Hvordan opplever dere å dra lasset alene? Noen ganger så tror jeg at jeg hadde hatt det bedre med enn mindre leilighet. Enn et stort hus med div å gjøre både ute og inne. Hytte har jeg bygd meg og,,
Alltid noe å gjøre, både her og der. Dette hadde jo vært helt topp om vi hadde vært to som hadde interesse for dette.
Men nå kjenner jeg bare at jeg er drittlei og sliten (utbrent) av alt sammen. Sykemeldt og vondter her og der, og alt blir et ork, ikke får jeg trent heller.
Har to barn halve tiden,,,
Lurer på hvordan folk fikser alt dette og trives med det jeg,, Hvis de ikke har mor eller far eller andre som skyver på rundt omkring :)??
Jakten på en partner har heller ikke gjort det noe bedre, det tar masse krefter når man blir engasjert, og her hvor jeg bor , er det nesten alltid snakk om avstander :/
Å selge det jeg har bygd meg opp bit for bit sitter langt inne, og mulig er det heller ikke noe som ville gjort noe særlig forskjell. At jeg bare innbiller meg det .
Jeg er nok litt utslitt etter for mange prosjekter, så terskelen er lav for tiden.
Men hvordan er det med dere andre ? Er det noen som kjenner seg litt igjen ? Eller går dere bare rundt som noen roboter og maskiner , og er glad og fornøyd ?
Når det gjelder det økonomiske, er det vel også en stor fordel å være to :P
Eller har dere arvet :P?