Jeg er alenepappa på fulltid. I full jobb. Min sønn er 9 år. Man blir mer "låst" men man definerer jo låsen selv. Det er jo litt vanskeligere å være impulsiv med tanke på å møte noen. Det må jo i så fall planlegges til å passe inn i min kalender. Jeg har også relativt lite familie i umiddelbar nærhet. Mitt råd er å være en god pappa først og fremst, og konsentrer deg om "resten" når du har tid. Jeg tror ikke det er noe vanskeligere å finne noen, men det kan være mer krevende å finne noen man kan "slippe alt" for, de må passe inn, ofte er ikke aleneforeldre veldig flyttbare, og om man da ikke treffer noen som kan flytte så blir det jo mer vanskelig. Jeg er heldig å ha en sønn som trives her, og det har gjort at vi har låst oss fast her, en avgjørelse jeg har tatt for hans beste. Jeg ser ikke på det som et hinder eller negativt egentlig. Når man har barn så må man av og til prioritere til fordel for barnet, om det fører til mindre datetid så er det en enkel pris å betale synes jeg. Sørg også for å kos deg og bruk egentiden fornuftig når du kan, selv har jeg pleid å reise bort på hotellweekend f.eks til Oslo, var ei uke i Amsterdam for en stund siden. Eller som i sommer når jeg gikk mye i fjellet. Hva som fyller opp din energi vet du best selv - la dattera di være den viktigste damen i livet ditt fremover. Kom deg ut når du har fri, få med kompiser, vær sosial og finn din måte å leve det livet du ønsker på. Når du har dattera di hjemme så skaper du det livet du og henne vil ha.
Det er mange alenemødre som foretrekker alenefedre, så er det klaff så ordner resten seg. Jeg har vært alene i 3 år nå. Om du har en god kompis å tømme tankene dine på kan det også være nyttig, man kan fort få mye å tenke på når man plutselig blir sittende alene etter ungens leggetid. Men det går seg til, du blir vant til mønsteret og etterhvert begynner du å leve det livet du og hun finner ut er best og ting blir normalisert. Selv var det en sjokkomveltning for min del, men når jeg ser tilbake nå så kan jeg jo bare konkludere med at det har gått knakende bra med oss to gutta.
Lykke til.