor feiger man ut av en avtale? Det opplagte er kanskje at de faktisk er gift, angrer, eller ved nærmere ettertanke synes at du ikke er en interessant date alikevel. Men hvorfor ikke bare sende en melding og si ‘Sorry, blir ikke noe av i dag, jeg er ikke motivert/interessert/ledig’ eller noe i den duren…

Har opplevd det ja, skjønt bare en gang. Og har vel møtt 30 - 40 jenter herfra i løpet av de årene jeg har vært av og på. Men den ene gangen det skjedde var det dritsurt. Heldigvis hadde jeg ikke reist særlig lang, faktisk skulle vi møtes på en kafe bare 10 min fra der jeg bodde den gangen, så kastet ikke bort altfor mye tid, men jeg sto og frøs utenfor stedet i nærmere en halvtime i ti minus før jeg gikk så var en kjip opplevelse.

Det litt spesielle er at jeg er ganske sikker på at jeg møtte samme jenta på en fest et par år seinere, hos en felles bekjent. Ikke helt sikker, men nesten. Det var jo lenge siden jeg hadde sett bildene av henne, men hårfargen, nasjonaliteten (bodd i Norge en del år, men opprinnelig fra Sveits), alderen og hvor hun bodde stemte alt sammen. Navnet også tror jeg, skjønt det var jeg ikke helt sikker på lenger så kunne huske feil. Var en litt merkelig situasjon, men det ble litt teit å skulle spørre og grave forå finne ut om det virkelig var henne som jeg trodde så lot det være. Men hadde jeg vært sikker så skulle hun nok fått høre klart og tydelig hva jeg synes om sånn oppførsel, foran alle de andre festdeltakerne.

Nej, har inte upplevt att nån inte dykt upp.
Men så har jag inte varit på 12 dater sen i sommar heller då :-)

Fattar att det är irriterande när daten inte dyker upp, men du får se fram till nästa date istället då, verkar som du har fullt upp :-)

Mann35, den hørtes litt kjip ut, jeg regner jo aldri å møte disse igjen i min omgangskrets (Oslo), men du fikk den påtrengt etter at det skjedde... Bra at du vil være sikker, jeg tror ikke jeg hadde sagt noe selv om jeg var sikker i min sak, for det hadde blitt 'bittert'.

@eslev ..se frem til neste, ja klart. Han er der ute, og man skal kysse mange frosker.. (selv om jeg er litt for sjenert til å kline på første date - det skjer, men ikke ofte) :)

Jaaaada, dette har jeg opplevd. De tre første datene jeg avtalte på sukker, ble aldri noe av fordi han uteble...
Hva jeg synes om det? Det er vel ingen tvil om at jeg synes det er langt under pari.
Mer er det egentlig ikke å si om den saken.
Jeg fortjener bedre, og går videre :-)

@ Bomtur

Jeg bor i Oslo jeg også. Men du har Oslo og du har bydeler i Oslo, og da jeg og hun jenta var i kontakt så bodde vi begge i nærheten av Grünerløkka. Festen to år senere var også i det området, og hun jeg møtte på festen (som jeg tror var hun som ikke holdt avtalen vår i sin tid) bodde rett ved der festen var sa hun. Altså omtrent der hun flaky jenta jeg skulle ha møtte den gangen også hadde fortalt meg at hun bodde. Jeg er født og oppvokst her og godt kjent, så jeg vet hvor steder er. Og Oslo er faktisk ikke så veldig stor, det er ikke Paris eller New York vi snakker om. Det er overhode ikke uvanlig å møte folk igjen ved en eller anledning her, eller ha felles venner og bekjente, eller kjenne igjen en og annen fra Sukker, så du bør egentlig ikke ta det for gitt at du aldri vil se folk igjen. Shit, jeg har ved minst tre anledninger datet de samme jentene som kompisene uten å vite det før senere. To sukkerjenter, samt en jeg møtte ute i "en virkelige verden".

@ Z, bra sagt, det er...'langt under pari'. Og ja, du fortjener bedre, jeg fortjener bedre, gå videre :-) Har nok skjedd med flere.

Da var jeg ikke vant til hvor uforpliktende og uforskammet nettet er, så jeg ble skuffet.
Likevel ofret jeg dem ikke en tanke i ettertid. Sånt orker jeg ikke å bruke energi på.
Slike mennesker utgår - rett og slett :-)

Jeg syns så klart det er dumt men sånt må man regne med skjer. Heldigvis bare skjedd meg et par ganger men da har de gidd beskjed da. Har ikke opplevd at noen ikke har gidd beskjed vertfall :) Men må inrømme jeg selv har avlyst og da..men gidd beskjed..hehe så er vell ikke så mye bedre selv :P Men i de fleste tilfeller når man avtaler en date så dukker begge opp men er ikke dermed sagt det blir en bra date alikevell :P

-m-

Hvorfor må man regne med at sånt skjer? Jeg ser ikke en eneste grunn til at man må regne med det....

De som dater tre-fire forskjellige folk i løpet av samme uka har vel et litt annet forhold til det å avlyse enn resten av oss..

cicero, skjønner det at de som seriedater har et annet forhold til å avlyse, men det jeg etterlyser er selve 'avlysningen'. Har forsåvidt bare hatt to bomturer, begge fra profiler jeg naivt trodde var reelle, men etter den andre blir det liksom et 'mønster' allerede. Begge to på samme måte. Tid og sted avtalt. No show.

Og jeg er skyldig i å dra 3 dater på samme uke. Men det er for å møte folk jeg skriver med, for å finne ut om det er noe kjemi, om vi klikker, om vi liker hverandre utenfor sukker. Oftest ikke, men det smeller jo innimellom ;)

-m-

Litt forskjell på å sende en melding og avlyse da, og det å ikke gjøre det. Alle kan avlyse i blant, enten fordi de har en god grunn (f.eks. sykdom, eller dødsfall i nær slekt som skjedde meg en gang rett før en date) eller fordi de finner ut at de ikke har lyst likevel, men så lenge du faktisk sier fra så bør det være greit. Særlig hvis du sier fra i god tid, og ikke når den andre allerede står over kjøkkengrytene eller er på vei ut døra for å møte deg. Men å ikke si i fra i de hele tatt og bare drite i å møte opp, det er lavmål.

@z

nei det burde jo ikke være sånn men det er sånn det er, dette er nå engang nettet og da kan det være litt sånn forskjellig :P

@mann35

Joda det er vell i grunn det men har man si avlyst 2 ganger på rad så er det som regel noe useriøse greier da gidder ikke jeg å engasjere meg vertfall..jeg tenker vertfall sånn at avtaler jeg no så får jeg jammen fullføre også :P Men enig er absolutt mere lavmål å ikke si no i det hele tatt ja :P men såå mye bedre er det heller ikke å avlyse feks 1t før da når man feks allerede er på vei :P

Synes heller absolutt ikke at man skal "regne med" at dette skjer. Det er helt greit for meg at noen avlyser så lenge de gir beskjed i forholdsvis grei tid. Å ikke møte uten å si ifra er direkte ufint. Slike mennesker, enten de er folk man skal treffe for første gang eller folk man kjenner allerede synes jeg er voldsomt uberegnelige, og ikke mulig å stole på.

Nei, det er ikke sånn det er. Det er sånn det var. For meg.
Jeg mener helt seriøst at man kan påvirke dette. Nå VET jeg at alle jeg eventuelt treffer, vil møte opp.
Man kan lære seg det meste her i livet :-)

@ Z, hvordan garanterer du at de du vil møte faktisk møter?

Bevisst utsiling på forhånd, utvikling av egen intuisjon, evne til å stille krav om kvalitet. Blant annet :-)

Jeg siler, men har tydeligvis bomma littegrann. Og så innser jeg at jeg kan være kjapp på å be om et møte hvis jeg vil finne ut mer. Tar du en skype test først? Jeg spør om det ofte, en 'live chat' med video. Noen har 'sorry, har ikke cam på laptopen' og er uansett ut (hvem i all verden sitter med en 12 år gammel laptop og forventer sosial kontakt..helt klart en fake player som ikke tåler dagens lys).

Ingen skypetest. Jeg trenger ingen tester. Jeg stoler blindt på meg selv og egen dømmekraft. Jeg har øvd lenge...

;-)

Wow @ Z, det er fantastisk :) Jeg tror jeg er der snart, men har nok et par 'på trynet' fall igjen før jeg vet det 'ad instinkt' :)

Synes også at Bene's 5 cent om at man ikke skal 'regne med' å bli lurt er god :)

Bomtur

Jeg har ikke cam, men min pc er da også en 5 - 6 år gammel greie jeg fikk fra jobben som hjemme-pc. Ikke har den mikrofon heller, skjønt jeg antar jeg kunne ha kjøpt begge deler og installert hvis jeg ville. Skjønner at jeg per definisjon må være en fake player som ikke tåler dagens lys :P

Pleier derimot å be om nr hennes, og ringer i så fall gjerne for å ta en kort prat og høre stemmen hennes. Har vi grei kjemi på tlf selv om vi enda ikke har møttes så har vi trolig grei kjemi ansikt tl ansikt også, i det minste personlighetsmessig. Og tilbakemeldingen fra jentene er at de pleier å føle seg litt tryggere og mer komfortable etter at vi har pratet også, siden de da vet at jeg er en virkelig person. Jeg er heller ikke vanskelig å google, og det finnes til og med filmopptak av meg ute på nettet siden jeg har en jobb som i blant medfører litt pressekontakt. Gir hun ikke nr sitt til meg også så er det ikke sikkert jeg vil møte henne, for hun som ikke møtte opp den gangen ga meg ikke sitt (men hun fikk mitt, så hun kunne ha sagt i fra at hun ikke kom) og hun dukket jo ikke opp. Det er eneste gangen jeg har ville møte en jente jeg ikke hadde nr til så langt jeg kan huske, jeg var veldig ny på dette den gangen, og den eneste gangen jenta ikke kom. Tilfeldig?

@mann35

det med å ringe å snakke med hverandre først er jeg eng i, det gir litt mere intrykk og som du sier har man god kjemi på tlf har man som regel go personkjemi i det minste og da blir det ofte en fin date selv om det ikke er noe romantikk i luften :P :)

Jeg gir ikke mobilnr til de fleste før første date. Majoriteten går hjem med fornavnet og ikke noe mer. Jeg har en jobb hvor slikt ikke er helt ok. Kan godt ringes, men det at nummeret mitt er blokkert skremmer nok noen, hadde jeg ikke tenkt på. Men burde ikke være en sperre for de som ikke gir sitt mobilnr før date uansett.

@Bomtur

Så klart er det rimelig å forvente å få beskjed. Det gjør jeg også. :)

De datene som har avlyst med meg har gitt beskjed om det eller utsatt til en annen gang. Som Z er jeg kanskje flinkere til å sile ut på forhånd de jeg er skeptisk til, men trenger ikke Skype eller noe sånt for å fatte hvor landet ligger. En telefon holder i massevis, men selv det er ikke nødvendig i de fleste tilfeller.

Heller ikke noe i veien med å date flere samme uka, så lenge man er bittelitt kvalitetsbevisst også på forhånd. :)