Sukkerforum

Ein høyrer ofte på forumet og elles i verda analyser av mennesker som har hatt sex med mange mennesker. Desse playerene, kvinnelege som mannlege, skal då angivelig vere usikre på seg sjølv, ha eit overdrivent behov for seksuell stadfesting. Vidare har dei kanskje ikkje hatt ein god og varm barndom og dei er ikkje tilstrekkeleg trygge på seg sjølv til å gi i ein langvarig og meiningsfull relasjon. Dette er sikkert rett i mange tilfeller. Mange folk som har seg med mange har eit stort behov for å føle seg tøffe, som menn, som helter, som bad-boys. Dei har denne trongen til å føle at ikkje berre ei, men at fleire kvinner, "gir dei alt."

Så er det store spørsmålet: Står det så mykje betre til med dei som har lyst på forhold og barn ? Kan ein ikkje kjøre ein liknande analyse på dei ?

Mange forholdspersoner har kanskje hatt ein spanande og relativt promiskuøs liv då dei var mellom 20 og 30 år. Så fann dei plutseleg ut at livet som singel var tomt og meiningslaust, og at korte seksuelle relasjoner ikkje gav dei nokon ting, så dei ville gjere noko skikkeleg noko. Dei ville ikkje lenger føle på denne einsemja og denne meiningsløysa, så dei gjekk no inn for å date seriøst. Ting må vere seriøst, elles så var dei ikkje interessert. Dei ville ha ein fast partner, ha eit hus, vakne opp med den same personen og sjølve kronen på verket skulle vere barn. Vi skulle videreføre slekta. Ha kjensla av at genene vår blei vidareført. Vi, vi sjølv, skulle utføre det største mirakel på jord.

Så går dei ei stund. Ein får fast partner. Ein får hus. Ein får Volva. Ein får barn. Så byrjar ein å krangle. Ein blir sjalu. Så lenge ekteskapet varer er båe parter lykkelegare enn tidlegare. Spesielt mannen er lykkelegare, sidan han no har fått seg eit brukbart sosialt liv. (forskninga seier dette). Halvparten av ekteskapa ender likevel i skilsmisse som gjer folk varig mindre lykkelege, spesielt kvinner. Mange av ekteskapa fører til barn. Og når halvparten av ekteksapa går i oppløsning setter dette varige spor i barna. Barna hugser den dagen då foreldra blei skilt. Og kontrollert for alle andre variabler så klarer barn av skilsmisseforeldre seg dårlegare enn barn frå heile familiar.

Kort oppsummert: Det finst normer som seier at ein som 20-åring skal vere fri, pule rundt, vere bad-boy, vere ein Casanova. Og det finst andre normer som seier at "ordentlege" mennesker med "ordentlege" liv får seg ein fast partner, barn, familie og alt det der.

Ofte føler vi begjær etter attrå etter mennesker, ting og fenomener. Vi ønskjer å tilfredstille vårt begjær. Ha sex med alle dei folka vi ønskjer å ha sex med, få fine biler, dyre sko, meir i lønn, fleire venner, meir beundring frå vår omgangskrets, meir respekt ifrå andre mennesker, ein vakrare kropp, større pupper, tydelegare six-pack etc etc. Lista slutter aldri.

Vi blir aldri fornøgd når vi følgjer vårt begjær. Viss vi held oss til sex så er det jo sjølvsagt heilt greitt å ha sex ofte og med så mange mennesker ein vil. Men viss ein let seg styre av sitt begjær, blir ein aldri fornøgd med sitt sexliv uansett kor mange og kor vakre sexpartnarar ein har. Ein blir heller aldri tilstrekkeleg fornøgd med sin monogame partner. Det er alltid noko som kan bli betre. Partneren kunnee ha blitt vakrare, kulare, stiligare, fått meir i lønn, lytta meir til oss, trena meir, trena mindre, hatt større sexlyst, hatt mindre sexlyst etc etc.

Ein person som er dritlykkeleg og som angiveleg aldri ahr pult er Dali Lama. Makan til fornøgd og harmonisk fyr skal ein leite lenge etter.

Eg er overtydd om at dette er nøkkelen til suksess når det gjeld dating. Spesielt for menn som alltid er overtydd om at roen, harmonien og lykka ligg gøymt inne i den neste vaginaen. Spesielt for kvinner som alltid er overtydd om at roen, harmonien og lykka ligg gøymt i den neste mannen som respekterer dei, har sjølvrespekt, lytter til dei, er monogam frå første sekund, aldri ser på andre kvinner og aldri viser for mykje eller for lite interesse.

Unge elskere

Siste svar Thu 8 Aug 2013 14:47 (102 svar)
Skjult ID med pseudonym nyigamet

Jeg må bare s at jeg koser meg mye med å lese på forumet, lærer mye og plukker opp mange råd. Er ny på nettdating og nå er min tur kommet til å spørre dere erfarne til råds. Aner at det kommer noen flåsete svar også men håper på noen oppriktige tilbakemeldinger også,

Jeg er jente over 40 og blir kontaktet av i alle fall 1-2 sukkerbrukere nær og under 30 år i uka. Jeg skjønner jo hva de ønsker og det er fair det. Jeg vurderer jo faktisk å ta opp tilbudet fra noen - er vel ikke noe feil med å ha det litt gøy i livet selv om jeg på sikt ønsker et langvarig forhold med noen i samme livsfase som meg, men er ikke sikker på om jeg er klar for det ennå - da må det komme en helt spesiell fyr forbi:)

Men så er jeg jo litt skeptisk da - tenker at det er litt rar at de som er så unge, fin kropp har mange av dem, kjekke etc virkelig ønsker sex med en som er så mye eldre. På profilen min sier jeg at jeg ser etter flørt med menn på egen alder og jeg har bilder av meg selv som ikke er spesielt utfordrende. Hvordan finner de da meg på nettet? Leser de profilen eller ser bare på bilder, og så når jeg har fulgt opp noen meldinger med ertende tilsvar - begynner jeg å lure siden det stadig kommer nye av samme typen - er det noen som legger ut noe sted at hun dama der er med på leken? Eller er det tilfeldig?

Noen andre som har erfaring, som har "acted it out" og møtt disse gutta?