Sukkerforum

Til de som leter etter kjærligheten;

Jeg kom til å tenke på at fokuset mot å finne seg en partner er ødeleggende i seg selv da, dog man utvikler såkalte "sjekklister" hvilket medfører til at man glemmer å bli bedre kjent og gå ned i dybden med et annet menneske, det utvikles i en negativ retning mot såkalte "kjæresteshopping/multidating/kjøttmarked". Det å utvikle denne sjekklisten gjør at de positive sidene ved en person blir under skuet av de fremhevende negative sider, noe som er uheldig i seg selv, slik at man glemmer å gå ned i dybden av et annet menneske. Det er trist om en person utvikler seg i retning av å se på dating som et tidsfordriv. Slik at man blir enda mer skeptisk, enda mer lei osv, en uendelig ond sirkel, hvilket medfører til en mindre heldig datingskultur!

Og et par ord om dette med kjemi ved første date; det legges altfor stor vekt på denne kjemien, god kjemi på første date er nødvendigvis ikke en god prediktor på et velfungerende forhold? Noen er mer utadvendte, mens andre er innadvendte, mulig en har hatt en dårlig dag, kanskje stemningen ikke helt passet osv. Det finnes en rekke ytre faktorer som kan påvirke ens emosjoner. Hvorfor dømme så raskt?

Problemløsning; velge ut noen få kandidater man liker profilen til og maile med minst mulig, legge vekk drømmemann/kvinne sjekklisten og fokuser på å bli bedre kjent med det andre mennesket og ha det i baktanke at alle har hver av sine feil og mangler. Hva med å se det som å bli kjent med en ny venn (så klart uskyldig), og gi det flere sjanser enn et treff om man først har valgt å møtes og tenk litt rundt dette med ytre faktorer også.

For å vinne kjærligheten må man jobbe for det!

Noen kommentarer?

Drømmemannen.. Han trenger ikke være rik, men kan ikke være fattig. Han kan være mørk eller lys, så lenge han har hår, deilig tjukt hår som fingrene mine kan gli gjennom. Han trenger ikke være vakker, men må ha kloke, lekne og interesserte øyne, myke, definerte lepper som kysser mykt og smiler bredt og ofte. Tennene trenger ikke å være perfekte, en skeiv tann kan være riktig sjarmerende, så lenge de ikke er gule, for små eller for store. Han må være høy, slik at jeg kan føle meg beskyttet av fysikken hans, men ikkeså høy at jeg knapt når opp til ham. Han må være slank, men ikke tynn, for jeg liker dårlig å kjenne knokler når jeg stryker på, masserer eller elsker. Han kan gjerne ha hår på brystet, men ikke for mye – og ikke på ryggen. Det er ikke et alternativ å barbere det bort, menn som barberer bort kroppshår er definitivt usexy. Han må rett og slett være riktig utstyrt fra naturens side. Han må være sterk, ha god kondisjon og like å gå på tur. Han tar gjerne sykkelen i stedet for bil når han skal til jobb.
Han har høyere utdanning, sannsynligvis fem år eller mer. Jeg er ikke kravstor, han kan ha utdannet seg innen mange retninger, men jeg foretrekker lege fremfor sykepleier, manuellterapeut foran fysioterapeut, sivilingeniør foran ingeniør. Han trenger ikke være sjef, men bør være god og trygg i jobben sin.
Musikk er jeg glad i, og han må spille gitar eller piano og være flink til dette. Helst har han en god sangstemme, som passer godt til min alt. Han er sosial og vil gjerne møte mine venner og bringe meg inn i sin venneflokk. Han er god til å lage mat og vil aldri forvente at jeg tar oppvasken, men gjerne at vi gjør det sammen. Han er opptatt av meg og er raus med blikk og forsiktig berøring når vi er sammen. Han er opptatt av sex, og har nok med meg. Han er leken, målrettet, raus og elsker å tilfredstille meg. Penisen hans er godt over gjennomsnittet stor.
Det viktigste er likevel at han liker middelmådige gjennomsnittskvinner med noen kilo for mye hist og her. Og at han finner meg.
Gi meg noen år, så lemper jeg litt på kravene og finner meg en mann uten hår på hodet og skog på brystet, som har et verdisyn og humor som passer som hånd i hanske med min..!