Sukkerforum

Jeg ser så mange diskusjoner her som ønsker tilbakemelding på «er det skummelt at….»
- jeg trener så mye
- jeg har barn
- jeg har mange tatoveringer
- jeg er glad i onomatopoetikonenes lyder
- bla bla bla…

Og så virker det om vi er så redde for at vi ikke passer inn i livet til de andre…. Fordi de reiser så mye, de går på fjellet hele tiden, de drikker døgnet rundt, de jobber, de løper, de synger, de ett eller annet alt for mye alt for ofte…

Er det ikke slik at single mennesker har mer tid til å finne på ting for seg selv? Er det ikke slik at vi vil tilpasse oss til en mulig fremtidig partner? Eller er det ingen kompromisser? Jeg er singel og kan la oppvasken stå noen dager, eller jeg kan stå opp tidlig på morgenen for å løpe langt, eller sitte foran PC’en en hel dag og bare jobbe… jeg kan leve hele dagen uten å se deg i det hele tatt nå… men det skal jo forhåpentligvis endre seg når du dukker opp… Det er vel slik at jeg skal glede meg til å prioritere deg inn i min dagligdagse hverdagslighet?
Er vi så redde for å skremme bort noe? Eller er det vi som er så redde for at andre må tilpasse seg? Jeg ser jo selv profiler hvor jeg tenker at hennes aktivitetsnivå passer ikke mitt, kan jo være hun tenker det samme når hun leser min profil? Vi er tross alt en svært tilpasningsdyktig del av dyreriket når vi bare får tenkt oss om, og vent oss til tanken.

Hvordan er det med deg? Blir du skremt? Er du villig til å tilpasse deg for å få et menneske inn i livet ditt? Eller er det ingen kompromisser?

Det er mye aldersbabbel på forum. (Mener ikke bare teenagers og gamlinger som krangler om hvem som er best.) Jeg snakker om SYK LIVSANSKUELSE á la 2013.

Samfunnet er smurt inn i glætte såpebobler som sprekker når som helst. Skrumper plutselig inn (eller nesa faller av) når krisa kommer. Og man innser at man er ikke 20 år resten av livet.

"Alder er bare et tall." "Alder er bare et tall." "Alder er bare et tall." Dette leser jeg hele tiden på forum. Selvfølgelig ikke! Alder sier masse om hva og hvor du og jeg er akkurat nå. Ja, jeg snakker om NÅVÆRENDE alder (sted) som et helt unikt og nødvendig område i elven før den flyter ut i det kollektive havet eller fordufter. En reise som starter på en flåte i en liten bekk....yttrest på en av grenene i Amazonas-treet. Alle livets perioder er nødvendige og meningsfulle.

Vi må lære å leve som den vi ér NÅ. Og hvis man føler at en unik tid i livet er passert......ja, så går det faktisk an å være glad og takknemlig for at man hadde den tiden. Jeg vet hva lengsel betyr. (Og man kan også lengte fremover mot det evige havet vi kommer fra.) Men jeg vil ikke befinne meg noe annet sted i elven enn der jeg er akkurat nå.

Vi blir eldre og eldre. Vi er som lønnebladene. Skrumper gradvis inn, men glimrer av fargerik livsvisdom sent i livet. Hærlig. Men i år 2013 er det dessverre mange som ikke ser skjønnheten i alderdomsfargene før vi dør og rotner...klar til å spire frem igjen senere.

Det er jammen mye rart man skal oppleve, og nå lurer jeg fælt på hva det egentlig er dere menn vil ha?!
Temaet er dirty talk på chat. Jeg er i førtiårene og mannen noeeldre, så vi burde være voksne trygge mennesker.
Som regel er problemet at dere menn er for tidlig ute, og derfor er dette noe jeg til nå har avvist.
I går kveld hadde jeg allikevel en slik chat med en jeg hadde fått god kontakt med og vi hadde planlagt å møtes snart. Var derfor komfortabel, og så på det hele som en lek. Han ba stadig om mer og tøyset om at jeg sikkert kunne bedre. Hadde etter hvert ikke problemer med å ta i litt, siden jeg følte meg trygg på mannen og jeg trodde det var det han ønsket.
Resultatet ble en dumpemelding i dag med beskjed om at jeg ble for heavy for ham!
Det er ganske latterlig, men jeg kan ikke le enda for jeg ble ganske sjokkert og såret. Er det ikke underforstått at mye av det man skriver i en slik setting er fantasier, og ikke nødvendigvis ønsker?
Jeg var sikkert litt naiv, men føler virkelig at han "provoserte" meg til å overdrive. Og ikke på en ekkel, men ok måte. Trodde vi hadde det morro jeg ;)
Ikke lett å vite hva som blir riktig neste gang jeg havner i en slik situasjon. For har jo også opplevd å bli kalt kjip noen ganger av andre menn som ikke fikk meg på gli på dette området.
Derfor spørsmålet til dere menn, hva er det egentlig dere ønsker, og tar dere det som blir skrevet alvorlig?

For ordens skjyld vil jeg si at ingen ulovligheter eller noe som oppfattes som sært av ganske vanlige folk ble nevnt i denne fatale chat, så styrer vi unna slike hentydninger...

Kan vi klare å snakke om dette uten å gå i detaljer tro? Ikke meningen å lage en tråd som kan støte noen :)

Kamp ;)

Ingen svar
(mann 44 år fra Hordaland) Privat melding

Ser kamp ;)

I disse selvutviklingstider er det greit å minne mennesker på at jo smartere mann er jo mer innser man hvor lite man egentlig vet. Og kan man filosofere seg inn i galskapens lune tvangstrøyer? Bøker som «the secret» gir all makt til tankenes tiltrekning på universet – noe som gjør at mange har grunn til å frykte sine perversiteter i det de innser at sinnets mørkeste avkroker kommer til overflaten og man desperat prøver å tenke på enhjørninger for ikke å irritere kosmos dyrebare balanse. I følge sommerfugleffekten vil vår minste bevegelse forskyve begivenheter langt inn i fremtiden, mens man pakker seg forsiktig inn under dyna i håp om å ikke ødelegge for mye av fremtiden.

Meditasjonens kraft får en til å innse hva man egentlig glemte å kjøpe på butikken og man innser at toppen av Maslow sin behovspyramide kanskje har en veldig rar utsikt. I mens løper mennesker rundt for å finne meningen med livet. Og så leter vi som femåringer som ikke ser elefanten i rommet om de sitter på den… og mens livet suser forbi er vi opptatt med å tenke på hva om… hva om JEG fant maningen med livet… Vi er så mette på behov og tørste etter selvrealisering, når kanskje det eneste vi realiserer er at det egentlig er for sent? Med rompa godt plantet i det sosiale klatrer vi oppover, så opptatt av å klatre at vi glemmer å nyte utsikten. Hva skjer når vi har funnet vår lykke? Når jaget er over? Når katten fanger den rød prikken, må jeg vente til da? Eller kan jeg like gjerne sette meg ned i godstolen, sette på god musikk og ta meg et godt glass rødvin sammen med deg nå med en gang?

(fjas i vei, [ ] Ønsker at tråden skal være seriøs uten småprat eller korte svar <-- ingen kryss...!!)