Sukkerforum

Har snakket med folk på siden, ser gjennom profiltekster, ser på bilder. Hva jeg har kommet frem til er ødlegende og dypt. Jeg er på ingen måte en konservatist eller noen bestemt idiologist. Men jeg ser på bilder av folk, å ser prioriteringene til folk. Det ser ut til det er viktigast av alt er å vise frem klestilen sin, framtre som kul og sexy. Jeg savner å se naturlig skjønnhet, er ikke så opptatt av hvor solbrun du klarer å bli, eller hvor kreativ du kan være med sminken din, heller ikke hvor tøffe solbriller du har. Jeg setter pris på mote, men ikke om mote definerer deg som alt du er, du må ha mye mer å tilby en det. Hvor er dem vakkre og smarte menneskene tatt veien? Det ser ut til at damene her inne ser etter Brad Pitt i utseende og mennene noe tilsvarende i kvinner. Men hva med dem ekte og naturlige menneskene? Meningen med livet er å nye livet, hvordan man gjør det er opp til deg. Ingen tørr og være seg selv, men dem aller fleste her inne leter etter noen å være sammen med, men er så kravstore at dem ikke ser to ganger på dem som er orginale, inteligente å til å med vakkre. Ingen tørr å være seg selv, fordi dem er redd dem er for kjedlige. Men jeg ser etter noen ekte, jeg ser etter noen naturlig, noen som liker å gå turer, liker å snakke om alt mulig, noen som ser hvor viktig det er med dem små tingene i livet. Mote komer og går, stiler kommer og går. Er noen viktige ting som skal stå og være på en profil. Et bilde av ansiktet, jeg vil se øynene dine. Gjerne et bilde av deg smile. Et bilde på avstand så man ser fysikken din. Om du har talenter eller en hobby så et bilde av det. INGEN bryr seg om hvor i verden du har vært, eller alle smykkene dine, alle vil se DEG, hvem du er. I profilen ikke skriv for å vikre så tiltrekende kul som mulig, jeg vil se hvem du er å hva du liker. Er tross alt deg jeg kanskje kommer til å date, ikke dine klær eller tv-serier. Tror jeg ramler i mine ord, men er frustrert.

Jeg har ved flere anledninger kommet bort i profiler hvor det stilles krav indirekte til økonomisk trygghet hos kvinnen formulert i den form av høyere utdannelse eller en eller annen form for selvstendighet. Jeg kan forstå at det er viktig for mange kvinner å stille samme krav til menn da de skal bringe frem barn og har mer med barn å gjøre enn mennene generelt sett, og dette er så klart tidskrevende og tildels ofring av karieren for flere (det tar tid å være gravid, komme i permisjon osv). Men det jeg ikke forstår er hvorfor mange menn ikke kan være tilfreds med en kvinne som er så flott på mange måter men som ikke ser ut til å ha den rette utdannelsen i boks eller tjener nok penger. Mange snakker om at de ikke ville ha hatt denne forsørger statusen på seg, hva er galt med det å bidra økonomisk til oppfostring av felles barn egentlig? Skal kjærligheten og familieliv måles etter punkt og prikke vil i mine øyner ikke kalles for kjærlighet lenger.

Dessuten, kan det være en korrelasjon mellom kvinners selvstendighet med økende skilsmisse? Ja! det vil jeg tro. Jeg tenker at flere menn bør åpne øyene og verdsette de indre gode gammeldagse kvalitetene som kvinner har fremfor disse overfladiske faktorene som penger og yrkestatus. Slik som våres mødre var. Mange av oss har vokst opp med en kjernefamilie, med en mor som jobbet litt mindre i forhold til far, men vi har holdt oss godt sammen som en familie. Nå sier jeg ikke at alle skal ha det slik, men at mange menn bør slutte å henge seg for mye opp i kvinnens disposisjoner for "money making".

Menn finner vakre og velutdannede kvinner attraktiv, og disse kvinnene tenderer også å kunne velge og vrake blant menn. Det er fare for at hun sitter med for mye makt, tar med barna og lever sitt selvstendige liv, alt etter hva overfladiskheten sår....

Nå snakker jeg så klart ikke om ekstreme tilfeller om folk som har null og niks forhold verken til jobb eller utdannelse, men innenfor rimelighetens grenser.

Hva tenker dere?