Det er nå, når kvelden egentlig ikke er over, men jeg er trøtt og sliten, at jeg savner en mest.
En å krype inn i armkroken til, og kose med eller elske med til det er på tide å sove litt...
Når savner du noen mest?
Når jeg ligger under teppet i sofaen og ser film, ellers savner jeg veldig det å legge meg med noen/våkne opp med den samme :/
Nå :-)
Lengter stadig etter Paddine.
Når jeg har vært ute og reist med fly, og jeg endelig har bykset den store kofferten av rullebåndet, og tulser mot utgangen. På veien ut ser jeg "alle" andre blir møtt med åpne armer og et smil av en eller flere av sine nære og kjære.... mens jeg tusler alene mot flyplassen og tenker for meg selv at jeg håper det ikke er for kaldt i leiligheten, eller at blomstene har dødd mens jeg var borte...
Som Kiara sier + i ferier. Og når jeg henger på forumet og leser om små peniser og store mus....
Som deg @ TS, spesielt om lørdagskvelden/ søndagskvelden, og de kveldene det er ekstra kaldt, og varme sommerkvelder... ja, og høytider også og når jeg sitter og ser noen danse tett omslynget av den de er glad i ...
Savne mest aldri.
Hele tiden.
Det mest innlysende er vel når man har det litt vanskelig men jeg vil også si når man har de gode opplevelsene for de blir helt klart bedre når man har noen å dele dem med. Det er ikke så artig å gjøre ting når man ikke har noen å dele gleden med
For eksempel nå!
Når jeg spiser middag. Både aleine og med barna. Merkelig nok, for jeg er veldig lite opptatt av mat.
Og i en lang rekke andre situasjoner, definitivt.
Når jeg skal krype til køys.. Da savner jeg en varm kropp, en rytmisk pust, ja til og med snorking som sier at han er min og vil være min i morgen og ...
Sånne teite dager som 17. mai, f eks. Da mine jenter var små synes jeg det var helt jævlig å stå alene og heie på den eldste i toget mens den andre satt i vogna... Med alle de lykkelige familiene rundt meg. Så fant jeg mannen i mitt liv og 17. mai ble hyggelig. Så finner denne mannen ut etter 15 år ut at han ikke er min lenger og disse dumme dagene som 17. mai ble triste igjen...
Ellers, som dere skriver over; høytid, ferier, helger... Om kvelden.
Men, jeg trives godt i mitt eget selskap og det er jeg glad for! Kjeder meg aldri. Leser, styrer rundt med alltid et eller annet prosjekt.
Det å dele sorger OG gleder. Men da har jeg søsken og venner jeg ringer og deler med. Jeg MÅ dele! Som f eks da vi var i Ekebergparken. Min følgesvenn fikk en telefon da vi stod foran den skulpturen som er laget i marmor, med et stort kvinneansikt. Sett den? Jeg oppdaget at når man går foran den, fra side til side så snur ansiktet, som er skåret innover i stenen, seg mot deg! Jeg bare MÅTTE dele!! Tok tak i de nærmeste; SE! Kom hit, ser du? Når du går bortover..ja, kom hitover, ser du?? Osv... Grep fatt i fire par som gikk forbi før telefonen var over...hehe
En varm og god skulder...også nå går det mot kalde kvelder...
@No date: uffda. Det var vondt å lese.
Husk at vi er alle forskjellige...