Sukkerforum

Akk ja.

"Drømmedamen" - hvis drømmekvaliteter stort sett består i et dukkesøtt utseende, kombinert med et ego som knapt ville ha fått plass i Oslo Spektrum - furter over at hennes høyst todimensjonale "attraktivitet" ikke vekker den ringeste interesse her i gården, slik at hun ikke kan få spilt det barnslige lille avvisningsspillet sitt. Og gjør seg dermed til en pest og en plage i min for øvrig svært plagede hverdag.

I tillegg viser hun seg å ha profil på Facebook. Under "Bøker" står det: "Skal si fra når jeg har lest en." Akkurat ja. DEG har jeg virkelig lyst til å bli nærmere kjent med. Sikkert rasende festlig med laaaange diskusjoner om Farmen-Benny, Jakten-Anne, de nyeste tekno-duppedittene, moteklær - eller hva det nå er disse anti-intellektuelle sjarmtrollene er opptatt av.

Men for så vidt imponerende å kunne oppsummere all sin forakt for kulturhistorien, menneskehetens kollektive kunnskapsreservoar og andres åndsevner i åtte små ord.

Hvis hun har profil her, skal jeg vedde lånekortet mitt på at den inneholder noe om "selvhøytidelighet." Det er jo fast takst, det, at små, spissborgerlige fjols prøver å kompensere for sin egen intellektuelle underlegenhet ved å skrike om "selvhøytidelighet" så snart de blir konfrontert med noen som vet ørlite grann mer enn de selv gjør.

Men oppmerksomhet skal de ha. Bekreftelse, kurtise, beundring...

De er jo så P E N E .

Og den typen damer finnes det flere av. Derfor dette noe skarpe innlegget.

Akk ja. Og nei, nei, nei.

Ei melding - ein "tråd" her inne, fekk meg på følgjande tankar:

og eg siterer ordrett - tittelen på tråden var noko slikt som "hva skal jeg ha på meg, jeg skal treffe noen i morgen".
(Og EG tenkte, min første intuisjon - my God - er du mann eller kvinne?)D med "kjole" fekk meg på gli -

My God -

Det feminine - kontra det maskuline.
Som alle "fordrar" - andre "nektar" - men som "alle" likevel samtykkjar i.
Ein tråd her inne - eg hugsar ikkje heilt (siste døgnet; kanskje går den enno) - men kvinna gjorde seg "attraktiv" ved at ho "lente seg over kopimaskina", og let hennar betre halvdel kome til sin rett.. Ja. Det er sant. Det er som i ein erkekonservativ pornofilm. Og eg er ingen gledesdrepar!

Kor mange av desse forumtrådane har ikkje handla om nettopp "kvinne-,mann"-"problematikken".
Utfordringa. Eller kva vi no skal kalle det.
Skilnadane mellom kvinner og menn.

Nokre vil ha det slik - og fortel at "alt" er likt.
Andre fortel det motsatte - at "alt" er ulikt.

Du verda, kor predestinerte vi er.
Og kor TRIST eg tykkjer at det ER slik.

Men å riste av oss tradisjon, innarbeidd konservatisme (gjennom århundrer) - freiste tilegne oss særs nye tonar mot det såkalla "mannssjåvinistiske" samfunnet - ja, det er sanneleg ikkje enkelt å halde tunga beint i munnen.

Sjølv er eg utruleg gamaldags.
Konservativ.
Reaksjonær.
Eg var 24 år - ei dame spurde meg om eg ville ha ei øl.
"Går det an, då?" var min umiddelbare respons; inga kvinne hadde til no i livet mitt gjeve meg noko. Gratis.
Vi vart sjølvsagt gift.

Sidan har dette fulgt meg.
Eg les om "byttedyr" (milde himmel, kor ufatteleg primitivt denne "lowry" er - sjølv om vedkomande (eg anar jo ikkje om dette eksemplaret av menneskeslekta er "mann eller kvinne"; alltid anonym - som var han/ho på veg over elva Styx, eller kanskje komen lenger enn det...) -

eg registrerer "kvinnesak" i dei fleste av meldingane her inne; kort sagt - desillusjonen breier seg over meg som dyna når eg legg meg...

Kva med litt openheit?
Kva med litt: Her er eg, kvar er du?
Kva med å sleppe litt på alle fasader, staffasjer,

Kva med å seie -
hei.
eg er K
du er L

Lat oss gå vidare...
Det er aldri for seint å tru på noko.
I alle fall ikkje i desember