Sukkerforum

Det er en gjenganger her inne at det er jentene som sitter med makten på sukker. Enkelte menn mener at jentene har makten "ute" og, mens andre menn her inne ser på seg selv som løver på byen som kan grave rundt så mye de bare ønsker.

Jeg kan ikke snakke for alle jenter. Det er like mange jenter med issues som det er menn med issues, og det er kanskje ikke så rart at mange single mennesker er
single av en grunn og at det skyldes forhold ved dem selv. Jeg er nok ikke den enkleste selv heller, fordi jeg etter å ha vært "av"
markedet i over ti år mangler håndteringsmekanismer for dette single livet.

Det er ikke et kompliment at noen vil ligge med meg, det sier mer om deres "behov for aktivitet" enn at det sier noe bra om meg. Når derimot noen ønsker å bli kjent med meg og verdsetter personligheten min, så føles det kjempebra. Når jeg oppfører meg som et kastrerende hespetre så er det en grunn til det, og det er opplevelsen av at menn presser sin agenda på meg, og det gjæir meg opplevelsen av å devalueres som menneske. Man kan heller ikke forvente å få mer enn man gir i forhold til kommunikasjon, intensitet, ærlighet, trygghet, lojalitet og så videre. Ingen fortjener mer av meg enn de er villige til å gi tilbake.

Min makt her og "ute" dreier seg om makten til å skåne meg selv og opprettholde min egen selvfølelse, selvrespekt og egenverdi. Ser du meg ikke som en oppegående, morsom jente som potensielt kan bli din nye bestevenn, så bør du også holde fingra dine unna kroppen min :-)

Generelle refleksjoner etter en lang og sosial sommer med noen titt innom her.

og søker i HELE landet, fårjeg kun 17 treff!!!!!! Bare 17 stk som har mer enn ett par kilo ekstra. IKKE DÅRLIG, vil jeg si!!

Hva kjennetegner en desperat mann, da tenker jeg på væremåte, hvordan han ser ut, hvordan kvinner og andre rundt han reagerer på han og hva som er typisk ved hans tilnærming til det motsatte kjønn.

Hold on....

Jeg har over en periode over et halvt år betalt leie på to steder. På mitt nåværende bosted, og der hvor jeg leide sammen med min ekskjæreste, for å betale ut leieperioden.
Jeg valgte å flytte ut fra kjæresten min da det ble slutt, så da ble det dobbelt opp. Greit nok, jeg tok et skudd for laget for å redde både min og hennes trivsel.

Et halvt år er snart gått, og det er en måned å betale igjen (puh).
Har lenge gledet meg til å bli ferdig med det, slik at jeg kan ha en OK økonomi igjen.
Min ekskjæreste har misforstått, og har hele tiden trodd at hun kun skulle betale og bo der ut september. Det crasher med hennes planer, da hun er student og har ikke råd til å betale den siste måneden (sier hun).
Hun ringte meg derfor i dag og krevde at jeg skulle betale leien for hele den siste måneden, for det hadde ikke hun råd til.

Jeg argumenterte med at det ikke er mitt problem, og at hun er nødt til å overholde sin del av kontrakten.
Motargumentet hennes var at jeg stod som hovedleietaker i leieforholdet, og at det er jeg som vil bli forfulgt med inkasso, så det var mitt problem.
Jeg ringer opp til utleiefirmaet med en gang for å høre hvordan prosedyren i slike tilfeller egentlig er, og jeg fikk beskjed om at det faktum at jeg står som hovedleietaker ikke har noen juridisk betydning, men at vi har et felles ansvar for at hele beløpet blir innbetalt, selv om jeg betaler min halvdel. Dersom den ene parten nekter å betale sin del, kan de kreve inne beløpet av en av oss, og det mest praktiske for dem er å kreve det inn fra hovedleietaker, altså meg.

For det første, så er jeg forbauset over hvor mangel på samvittighet det går an å ha. Jeg har betalt to steder i et halvt år, som en lavtlønnet person, men noen har altså "baller" nok til å kreve enda mer enn det også. Hun har bare betalt sin halvdel og bodd der alene hele tiden. I tillegg krever hun at jeg skal vaske hele leigheten, og at det også er mitt ansvar og mitt problem.

For det andre, er systemet så sneversynt at det KUN tenker på det praktiske for deres del ved å kreve hele beløpet fra meg?
Hva med å tenke på det rimelige her, og faktisk kreve det resterende beløpet fra den personen som ikke har gjort opp for seg.

Er det juridiske hold i slike krav? Jeg blir så frustrert!

Vet at dette er offtopic i forhold til at denne er en datingside, men jeg vet ikke hvilke andre steder jeg skal søke råd-

blokkerer man når man har vært inne og kikket uten å finne meg interessant nok?

... du tilbringer lørdagen med å jobbe, deretter drar hjem, rydder + vasker hele leiligheten + gjør unna klesvask, og avslår flere invitasjoner til fest & gøy uten at du egentlig vet hvorfor.

... eller vent litt, skulle ikke overskriften vært: Du vet at hjernen din mangler minst to gir når...

Jeg står på svargarantilista, også fikk jeg melding fra en jente som var merket med "svargaranti". Når jeg sjekker svargarantlista, så står ikke hun der.
Hvordan fungerer dette systemet?

Nytt profilbilde og superbruker for å vise at man er seriøs var visst alt jeg trengte... nå må jeg bare bli så flink til å skrive meldinger som jeg er til å snakke ute... da er jeg kanskje halvveis :D

Jeg var medlem her for et par år siden. Var i et forhold i ca 2 år, men på grunn av blant annet avstand ble det slutt Funnet ut at jeg egentlig har det fint alene, men kanskje fordi jeg ikke har funnet den rette.
Innimellom får jeg det for meg at jeg kanskje har lyst på et forhold og stikker innom her...Kan gå flere måneder mellom hver gang.

Kanskje de melder seg inn akkurat den ene mnd jeg melder meg inn igjen, men jeg stusser litt over at det er de samme folka med akkurat de samme bildene som for 4 år siden. Er dette profiler sukker har laget selv, eller er folk medlem i 4 år uten å få napp.

Snodig greie!

Ei "gift" jente på jobben virker svært interessert i meg, eller er det bare jeg som oppfatter det slik?

Vi jobber på samme avdeling, jobbet med henne i et par år nå vel, og hele tiden har hun hevdet hun er gift.. Men, hun har aldri gått med giftering. Hva er greia med det?

Jeg er selvsagt kjempekeen på henne selv, hu er dritpen og alt det der.

I det siste har jeg merka (tror jeg, vel å merke) en økende interesse fra henne, som involverer berøring, massering (på jobben, fullt synlig for resten av arbeidsplassen) og tilbyr seg gjerne å hente en kopp kaffe til meg (som er plassert på helt andre siden av bygningen og hvor hun da må bruke 5 minutter på å gå fram og tilbake).

Vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre.

Hun virker til å sende signaler om at hun vil noe, slik oppfatter jeg henne i alle fall. Føler det har økt mer de siste ukene spesielt.
Men siden hun tidligere har sagt hun er gift, så våger jeg ikke gjøre noe mer, heller ikke det å be henne ut på en mer eller mindre uskyldig kopp kaffe utenfor jobbtid.

Tar mye viljestyrke av meg å "holde fingra av fatet" her.



So what the hell?

Etter å ha vært bruker av sukker en stund, har jeg lagt merke til noe jeg finner litt underlig. Så jeg hadde håpet på en liten forklaring fra dere damer. På veldig mange profiler settes sexlyst + kosete og varm som særdeleshet høyt, i enkelte tilfeller som absolutt krav. Derimot så er det på de samme profiler helt mørkerødt på intensitet, i tillegg er det skrevet langvarig forhold. Det er vel omtrent nå at min mannlige hjerne antagelig gjør noen feil slutninger, men jeg kan vanskelig forstå det annerledes enn at man ønsker et forhold med fler personer på en gang.

Jeg har ikke brukt chatten noe særlig men,

Ser at når jeg søker på online nå, eller på chatten så dukker forskjellige opp iblant mine favoritter. Trodde online nå dekket alle, men ser nå at det virker som noen bare er på chatten hele tiden...

Bruker du chatten mye?..

Hva gir det deg?..

Blir det lettere vaseprat på chatten, istedenfor å skrive ei større mer velformulert melding?..

Må du stresse å svare fort der, i frykt for at den andre ikke skal tro du er treg?..

Er det lettere å komme seg ut på en date, hvis man er flink til å chatte?..

Har hjemmekontor og sentralfyren er ikke på enda..

En fantastisk dame med nicket jasnoor har "tryglet" om min e-post adresse to ganger på 11 minutt! La gå at dama ikke behersker norsk, men ivrig, det er hun...

Noen som vet hvordan en rapporterer falske profiler via mobil?

Har flere ganger opplevd at damer jeg skriver til, ikke leser mailn, men bare er innom profilen min. Er det slik at dem ikke ser at de har fått mail eller?
Flere som opplever det samme?

Noen jenter her som bor eller har tenkt å flytte til Tromsø i nær framtid å som savner en venn/ kjæreste er det bare å ta kontakt. Spørr fordi jeg vet det er mange som har samme problem å som ikke tørr å ta d første steget så derfor vil jeg gå som ett godt eksempel :))

Noen jenter her som bor eller har tenkt å flytte til Tromsø i nær framtid å som savner en venn/ kjæreste er det bare å ta kontakt. Spørr fordi jeg vet det er mange som har samme problem å som ikke tørr å ta d første steget så derfor vil jeg gå som ett godt eksempel :))

Er ikke mye pulbart på tv idag:-(

Har lett etter den store kjærligheten her i ei god stund nu, å sondert mange interessante profiler å mange skriver der sitat: hvis du ellers lurer på noe så spørr så får du svar :) " å holder den ord neida, hvor er logikken i å skrive det da?? Kjør debatt :)

Er det bare meg som har det sånn at alt av husarbeid går "som en lek", om man bare har noen på tråden? Jeg kan utsette noe i ukevis, men kommer jeg i en lengre tlf.samtale, er det ofte helt "plutselig" gjort på autopilot under samtalen. Hvorfor er det sånn?

Når jeg tenker meg om, går kanskje dette spm. til jenter først og fremst? Det er vel oss som har evnen til å drøse i timesvis på tlf?! ;p

Til andre menn: er det flaut eller bryr det dere ikke om andre hører at det drypper/renner ned i doskålen?

Til kvinner: er det ekkelt eller bryr det dere ikke å høre menn tisse?

Nysgjerrig ;)

Hvor mange koner er for mange?
Swazilands monark har forlovet seg igjen, og tar seg kone nr. 14 eller noe sånt. Hvor mange koner er passe? Begrunn svaret.
http://diktatornytt.wordpress.com/2013/09/26/kong-mswati-er-forlovet/

På lørdag er det Oslos bratteste som står for tur, et motbakkeløp hvor man nesten spyr hele veien fra start til mål. Så hvorfor gidder man egentlig? Jeg har ikke noe svar på det, men har deltatt på løpet de siste fire årene. Skal du delta? =D

Hvem har vel ikke sagt eller tenkt "Da er h*n ikke noe for meg!!", når vi egentlig føler oss såret og avvist. Eller vi kan ha sagt ting som "Nå må du gro baller!!", "Gi faen i henne/han!", "Tenk på deg selv!", "Move on!" eller andre former for fraser. Slike face-savers gir oss følelsen av å ha gjenopprettet selvrespekten. Men gjør de egentlig det? Er det ikke bare et spill for galleriet eller for dem som har vært vitne til, eller på annen måte vet om, avslaget?

Hvis man virkelig er interessert i noen, er det da så lett å bare slå av de følelsene? Stikker de ikke dypere enn som så? Og hva sier det i såfall om oss?

Dette er ikke retoriske spørsmål. Jeg spør fordi jeg faktisk ikke vet svaret. Samfunnet er jo i stadig endring, så kanskje har vi endret oss så mye at vi faktisk gir blaffen når slikt skjer. Er vi DER allerede?

Av og til kan jeg være en fryktelig vims... stort sett går det bra til tross og har heldigvis så langt ikke mistet hodet fullstendig (kan ha en sammenheng med at det sitter godt festet på toppen av ryggraden min), men av og til hender det at jeg virkelig flauser meg ut.... slik som i dag:

Etter skolen i dag, svinger jeg en tur innom toalettet for å fikse litt på fasaden før jeg skal treffe en venninne i byen.
Står der og aner fred og ingen fare, da det plutselig kommer en kar inn på toallettet... "eeeh - er ikke dette dametoalettet?" " Nei, det er guttedassen pissoaren er rett der "

Som jeg ikke hadde sett pga den var skjult bak en vegg.

Men vet nå ikke hvem som ble mest forfjamset - han eller meg.... Så jeg tuslet nå bare ut litt flau jeg da, og inn på det som faktisk viste seg å være dametoalettet.

Til mitt forsvar skal det sies at i den etasjen vi vanligvis har undervisning i, så ligger dametoalettet inn tilsvarende dør som den jeg da hadde vimset meg inn gjennom....

Og man skjønner at man går på en skole som egentlig ikke har vært tilrettelagt for at jenter skal gå der, når jentetoalettet i den nevnte etasjen består av et toalett og en liten vask, mens guttetoalettet har båser, vasker og hele pakken...

Noen andre som har tabbet seg ut i dag så jeg slipper å sitte her i flauheten alene? ;)

Er det bare meg, eller er det litt formelt her inne.

Man skal liksom ha den rette jobben, den rette mengden trening og klatrert opp et gitt antall topper. Det kan virke som man skal være like og trives med det samme, og innfri en hel masse med ønsker fra den andre parten. Og ikke minst ha en hel rekke med "krav" om personene man ønsker å treffe.

Hvor er kjemien og latteren og det avslappende i alt dette "riktige". Hvor snakker man om to mennesker som trives sammen og som kan gjøre ting sammen og hver for seg. Hvor snakker man om glimtet i øyet og den spenningen som oppstår mellom to personer som liker hverandre? Kommer det etter at CV er akseptert og man har fått "jobben"?

Dette er skrevet med et glimt i øye.....:-)

Liver et så flyktig og forgjengelig. Vi møter mennesker, blir kjent og lærer de å kjenne på godt og vondt. Noen mennesker setter spor… Hvorfor? Kanskje fordi de delte tanker, viste omtanke, empati, var morsomme og herlige å kommunisere med. De var der i hverdagen din. Og i øyeblikket tenker man at det alltid skal forbli slik.

Men så kommer dagen da dette mennesket skifter retning. Dere er ikke lenger på samme sted. Han eller hun beveger seg videre og skal inn noe nytt og annet. Man sitter igjen med mange minner og tanker om det som har vært. I dag sluttet en veldig god kollega av meg. Hun skal videre inn i en ny og spennende hverdag med nye mennesker. Og hun vil bli savnet…..Ofte vet vi ikke hvilken betydning mennesker har i hverdagen vår….. før de er borte.

I dag ønsker jeg derfor å høre om mennesker du savner som har satt spor i livet ditt …… Og hvorfor du savner akkurat denne personen:)

Når jeg logger meg på sukker så tror jeg problemet mitt nok er at jeg legger utrolig stor vekt på å få svar på mine meldinger. Jeg sender og sender meldinger og er så opptatt av at noen skal svare og at noen skal si at jeg var kjekk.

Og så ønsker jeg at noen av disse jentene skal like meg og falle pladask for meg. Og når dette ikke skjer så faller jeg helt ned i kjelleren og fylles opp med selvforakt og et intenst hat mot meg selv og mot damer. Mest mot meg selv.

Og jeg tenker at jeg sykner hen av lengsel etter damer, men at ingen damer sykner hen av lengsel etter meg.

Jeg tror det er slik mange andre sytkoppmannfolk har det. Vi lengter så utrolig intenst etter at noen jenter skal falle for oss, holde rundt oss, si at de elsker oss og alt det klisset der, og når det ikke skjer så blir vi sprø og sinte og fordomsfulle og rasende og sinte og sier at jenter er horer og arrogante og what have you.

Hm. Jeg ble faktisk litt lykkeligere av å skrive dette. Rart med det.

Man blir jo ikkje attraktiv å lengte intens etter noen. Men det føles av og til slik for den som lengter, man blir som et barn igjen og man føler at disse damene, de skulle jo bare ha vist hvorledes man vannsmektet etter de, og da, da ville de nok ha falt for oss. Men denne vannsmektelsen stemples ofte som desperasjon, og desperasjon tolkes ikke som noe spesielt positivt trekk. Tvert imot, sees vel heller på som noe relativt mindreverdig, og avskyeleg og motbydelig.

Så er vi like langt. Men jeg har altså blitt litt gladere i løpet av disse minuttene som jeg brukte på å skrive dette innlegget.

Jeg driver generelt med multidating, dvs. jeg treffer flere samtidig og har i perioder seksuellt forhold til flere samtidig. Og jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig her på sukker.

Hvorfor? For det første på grunn av variasjon, for det andre fordi jo flere hester du spiller på jo større sjanse har du for å finne gull. Og det tar gjerne litt tid før du vet om du passer samen med noen.

Ok, kanskje dere på forumet ikke er de mest representative, men det må jo være flere her også som dater og har seksuelle forhold med flere samtdig?

Etter å ha blitt rammet av den årlige aldersoppdateringen, som riktignok bare et et tall, oppdaget jeg plutselig i dag at Sukker ikke har fått med seg det! Wow! Så nå er det Sukker som, mot min vilje, lyver om min alder!

Jeg finner det helt urimelig å tro at den automatiserte komputerteknikken plutselig skulle svikte på noe så elementært, så jeg velger å tro at det er Sukker som har tilgodesett meg med litt bonus...

Dersom Sukkers kalender har stoppet for andre også, er det er god forklaring på hvorfor noen her inne kan være både 5 og 10 år eldre IRL enn på profilen. Når sjekket du profilen din sist?

...tenkte det var best å si tydelig fra... :-)

Drømmemannen har et godt og kanskje litt underfundig smil. Han er rolig og mild, men liker å tenke over ting. Uten at jeg helt vet hvorfor liker han meg. Han kommer mot meg og gir meg en klem. Han smiler til meg når han ser meg. Han tenker på meg når jeg ikke er der. Han stresser ikke. Det er nok at vi er sammen.

Vi kjører. Han kjører og jeg sitter på. Jeg spør ikke hvor vi skal. Jeg har det bare bra. Og han sier ingenting. Vi fyller luften sammen og det er ingenting vi trenger å si. Når vi stopper ved et vann, på en landevei, i et skogholt omfavner vi hverandre. Vi er begge redde for at den andre skal bli kald så vi blir stående slik lenge, inntil vi begynner å le. Le og kysse og gispe etter luft for det var nesten som den ble borte nå. Vi tørr ikke å prate for vi vil ikke endre det som er.

Drømmemannen vil bare ha én. Han skylder ikke på andre når livet er vaskelig. Han kan endre seg for meg og jeg kan endre meg for ham. Men det behøver vi ikke for ingen av oss har lyst til å utsette noe på den andre. Og vi merker at for hver dag vi lar vær å utsette noe på den andre, jo høyere elsker vi.

(Hvordan er din drømmemann eller drømmekvinne?)

Heisann,

jeg ser at det er ganske mange riktig så kjekke mannfolk der ute som har krysset av at de ikke ønsker å møte aleneforeldre.

Jeg er litt nysgjerrig på bakgrunnen for dette, jeg er selv deltidsmamma, og egentlig ikke spesielt barnekjær av natur, men har innsett at hvis jeg skal møte noen så er det mulig at jeg må akseptere at de har et barn eller to.. med andre ord så er jeg åpen for å møte aleneforeldre.

(Jeg er kanskje en litt atypisk mamma som ikke prater om sønnen min i tide og utide med mennesker jeg møter.
Jeg er skikkelig dårlig på andres barn, av en eller annen grunn liker de meg, mens jeg på min side synes at de er "søte nok", men jeg får kvalmetendenser av snørr, sikkel, bleier og matgrising.. ;-) )

Men, og her er det store mennet:

Hvis jeg møter en mann som jeg faller for "med hud og hår og alt", og han har barn fra tidligere så betyr ikke det at jeg umiddelbart avskriver ham.. de fleste av oss begynner vel å bli så gamle at litt bagasje må man regne med. Og hvis jeg skulle møte "drømmemannen" og han vil ha barn med meg så kan jeg antagelig overtales til et barn til, kanskje ;-)

Så spørsmålet mitt er:
Hvorfor krysser dere av at dere ikke ønsker å møte aleneforeldre?

Dere snevrer jo "utvalget" betraktelig.. jeg har tatt et par matchsøk på menn med og uten barn, og mitt inntrykk er at det er en hovedvekt av menn med barn i min aldersgruppe (jeg er 33) , og nærområde (Oslo og Akershus) på sukker.
Antar at det samme gjelder damer også, men der har jeg null peiling...

Kjør debatt! :-D

til det motsatte kjønn får deg til å tenke at her har du ikke sjanse. Altså, hvilke krav fra den andre føler du kraftig at du aldri vil klare å leve opp til.

For meg er det ting som handy, danser, synge, musikalsk, store hender og brede skuldre.

Jeg har erfart både kjernefamilien og nyfamilien på både godt og vondt. Nå skal jeg leve med mine barn, det er min vei videre. Etter dyrekjøpte erfaringer med nyfamilien, ønsker jeg verken å utsette meg selv eller dem for risikoen for et slikt brudd igjen. Man har jo ingen rett på den familien man blir så glad i, verken barn eller voksne.

Det krever litt omstilling, tenken på å skulle leve uten en mann ved min side. Å være den eneste voksne i vår familie, bære alt ansvaret selv, planlegge alt selv. Ikke minst være alene om gledene i hverdagen. Hittils går det så bra og det kommer det til å gjøre videre også. Det er når jeg ser for langt fram at det blir en skremmende tanke. Mange år uten å leve med en partner.

For all del, jeg ønsker meg en kjæreste, gjerne som har barn, men jeg ønsker ikke å danne en nyfamilie igjen. Så min drøm blir å finne en partner som gjerne bor for seg selv med sin familie og synes det er helt fint at jeg bor for meg selv med min familie.

Dere som har prøvd nyfamilien, er dere villig til å prøve igjen?

Hei Damer og Herrer,

Jeg er en mann på 38 år og kan ikke se at jeg har rynker i panna, men noen smile linjer.. Bruker ikke kremer, men har noe fet hudtype, så det kan være årsaken.

Fikk lyst på tøffe rynker som James Dean / Clint Eastwood hadde, men er det noe sexy, eller bør jeg bare la være å "skjære grimaser"

Hva syns dere om rynker i ansiktet sånn generelt?..

Er det "lovlig" blant menn og "ulovlig" hos kvinner?..

Er det botox og dyre kremer som gjelder, eller er det barskt med rynker/ linjer som forteller noe?..

- På forhånd takk!

Så sant så sant

Sukker:
Resultatet er mildt sagt nedslående. Mesteparten av damene leser ikke meldingene, mesteparten av de som leser svarer ikke. Mesteparten av de som svarer-svarer helt i blinde og helt tomt. Datene dette året har dessverre vært få, men flere fine enn dårlige...

IRL (in real life):
Damer kan jo være så jævlig digge og koselige! Var ute for første gang på ca et år (i Norge) og hadde det dritfett. Hadde flere kule og morsomme samtaler med damer som virket som de koste seg i mitt selskap, ble selv chattet opp av tre forskjellige damer i løpet av kvelden - og i tillegg dro jeg fra byen tidlig - helt etter eget ønske med et smil om munnen !!!

Tror nok det beste er en kombo sukker/IRL, men foreløpig vinner IRL BIG TIME over sukker!

På byen gjør damene en innsats som gutta - begge kjønnene investerer tid, energi og penger for å treffe andre mennesker. Her på sukker er det vel mest gutta som investerer disse tingene massivt og overøser majoriteten av "gratispassasjerene" med oppmerksomhet, mens damene investerer minimalt.

Kanskje majoriteten av gutta må på byen for å få oppmerksomheten de ikke får på sukker og majoriteten av damene som ikke får oppmerksomheten på byen må på sukker :-D

Tråder her på sukker kan klassifiseres som klagetråder, feel-good tråder, kjønnskamptråder og "fritt tema tråder" (som har elementer av alle de andre), og sikkert mange andre. Hver klasse kan videre deles inn i saklige og usaklige. Spørsmålet er altså, hvilke av disse tenderer å være de "beste"? Det avhenger av, selvfølgelig, hva man legger i "best". Konstruktiv? Informativ? Engasjerende? Kontaktfremmende? Morsomst?

Fortsettes....

Når man har datet litt og div og tatt steget videre. ...hva nå. ? Hvor mye skal /kan man forandre /tilpasse på seg selv og partner. Før man mister seg selv.
Sånne ting som å ta ned dolokket. Ikke legg igjen smuler i smøret . Ikke rape.men når kan/skal man si nei. Jeg vil ikke stoppe å rap. Hva er greit

Har de siste dagene tenkt litt og reflektert litt over dette med nettdating, eller deg vi kaller for nettdating. Jeg har selv møtt mange jenter i løpet av min tid her på sukker og har møtt mange fantastiske mennesker av begge kjønn gjennom diverse fester og andre sammenkomster.

Noe som har slått meg er at jeg veldig ofte leser hva folk skriver i sin profil, dette er alt fra:

- Usikker på om nettdating er noe for meg
- Ny på dette med nettdating
- Kommer til å melde meg ut fordi nettdating ikke er noe for meg
- osv

Dette var bare noen få utkast, og det har fått meg til å tenke, hva er egentlig nettdating og er det noe man skal være redd for, er vi en egen rase som driver med nettdating? Mange jenter man skriver med skriver ofte at de har kommet frem til at dette ikke er noe for dem og de melder seg ut, mange er sikkert ikke tøffe nok til å si at de ikke ønsker å bli kjent, men mange melder seg også ut.

Når jeg sitter her på sukker så tenker jeg at de jeg snakker med er ordentlige mennesker, ekte mennesker, virkelige mennesker og ærlige mennesker. En person jeg snakker med her inne er ikke noe andeledes enn en jeg ville snakket med der ute hvis dere skjønner, så hva er man redd for? Hva er det som gjør at folk mener nettdating ikke er noe for dem? Er det slik at man har en drømme person, man ser for seg akkurat den man ønsker og siden man ikke finner deg så er nettdating bare tull? Vel folkens, de menneskene dere søker i drømmene finnes ikke, jeg tror det finnes enda bedre personer der ute bare man gir seg selv en sjanse. Jeg tror det handler mer om å gi seg selv en sjanse enn å gi de man snakker med en sjanse.

Hvis man har en drøm, et mål, et ønske osv, så syns jeg virkelig folk skal gi livet en sjanse for å se om det går ann å oppnå de. Jeg har gjennom min tid her lest mange profiler, både gutter og jenter, jeg tror det finnes så utrolig mange gode mennesker her inne som ville passet sammen, men ikke ser det.

Dette innlegget handler ikke om at folk ikke svarer eller skriver, men mer om å gi seg selv en sjanse til å skjønne at folk som sitter på sukker er vanlige folk, er vanlige folk du mest sannsynelig kan møte på byen i helgene og møte på butikken.

Noen andre som skal med kielbåten i morgen? Spør bare for morro skyld :)

Bet meg merke i noe de sa på radioen igår. Det og gi en kjæreste, venn, arbeidskollegar, nabo osv en diplom/ oppmerksomhet.
Syntes det var en go ide og grep fatt i det!
Så min datter kjøpte en blomst til sin frøken, la ned mye arbeid i og lage ett flott kort å skrive ned det hun følte.
Den gleden og føllelsen det ga min datter og frøkenen kan virkelig ikke kjøpes :-) Tårene trillet og hun lurte på hvorfor!
Forde hun fortjener det :-)
Så nå oppfordre jeg andre til og gjøre det samme.
Det kostet meg så lite, men betyde så mye for noen andre :-)
Ha en strålende dag videre alle sammen :-)

dative26..........

fler som tror det samme???

Det er umulig å unngå at folk prøver å snoke rundt deg som privatperson. Jeg har selv klart å finne Facebook profilen til en jente basert på tre enkle ting; fornavn, bosted og bilder. Bildene og bostedet (by eller tettsted) finner man i profilen. Når jeg fant profilen fikk jeg tak i etternavn, og det spesielle etternavnet på personen gjorde at jeg fant mobilnr, firma hun jobbet i, og en del arbeid hun har gjort. Nå er ikke jeg en person som benytter meg av dette til negativ fordel, og vedkommende er gjort oppmerksom på dette, og vi smilte av det sammen:)

Her er uansett noen punkter du bør tenke over om det bekymrer deg:
- unngå å oppgi etternavn
- Unngå å oppgi konkurranser du har deltatt i (sentrumsløpet, halvmaraton...). Lettere å finne hele navnet ditt her.
- unngå å oppgi tider i konkurranser du har deltatt i. Enda enklere å finne hele navnet ditt.
- unngå å oppgi firmanavn, spesielt om firmaet har et mindre antall ansatte, og de er listet på hjemmesiden til firmaet.
- Oppgir du mobnr før dere treffes, er det ofte veldig lett å få tak i masse annen informasjon om deg også
- Har du vært en nøkkelperson (i firma, representert Norge i idrett, er ledende innen din ting) kan det være lurt å unngå å nevne ting rundt dette.
- Har du en oppdatert LinkedIn profil som er søkbar, vil også tidligere arbeidsforhold være lett å finne (sjekk privacy setting, her kan du styre ganske mye hva som er synlig). Her kan man i noen tilfeller bare trenge fornavn og firma for å finne profilen din.
- Gå gjennom privacy settings i Facebook profilen din, der kan du sette om du er søkbar, har profilbilder som er synlige for ikke facebook venner osv.

Det er mulig det er andre ting du også bør unngå, men det er dette jeg kommer på i første omgang.

Hvor lett det er å finne ut masse om deg er ofte relatert til hvor aktiv du er og hvor mye publiserte data det ligger ute om deg. I tillegg vil spesielle for- eller etternavn være lettere å finne enn de med mainstream navn. Prøv å google deg selv. Bruk alle kombinasjoner av fornavn og ting du lett kan relateres til som er "vanlig" å oppgi over melding til andre (skole, jobb, interesser osv).

Er det grunn til å være paranoid? Nei, egentlig ikke. Men man kan aldri være 100% sikker. Ikke engang om du treffer personen på byen eller i butikken.

Dette er bare ment for dem som ikke vet hvor lett det er i NOEN tilfeller å finne ut mer om dem. Diskusjon om man bør google folk eller ikke hører ikke hjemme her.

Det er jo ofte diskusjoner her på forumet på hvem som er verst til å være utro mellom kjønnene. Jeg har lyst å snu fokuset til troskap. Hva skal til for at et menneske er trofast i utgangspunktet?

I følge forskning har barn av skilte større tilbøyelighet til selv å bli skilt. Det derimot sier ingenting om troskap, men evnen til å holde et forhold sammen, kanskje til og med på tross av utroskap?

Hva er det da som gjør at enkelte klarer å være trofaste? I overkant av 40 % av personer i et ekteskap er trofaste.
Grunnleggende verdier utvikles ofte tidlig. Det miljøet man vokser opp i kan være avgjørende. Altså har du vokst opp i en sterk og solid familie og ikke oppfattet eller opplevd utroskap, så vil kanskje verdien av lojalitet sitte sterkere hos deg?
Jeg mener basert på kun egen erfaring at oppvekst og miljø kun står for en liten andel, omtrent som at man blir avholdsmenneske fordi foreldrene er det. Men en faktor tror jeg mange glemmer for å kunne klare å stå imot fristelser; Det bevisste valget.

Det bevisste valget er når du definerer deg selv som en trofast person. Hvor går grensene for flørt med andre? Hvilke signaler skal slå inn bremsene? Og hva har du å tape/vinne på å være trofast? Er du villig til å betale prisen av et godt ekteskap? Samværsdeling om barn? Økonomiske utfordringer som aleneforsørger? Hva med egen ære? Er det viktig for deg å vite at du faktisk har vært trofast? Dette er tanker man bør tenke på FØR man går inn i et forhold. Likedan er det viktig å tenke på hva om partneren er utro? Er du villig til å tilgi det? Hvor går grensen mellom uhell og overlegg? Hva er forskjellen på en «one night thing» og et «emosjonelt langvarig forhold» - Hva om partneren blir forelsket i et annet menneske, men ikke følger opp fysisk?

Ved å avklare en del sånne utfordringer på forhånd så kan man lett motstå kollegaen når promillen er høy og det er sene timer på julebordet. Man vet at «nå er det på tide å gå hjem» man vet hvor egne grenser går. Man trekker seg unna situasjoner hvor man kjenner fare for å utvikle følelser. Uansett hvor spennende det er. Så er man trofaste igjennom 10 år og partneren er utro. «Jeg skulle ha tatt kollegaen min for 4 år siden og tatt ut all frustrasjon i en het natt likevel» - nei, det er stolthet i å vite at du ikke har gjort det samme.

Det er et bevisst valg.

Tema er en annen sak. Hva tenker dere? Hvorfor betyr aldri tema noe i en samtale? Men det må trolig et kjøtthue til for å motsi argumentet mitt. Eller hva?

Fortsettelse følger imorgen.

Kom over denne på facebook i dag og tenkte at jeg er ganske glad for at man ikke har video profiler

http://youtu.be/0bomkgXeDkE

Lurer litt på hvor mange av dem som fikk seg dame. Tenk deg hvor kjipt det må være hvis en eller annen stakkars person faktisk ser den videoen og innser at det er faren sin...

I dag var det ikke noe som traff en nerve. Det var noe som forsiktig strøk på en nerve som jeg visste var der, men ikke klarte å plassere.
Som "singel deltidspappa" lå det noe i det å "komme seg videre" Videre til hva?
Nytt forhold? Samboer? Fler barn?
Singel deltidspappa er en belastende tittel!

I dag leste jeg om Superpappa! Mannen som ikke innleder noe nytt forhold, men bruker tiden på barnet.

Å være pappa er jo å bygge en borg for barnet. En stor borg, der han kan utvikle seg å lære i trygge omgivelser.
En borg der porten står åpen, slik at han kan reise ut på eventyr for å drepe drager og ( etter hvert ) redde jomfruer i nød. Og hvis dragen eller jomfruen sårer han så skal han, selv om han er 7, 14, 20 eller 50 år, ALLTID kunne komme tilbake.

Det er selvfølgelig viktig at superpappa er fornøyd med livet, og det kan jeg si at jeg er nå :)

Litt inspirert av tørrfisk tråde, så lurer jeg på hva annet folk har holdt på med i dag?
Kan jo starte med og fortelle om dagens trim....
Har en superfeit katte, som ble påkjørt og fikk slitt av korsbåndet i kneet. Hun er operert, og går på super slankefor ... men trenger å trene. Derfor har undetegnede matmor skaffet kattebånd til store ( les fete) katter.

Så i dag har jeg gått to runder..... til to forskjellige tidspunkter..... rundt i nabolaget, med svær sort katt, med barbert bakben og rumpe, rødt bånd .... ja og bør vel og nevne at til tider dro hun meg så jeg måtte løpe etter henne, inni mellom busker og kvast... Så trim for katt og trim for mor :))

Ungene er drit flau og håper ingen de kjenner har sett oss, noe jeg tror er helt umulig da alle naboene fikk med seg skuet
( flereknakk sammen i latter) og det sikkert har blitt samtale emne rundt middagsbordene i dag :))

Okey det var meg ... hvem vil følge opp ?